Gjest Gjest Skrevet 3. november 2006 #1 Skrevet 3. november 2006 Jeg føler meg presset til å gjøre noe jeg ikke vet om jeg vil. Først tok han det opp, at han ville, så sa jeg nei. Han maste en stund, før han ga seg. Senere tok jeg det opp, at jeg ville, noe lignende, ikke det samme. Han likte det, men så gikk alt så fort. Jeg hadde tenkt at vi skulle vente et par uker, tenke og snakke om det. Men han vil gjøre det nå, om et par dager, han har tilogmed fått det til å bli det han ville først, ikke det jeg ville. Når jeg sier at det går for fort, at jeg vil vente og at jeg vil gjøre det jeg ville, ikke det han ville, sier han bare okay, at det er helt greit, og så sier han at vi gjør det han ville om et par dager :klø: Han sier en ting og mener en annen. Jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til. Hvorfor skal vi gjøre det på hans måte når jeg har sagt at jeg vil på min måte. Jeg har tilogmed forklart at det er ikke noe jeg hopper ut i, at det faktisk ikke er noe hverdagslig for meg, selv om han syns at det ikke er noe som trengs å tenkes over. Det er som om han bare sier; jaja, vi gjør som du vil, bare for å få meg til å slutte å spørre, han ignorerer det jeg vil Det hjelper jo ikke å si hva jeg vil, det går bare inn et øre og ut et annet på ham. Nå føler jeg et enormt press på å gjennomføre det, jeg føler sterkt at jeg ikke kan trekke meg, selv om han sier at jeg kan. Det er det samme faktisk, han sier jeg kan trekke meg, men alt annet tyder på at jeg ikke kan trekke meg... jeg vet ikke hvordan han vil reagere om jeg trekker meg fordi han gleder seg sånn.
Gjest Pet Skrevet 3. november 2006 #2 Skrevet 3. november 2006 Er det analsex det mases om igjen, nå, da.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2006 #3 Skrevet 3. november 2006 En ting til... Føler at jeg bare må gjennomføre det, ikke tenke så mye på det, prøve å gjøre det beste ut av det.... :icon_neutral:
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2006 #4 Skrevet 3. november 2006 Er det analsex det mases om igjen, nå, da. ← nei, det er jo ikke noe problem.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2006 #5 Skrevet 3. november 2006 Uansett hva dette gjelder. Det er til syvende og sist du som skal leve med deg selv og dine avgjørelser. Ikke la deg presse. Vær tro mot deg selv. Jeg ville trukket meg uten å blunke. Til og med om det betød å ende forholdet. Han virker ikke spesielt sensitiv overfor dine følelser og sammen med sånne mennesker blir det veldig viktig å sette sine egne følelser først. Du vil bare angre om du lar deg presse inn i noe du ikke er 100% sikker på.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2006 #6 Skrevet 3. november 2006 Men han har allerede involvert andre i det, så det blir ikke bare han som blir "skuffet".
Gjest Norwegian Blue Skrevet 3. november 2006 #7 Skrevet 3. november 2006 Vil du ikke, så ikke gjør det. Siden du ikke sier hva det gjelder må jeg bare gjette meg fram, og jeg kan tenkte ut ganske mye seksuelle ting som jeg ville likt å vært med på. Presser du deg selv til å gjøre noe du virkelig ikke er klar for bare for å glede ham, blir det neppe en fin opplevelse for noen av dere... (F.eks. Er det flere en dere to involvert i dette? I såfall ville jeg satt foten ned ganske bestemt hvis jeg ikke var klar.)
Gjest Norwegian Blue Skrevet 3. november 2006 #8 Skrevet 3. november 2006 Men han har allerede involvert andre i det, så det blir ikke bare han som blir "skuffet". Er du ikke klar, så er du ikke klar. Blir han skuffa eller sur er han ikke noe å samle på.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2006 #9 Skrevet 3. november 2006 Men han har allerede involvert andre i det, så det blir ikke bare han som blir "skuffet". ← Dersom du skal gå gjennom livet og ofre deg for andre blir det din begravelse ingen andres. Lykke til med avgjørelsen din. (Høres ut som den alt er tatt?)
aline Skrevet 3. november 2006 #10 Skrevet 3. november 2006 Men han har allerede involvert andre i det, så det blir ikke bare han som blir "skuffet". ← vet du, DET er ikke en god grunn for at du skal gå over grenser du ikke ønsker å gå over!! om jeg var deg, ville jeg satt meg ned og tatt en VELDIG alvorlig prat med ham!! forklart i klartekst at dersom det noensinne skulle være den minste lille sjanse for at du skulle være med på noe som engang lignet det han vil, så er han faktisk nødt til å la DEG styre når og i hvilket tempo! og om han ikke er interessert i det, så er det hans problem både at han selv og de han allerede har involvert blir skuffet, ikke ditt! ikke føl deg sær eller teit, man presser ikke folk inn i noe de ikke vil! man kan be om ting, man kan snakke om ting og kanskje man etterhvert kan prøve ut ting partneren tenner på, men dette er KUN dersom det er noe man selv finner ut at man vil prøve, NÅR man selv føler det passer. si klart ifra, ikke la ham snakke det vekk, prøver han på det så forklar ham at du føler han ikke tar deg alvorlig. og begynner han så med at han har involvert andre allerede, se han rett i øynene og fortell ham at det er hans problem siden han VET hva du mener dersom han har giddet å høre på deg. ikke gjør noe du ikke vil.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2006 #11 Skrevet 4. november 2006 Kom meg unna! ...føler jeg er kvitt en anspenthet jeg har hatt de siste dagene. Nå er jeg bare avslappet og glad for at jeg ikke gjorde det. :icon_smile:
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå