Noen her som har flyttet utenlands?

[Gjest _Leela_]

Jeg synes man lærer masse av å flytte utenlands. Plutselig er enkle ting som å åpne konto, ordne med lege/tannlege, husleiekontrakter og slikt store utfordringer.

Språk kan også være en utfordring, selvsagt en fordel å kunne språket eller iallefall ha en bakgrunn slik at ting blir litt enklere. For er mye å sette seg inn i med ny jobb (som det var for min del) og et nytt språk. Var og er nok ennå ikke flytende i språket, men det går relativt greit og folk er veldig behjelpelige når du iallefall prøver å snakke språket deres. Og som flere har nevnt her er det vel akkurat når det kommer til humor og morsomheter at jeg av og til føler meg litt utenfor.

Men alt i alt ville jeg nok ikke vært foruten utenlandsoppholdet mitt, elsker den her byen, lært masse om meg selv og blitt litt tøffere, men er nok klar for å flytte hjemover igjen etterhvert.

Kan også nevne at det er litt tøft å sitte her nede når det er sykdom ol ting blant familie og venner i Norge, da skulle man jo så gjerne vært så mye nærmere de.

[Amadea]

Hei!

Jeg har bodd i Spania naa i fire aar. Jeg har ogsaa studert i England et aar. Det er baade positive og negative sider ved lengre opphold / flytte til utlandet.

Det mest positive, generelt sett, er at du laerer mye om deg selv og at du blir flink i det lokale spraaket.

Det mest negative er at du er langt fra familie og gode venner i Norge.

Jeg synes folk jeg har mött her er veldig imötekommende, nyskjerrige, varme og forstaaelsesfulle med henysn paa spraaket. Men dessverre har jeg ikke faatt noen veldig naere venner her... Jeg tror det er fordi vi har litt annerledes vaner. Jeg vil gjerne ha folk paa besök og drikke rödvin, spise popcorn, skravle eller se paa TV / film etc. Men det maa liksom vaere middag og det hele hvis kan inviterer noen hjem, ellers blir det bytur...

De sosiale rettighetene her (og de fleste andre steder ) er ogsaa laaaaangt etter Norge. Jeg kan f.eks nevne at her er det 16 ukers mammaperm. Og to dager til mannen (skal visst utvides til én uke). Ingen egenmeldinger, og fri med syke barn kan man bare drömme om. Jeg ser for meg at dette kan bli en utfordring i fremtiden.

Aa finne en relevant jobb gikk veldig bra (tror jeg hadde litt flaks). Men man skal ikke undervurdere den höye arbeidsledigheten og de lange dagene i Spania (i Frankrike er arbeidsdagen kortere forresten).

Jeg synes ogsaa det er litt slitsomt at svigerfamilien skal legge seg oppi alt (selvom jeg har blitt veldig glade i de altsaa). Akkurat der merker jeg endel kulturelle forskjeller. Med kollegaer og venner merker jeg mindre til kulturelle forskjeller. Vi har jo endel felles referensrammer grunnet globaliseringen. Men noen ganger skjönner jeg ikke hva det er de ler av / prater om altsaa! Det er jo ikke saa rart da (Barne TV etc som noen har nevnt tidligere her). En annen ting er at jeg har en tendens til aa bli litt mer opphisset enn andre av diverse "urettferdigheter"; det merkes nok godt at jeg kommer fra det sosialdemokratiske Norge

Naa har jeg skrevet endel negativt, men det er mye positivt ogsaa. Aapenheten, livet, klimaet, plazaene og arkitekturen, markedene, maten... osv, osv, osv.

Naa har jeg skrevet mye, men... hvis jeg skal summere opp saa tror jeg nok at jeg allerede hadde vaert hjemme i Norge hvis det ikke hadde vaert for min spanske kjaereste. Men man blir veldig patriotisk av aa bo utenlands altsaa. Ogsaa er det jo det der om at gresset alltid er grönnere paa den andre siden av gjerdet. Et lengre utenlandsopphold ville jeg uansett aldri ha vaert foruten! Du vokser paa det og faar utvidet horisonten.

Lykke til!

Endret 4. november 2006 av Amadea

[Latee]

Drar opp denne jeg, i håp om at det er noen flere her som har lyst til å svare!

[Gjest Tanita]

[Liskat]

Ja, dette var bra lesning, for til høsten regner jeg med å dra utenlands for å ta Mastergrad.

[Badlands]

Eg har budd i 4 land utanom Noreg, som barn/ungdom, og som studerande. To gonger flytta eg under oppveksten med familien. Til Amerika ein gong, og til eit midt/vest-europeisk land neste gongen - og heim til Noreg for eitt par år imellom kvart utanlandsopphald. Då eg byrja studere, valte eg sjølv å reise ut åleine, til eit aust-europeisk land ein gong, og seinare til eit anna vesteuropeisk land. Totalt har eg vore ute i 9 år.

Det med rotløyse kjenner eg meg godt igjen i, og vere usikker på kor ein høyrer til, og slikt. Så eg er sjeleglad for at eg no har fått ein jobb i Noreg, slik at eg kan byggje opp eit vanleg liv her.

Eg har nesten aldri lese aviser - følte ikkje at noko angikk meg, det som skjedde i Noreg var så fjernt frå meg, og dei landa eg budde i var jo heller ikkje "mine" land, berre noko midlertidig, så eg distanserte meg automatisk frå det. Men andre vil kanskje reagere heilt motsett, og engasjere seg nettopp meir, ikkje mindre.

Det kan vere vanskeleg med venner, å gi 100% i nye vennskap når du veit at det ikkje vil vare for alltid.

Og jo lenger ein er borte, desto vanskelegare blir det å kome heim - sånn praktisk. har du til dømes studert mange år i utlandet vil det dukke opp fristande jobbar der, for ein har godt nettverk, medan skal ein attende til Noreg må ein byrje heilt på nytt. Det var hardt å seie nei til doktorgradstilbod etter studiet i utlandet, til dømes, men eg visste at dersom eg sa ja til det, ville eg nok aldri komme heim. Eg valte heller å bli strøjobbdame og vaskekone i eit par år i Noreg til eg hadde fått områdd meg i jobbmarkedet for akademikarar men eg var på nippet til å reise ut permanent fleire gonger før det endeleg ordna seg med jobb her i landet...

Eg sakna ikkje Noreg så veldig mykje då eg var ute, dvs eg vart ein skikkeleg nasjonalromantikar, det er sant. Eg trur ikkje eg tenkte så mykje over Noreg, har alltid hatt venner som er frå det landet eg budde i, og gjekk aldri på internasjonale skuler el.l.

Hm - ikkje meiningen å høyrest så negativ ut Det var jo flotte opplevelsar, i kvart land, som eg ikkje vil vere forutan. Ein må berre vete at alt går på bekostning av noko, det er ikkje slik at ein nødvendigvis opplever MEIR som reisande. Trur mine venninner som knapt har vore utanfor bygrensa har hatt eit minst like rikt liv som eg. Sjølv om eg kan mange språk no

Men det er så mykje spanande å oppleve ute i verden!

Eg ville rå alle som vil til å reise ut. Men samstundes ville eg passa på dette:

-hald kontakten med heimlandet, vennene, studiestaden, ikkje meld deg ut av Noreg.

-skal du reise med små barn, følg godt med dei, det er ikkje lett for barn/unge å byrje på nye skular heile tida, med nye språk, og heilt nye måtar å gjere ting på.