Om å haike

[Livets datter]

Hva er det som gjør at mennesker TØR å haike med fremmede? Jeg ser spesielt at dette skjer på vei hjem fra byen. Unge jenter i skjørt slenger tommelen ut i hytt og pine i håp om at noen snille fremmede kan kjøre dem hjem.

Er ikke dette å gamble med livet sitt? Jeg så ett annet innlegg her fra ei som var redd for å ta taxi alene, men det blir jo ingenting sammenlignet med å haike...

Er det noen som har positive/negative erfaringer fra haiketurer, og/eller synspunkter på dette?

[Gjest Chica]

Aldri i verden! Men jeg tar taxi alene, ser ikke på det så veldig skummelt her i lille trygge Trondheim.

[Gjest Hvitveis]

Jeg har haika i hele mitt liv og det kommer jeg til å fortsette med - enda jeg har hatt et par-tre ubehagelig episoder (særlig i Sverige - av det konkludrere jeg med at svenske menn er de mest ensomme som fins).

Jeg har haika over hele Europa, overnatta i slott i Danmark og gammel bygård i Paris; jeg har fått jobb i Athen fordi jeg haika og sette småbyer og truffet folk jeg ellers aldri ville sett og møtt. Men - jeg oppfører meg voksent, kler meg fornuftig og den eneste gangen jeg har vært nødt til å hoppe av en bil i fart så var det fordi jeg selv satte meg inn i en bil jeg visste jeg ikke skulle ha sett meg inn i.

Haiking er supert!

[Gjest Anonymous]

Jeg brukte å haike til og fra videregående før hele tiden Men plassen jeg er fra, er ikke så stor, så det var ikke så forferdelig farlig. Sjøl om det var E6 som går hjemmefra og til skolen... Men men. Pytt sann. En gang haika jeg med en trailer til Tromsø. Der var det 2 menn med. Men det gikk så bra atte!

[Megan]

Jeg har haiket noen ganger (noen ganger for å komme meg hjem fra fest)- menn aldri når jeg er alene, og alltid med en gutt (øhm, høres litt feil ut at jeg haiker hjem med gutt fra fest...ikke slik å forstå altså!). Har ikke haiket i de større byene, og er selvsagt forsiktige med hvilke biler jeg setter meg inn i. Ville aldri haike aleine, og selvsagt aldri aleine om natta!

Ei venninne av meg haiket aleine i utkanten av London for nesten 2 år siden, og selv om paret (mann og dame) som plukket henne opp hadde virket koselige hadde mannen begynt å klå på henne, og da hun prøvde å komme seg ut hadde han holdt henne fast- da hun fikk op døra hadde han dytta henne ut (i litt fart). Dama som var med hadde visst ikke gjort noe... Venninna mi kom unna det med en del skrubbsår og skrekken, og hun har sagt at hun uansett aldri mer skal haike.

Så haiking kan være veldig skummelt det, og man kan aldri være for forsiktig. Finnes så utrolig mange skrudde folk der ute.

[Gjest Kinga]

Tja, haiker ihvertfall ikke alene. Men sammen med andre føles det tryggere. Det skjer sjeldnere enn hvert skuddår.

Når det gjelder å ta taxi alene, er heller ikke jeg så glad i det. For mange år siden tok jeg taxi hjem fra jobb sent om natten - fullstendig edru. Satt i forsetet og pratet med sjåføren. Etter endt tur, la han hånden på låret mitt, strøk opp og ned og spurte om han ikke fikk bli med inn en liten tur.

Groteskt hvor frekke enkelte får seg til å være. Jeg plukket vekk hånden hans, sa nei, og kom meg ut av bilen. Hadde jeg opplevd dette i dag, hadde jeg ikke tatt det så pent.

Etter dette setter jeg meg alltid i baksetet i taxi'en og prater aldri med sjåføren annet enn enstavelses-svar på tiltale. Ofte bestiller jeg kvinnelig sjåfør. Jeg er sikkert en sur taxi-kunde for enkelte pratsomme sjåfører.

Vibeke

[Gjest Duchess]

Jeg anser det som galskap å haike, så nei det gjør jeg ikke, har aldri gjort det og kommer ALDRI til å gjøre det.

[Gjest Anonymous]

 Ofte bestiller jeg kvinnelig sjåfør

Og så er man nesten helt sikker på å få en sjøfør fra furet værbitt

[Madison]

næh, haiker ikke.

Tør ikke det, så kommer heller aldri til å gjøre det.

Hvorfor oppsøke en sånn risiko.

Men taxi tar jeg, oslo taxi er ganske safe da.

såpass med sjanser må jeg ta

[Arwen]

Har haiket en gang, midt på dagen fra Nesodden til Oslo. Vi var tre stykker som ikke rakk båten. Kommer aldri til å haike igjen.

[Pip]

Haiking er skummelt!! Enig med deg, Livets datter - kan man oppleve ekle ting i taxi, kan man jo bare tenke seg hvor mange gærninger som kan finne på å ta opp haikere...!

Vi haika et par ganger i mine 'yngre dager', hjemme på 'bygda'. Nå vi skulle hjem eller til kirka (!). Men vi var da flere venninner sammen, og haika utelukkende med kvinner... Men jeg vil ikke anbefale haiking, og hadde ALDRI haika alene! Aldri!

[Linemor]

Jeg ha rhaiket en gang, sammen med noen venninner. vi hadde vært på fest ved et vann, og hadde ingen til og hente oss dagen etter. vi haiket ikke hjem på kvelden når vi var fulle, men på formiddagen etterpå. vi haiket med en enslig dame.

Jeg har ikke lyst til og haike igjen, selvom det gikk bra da. jeg skjønner ikke at folk tørr og ta med haikere heller jeg da

[Elefantina]

Haiket en del da jeg var yngre. Jeg kommer fra et lite sted der det liksom ikke er så farlig. Gjør det ikke nå som jeg har flyttet til byen. Som om det ikke finnes nok av galninger på bygda også...

Har forresten en større terskel for å ta opp haikere enn å haike selv. Det må i tilfelle være noen jeg kjenner, eller kanskje ei enslig jente. Det er liksom ikke så lett å planlegge at "I dag skal jeg ta opp en enslig jentehaiker og voldta og drepe henne", som å tenke at "I dag tar jeg med meg kniven på haiketur og håper på å bli plukket opp av en enslig dame".

[Gjest Donna]

Nei - har ikke haiket - og tør ikke å gjøre det , tar heller ikke opp haikere.. Man vet ALDRI hvem man havner borti...

(ser ikke på det å få skyss med personer man kjenner som haiking, det har jeg gjort ...)

[Lilly]

Haiket mye da jeg var yngre, men aldri alene. Haiker aldri nå.

Det gikk stort sett greit men hadde en ubehagelig opllevelse. jeg tror nok ikke de egentlig hadde planer om å gjøre oss noe, ville nok heller bare skremme oss og det lykkes de vel egentlig med

Som flere andre her våger jeg heller ikke å ta opp haikere. man vet aldri hva slags mennesker det er man plukker opp. De fleste er nok snille og greie, men man vet aldri. Da jeg haiket selv bestemte jeg meg for at når jeg fikk lappen skulle jeg alltid stoppe for haikere. Hehe, har nok ikke holdt det løftet nei

[anett2]

Nei,jeg haiker ikke :o

Synes vel at det å haike er å gamle litt med livet , man vet ikke hvem man sitter på med, hva de vil og hvor stabile de er. Så jeg synes på en måte det er å be om utrygghet!

Ikke tar jeg opp haikere heller, det er kanskje en som haiker og når man stopper bilen så propper de frem!

Kanskje jeg har sett for mye på film

[Tusenfryd]

Jeg haiket mye i min ungdom. Når det var lenge å vente på bussen - når det var kaldt og det ikke gikk noen buss etc. Vi hadde vel en idé om at det kunne være farlig, så vi spurte alltid den som stoppet hvor han/hun skulle først. Det hendte også at noen gjemte seg i grøfta, for å å poppe frem som anett2 sier. Fem stykker får jo ikke haik...

På denne tiden tok man buss eller man syklet - avstander jeg aldri hadde gidde å sykle i dag. Man tålte å vente en halvtime på en buss. Tidene var rett og slett annerledes.

I dag haiker jeg naturligvis ikke, jeg tar taxi når jeg ikke gidder å vente på bussen, og jeg går sjelden alene hjem om natten.

[Kosepia]

Jeg lærte av mammaen min at jeg aldri måtte haike! Og som den snille piken jeg er så har jeg faktisk aldri gjort det!

Har vel fått servert så mange skrekkhistorier at det har skremt meg fra å haike. :o

Også kommer jeg aldri til å ta opp haikere heller, når jeg en gang får lappen. Tenk, 21 og enda ikke lappen

Man vet jo aldri hva man kan møte på...

Tusenfryd: bare mååå få lov å si at den avataren din er kjempeskjønn.

[Livets datter]

Tenk, 21 og enda ikke lappen  

(Min venninde er 29, og har heller ikke lappen)

[Arwen]

og jeg er 23 og skal starte med kjøretimer i løpet av sommeren/høsten