Gjest Gjest Skrevet 4. november 2006 #1 Skrevet 4. november 2006 Hvor normalt er det å gå til psykolog? Jeg gjør ikke det nå, men legen sa at jeg burde det. Hvordan ser andre folk på de som går til psykolog? Er de som går til psykolog unormale og ikke helt frisk i hodet? Eller kan det være normale, vellykkede og velutdannende personer også? Jeg tror behovet mitt er bare å få noen å snakke med som ikke fordømmer hva jeg sier.
Gjest Catwoman Skrevet 4. november 2006 #2 Skrevet 4. november 2006 En som går til psykolog gjør det fordi han trenger noen å snakke med om vanskelige ting. Det er alle typer mennesker. Man trenger ikke være spesielt syk, men ha ting som er litt vanskelige i livet sitt. Noen er selvfølgleig også veldig syke. Det er vel mange forskjelige oppfatninger om folk som går til psykolog - det er vel fremdeles noe tabubelagt for noen, desverre. Men samfunnet er i ferd med å bli mer åpne om dette.
Gjest niomi Skrevet 4. november 2006 #3 Skrevet 4. november 2006 Det er mange normale, vellykkede og ikke minst velutdannede mennesker som går til psykolog. Hvorfor skal det være verre å få behandlet psyken enn en somatisk skade? Og hvis du ikke hvil, så trenger du jo ikke å fortelle det til gud og hvermann. Det er jo en privatsak, og opptil deg hvem som får vite... Hør på legen din, du, og få litt jelp til å sortere tankene dine. Bedre å få hjelp når man er i stand til å ta imot den, enn når det har gått så langt at man må innlegges...
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2006 #4 Skrevet 4. november 2006 Jeg går ikke til psykolog, men har tenkt litt på det pga ting jeg har opplevd som henger litt for mye igjen. Ser ikke på folk som går til psykolog som noe gale! Det er virkelig blitt mye mer vanlig i vårt samfunn å søke hjelp, det er ikke noe tabu tema. Ser ikke det galne i at en person trenger hjelp fra en fagperson. Akkurat det som foregår inn i oss har vi ikke alltid kontrollen på. Synst du skal høre på legen din jeg
Gjest StoreSky Skrevet 4. november 2006 #5 Skrevet 4. november 2006 Jeg går til psykolog, kjenner mange som har gått eller går. Kjenner flere som har vært lagt inn for mindre perioder. Hva andre tenker om det så driter jeg i det!! Det er bra for meg (og for de som jeg kjenner) så da så! Jeg har ikke møtt noe spesielt negativt om det, mer forståelse for at jeg faktisk er syk og sliter med livet mitt. Og jeg har vært helt åpen om det, forteller det like naturlig som at jeg går til frisøren.
Tristessa Skrevet 4. november 2006 #6 Skrevet 4. november 2006 Hvis du er redd for å fremstå som mindre vellykket fordi du går til psykolog, foreslår jeg at du driter i hva andre måtte mene om det. Enkelt og greit.
Donpedro Skrevet 4. november 2006 #7 Skrevet 4. november 2006 Den personen jeg kjenner som går til psyklog, er jeg veldig glad for at gjør det. Personen trenger hjelp ut over det vi nærmeste klarer å gi. Så jeg er ene og alene glad for at personen går til psykolog, på dennes vegne.
Gjest Sativa Skrevet 4. november 2006 #8 Skrevet 4. november 2006 Hvordan ser du selv på folk som går til psykolog da? Det kan jo virke som du sitter inne med en og annen fordom selv vil jeg si. Jeg kjenner mange som går til psykolog, og som har gjort det for for eksempel å jobbe seg igjennom en vanskelig periode i livet. Ingen av dem jeg kjenner er syke i hodene sine. I tillegg vet jeg om flere som burde gått til psykolog som ikke gjør det. Synes ikke du skal bry deg om det jeg. Er du flau over det, så ikke si det til noen da. Du kommer sikkert ikke til å ville prate så mye om det uansett, for det er ganske slitsomt og tungt å gå slik i terapi.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2006 #9 Skrevet 4. november 2006 Det jo altfor mange som ønsker å gå til psykolog i forhold til antall behandlere, så det er nå idag ikke uvanlig. Men jeg synes jo man ikke trenger å buse ut med det til alle og enhver. Man tar jo opp veldig personlige ting hos en terapeut, og årsaken til at man trenger hjelp er også veldig personlig og privat. Jeg ville derfor ikke sagt til alle og enhver at jeg skulle til psykolog, lett at folk begynner å tenke veldig rundt dette, og kanskje blir altfor varsomme i sin omgang med deg. Tror det er mange som sier at de skal til feks fysioterapeut i stedet for å si at de skal til psykolog hvis de må gå fra jobben feks.
aline Skrevet 4. november 2006 #10 Skrevet 4. november 2006 har gått i terapi med psykologer selv, noe mange rundt meg vet om, har aldri følt at noen har sett på meg som syk eller svak eller dårligere en dem pga det. hadde det ikke vært for de enorme ventelistene (som jo viser litt til at det faktisk er ganske stor mengde mennesker som går til psykolog idag), så hadde jeg vært i terapi en ny runde nå også, men orker ikke jobben med det akkurat nå. har du fordommer selv? det slo ikke meg engang, at folk kunne tenke nedsettende om meg pga det, så jeg har vært åpen og ærlig med det.
Gjest Gjesta Skrevet 4. november 2006 #11 Skrevet 4. november 2006 Man trenger ikke være veldig syk eller "gal" for å gå til psykolog. Jeg tror ikke det er så tabubelagt lenger og de aller fleste av oss vil oppleve en eller flere ganger i livet at det å gå til samtale hos en fagperson vil være til hjelp og nytte. Også velutdannete, vellykkede og "normale" mennesker. Det er ikke primært "gale" mennesker som går til psykolog og husk også på at ALLE har sitt å stri med, ALLE har sine spøkelser. At du erkjenner behovet for å gjøre noe med dine, vil kunne være med på å øke din livskvalitet og å ta oppgjør og legge bak deg/forsone deg med ting du sliter med. Mange får dekket dette behovet ved å snakke med venner og/eller familie, men jeg tror ofte det kan være mer til hjelp å snakke fritt og åpent med et menneske som står utenfor, et menneske du ikke skal forholde deg til i andre sammenhenger, og et menneske du vet har taushetsplikt og en viss fagbakgrunn. Håper du finner deg en psykolog du får bra kjemi med og som kan hjelpe deg videre!
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2006 #12 Skrevet 4. november 2006 Da jeg ble skilt pratet jeg en del ganger med en bekjent som er psykiater i en slags "behandlings-setting". Det hjalp meg utrolig mye! Og jeg vet at føler jeg behov for det så kommer jeg til å gjøre det igjen. Jeg er sterk, oppegående, i en ledende stilling. Jeg går til legen om jeg har brukket beinet, hvorfor skal jeg ikke få faghjelp også til psykiske ting? I en verden hvor ting går stadig fortere rundt, med stadig flere og høyere krav til hver enkelt, er det ikke så rart at bruken av psykisk hjelp er økende. Og mitt møte med psykiateren imponerte meg stort! Psykiateren sa ikke mye, men ba meg fortelle og kom med små innstikk og kommentarer som fikk meg til å selv se ting på en ny måte - fikk meg til å gå litt ut av rammen og se meg selv og mitt litt utenfra og på en ny måte. Ble ganske fasinert av det hele jeg, og kunne godt tenkt meg å gjort det mer bare for å lære meg selv bedre å kjenne. Hva andre måtte tro eller mene om at jeg har gått til psykiater? Det gir jeg egentlig blaffen i - det hjalp meg mye når jeg trengte det! Psykologi/psykiatri er et hjelpemiddel på samme måte som annet innen helsevesenet og sier din lege han tror du kan få hjelp der bør du prøve det! Og du trenger ikke fortelle det til flere enn du ønsker hvis du er engstelig for hva andre måtte mene og tro.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2006 #13 Skrevet 4. november 2006 En som velger å gå til psykolog eller annen terapi er i mine øyne løsningsorientert og sterk. Ser virkelig ikke noe negativt i det. Klart noen sliter mer enn andre, og det er jo gjerne relativt personlige greier som ligger bak, så jeg ville vel ikke fortalt alle og enhver at jeg gikk til psykolog, rett og slett fordi noen kanskje blir veldig nysgjerrige... Men som sagt, i prinsippet ser jeg bare på det som en styrke at man ønsker å ta tak i ting som er vanskelige.
Gjest Tuppelure Skrevet 5. november 2006 #14 Skrevet 5. november 2006 Helt enig med siste gjest! Og legger til at man i tillegg har selvinnsikt nok til å innse at et problem er for stort eller for komplekst til at man klarer å løse det på egen hånd. Man innser sine egne begrensninger, rett og slett, og det er en bra ting. Sagt på en annen måte: Når bilen streiker, så ringer man til mekaniker eller verksted. Når man selv sliter, så finnes det også kompetent hjelp å få. Hvorfor skal man være snillere mot bilen sin enn man er mot seg selv? Og ja, jeg har gått til psykolog selv, i forbindelse med en akutt, trasig situasjon. Det hjalp meg veldig!
Ciara Skrevet 5. november 2006 #15 Skrevet 5. november 2006 Om folk som går til psykolog tenker jeg at de er høyst normale mennesker som trenger hjelp til å bearbeide noe. Og jeg tenker at det står respekt av at mennesker vil ordne opp i livene sine - at man er tøff nok til å innse at man trenger hjelp og vil gjøre noe med problemene man har. Mao: Jeg tenker ingenting negativt, jeg synes det er flott at du vil ta i mot hjelpen du trenger ...og om noen ser ned på deg fordi du går til psykolog, er de ikke mye å samle på uansett. I forskjellige faser av livet kunne de fleste ha godt av en profesjonell å snakke med, og folk som ikke skjønner dette ville jeg ikke ønsket kontakt med. Lykke til
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå