Bortskjemte apekatter!

[Gjest Fantus]

Overhørte en samtale på bussen i går og ble litt tankefull...

En mor satt og snakka i telefonen til en venninne(?) om sin sønn som gikk på vgs. Moren beklaget seg over at hun hadde vært nødt til å gi guttungen 300 kroner som han skulle betale inn på skolen for Operasjon Dagsverk (OD). Guttungen hadde tydligvis bare ligget å dratt seg hjemme hele OD-dagen, men moren ga ham penger så han skulle slippe å få anmerkning for skulk.

Snakk om å sy puter under armene på en nesten voksen gutt!

Hadde det vært min unge som ikke hadde klart å skaffe seg en jobb til OD-dagen hadde jeg krevd at han enten gjorde en skikkelig jobb hjemme (vaska hele huset, pussa vinduer eller noe sånnt) eller at han dro på skolen den dagen. Alle skoler skal ha et opplegg for de elevene som ikke vil/kan jobbe på OD-dagen sånn at de ikke får fravær og anmerkninger. Og hvis min unge var så sløv at han kom i etterkant og sa at han hadde glemt OD-dagen og derfor trengte penger for å slippe å få anmerkning på skolen hadde jeg sagt at han fikk ta konsekvensene av å være så glemsk selv. Eneste måten å lære på for så store unger mener jeg.

Hva syns dere andre? Ville dere gitt penger for at ungen deres skulle slippe å få en anmerkning på skolen eller ville dere sagt at de fikk ordne opp selv og ta konsekvensen av sin egen sløvhet?

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Jeg var selv en slask ODdagen i min tid men betalte da jaggu med mine egne penger. Stakkars mamma

Endret 31. oktober 2006 av Ferskvannsblekksprut

[Ciara]

Enig med deg. Ser ikke vitsen med å betale for en ungdom som ligger på sofaen, for ikke å snakke om signaleffekten det gir.

[Far til 2]

Enig med dere alle.

Når en går på vidregående kan en ikke fraskrive seg ansvar av denne typen så lett (håper ikke jeg må bite i meg disse ordene den dagen mine barn blir like gamle ).

Jeg tror at vi med "akseptabel levestandard" har altfor lett for å kjøpe oss fri fra problemstillinger som oppstår uten at barna blir oppmerksomme på hva som kan aksepteres og hva som ikke kan aksepteres. Egentlig gjør vi barna en stor bjørnetjeneste ved å ikke kreve at de selv tar ansvar for slike ting som dette.

Edit:

Jeg så etterhvert underteksten, og tror dessverre at problemet ikke relaterer seg til mødre alene. Vi fedre har også lett for å la det skli ut altfor mye.

Endret 31. oktober 2006 av Far til 2

[Gjest Emera]

Når en går på vidregående kan en ikke fraskrive seg ansvar av denne typen så lett (håper ikke jeg må bite i meg disse ordene den dagen mine barn blir like gamle  ).

←

Akkurat det samme tenker jeg... Jeg er litt forsiktig med å uttale meg så sterkt når det gjelder oppdragelse av tenåringer, for det kan så absolutt slå tilbake på meg om noen år...

Men jeg er jo enig med folk her, man må kunne stille krav til såpass store barn.

[Gjest Tweek]

Jeg fikk skulk et år fordi jeg ikke hadde tjent penger.

Min feil, da må jeg gjør opp for meg.

Men har gjort noe de andre årene

[Gjest Fantus]

Edit:

Jeg så etterhvert underteksten, og tror dessverre at problemet ikke relaterer seg til mødre alene. Vi fedre har også lett for å la det skli ut altfor mye.

←

Hehe, ja... Jeg burde sikkert ha skrevet foreldre i underteksten og ikke bare mødre. Men da jeg overhørte samtalen fikk jeg litt assosiasjoner til det som har stått i avisene det siste året om mødre som omtrent blir med sønnene sine på jobbintervju....

[Caramba]

Jeg vet om en far som i desperasjon over at sønnens artium hang i en tynn tråd skrev hjemmeoppgaver og prosjektoppgaver for slasken. Hjalp ikke mye, tror ikke han klarte noen eksamener og nå driver han dank kombinert med litt deltidsjobbing.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har betalt for at ungene skal "jobbe" hjemme slike dager ... Jeg er en av disse dårlige mødrene dere snakker om.

Heldige dere som er så perfekte - hvor gamle er deres ungdommer? Og hvordan klarer dere å være så konsekvente i oppdragelsen?

Det måtte virkelig føltes bra å kunne slå seg selv på brystet og si at det verste en har gjort feil i barnas oppdragelse er å hatt syltetøy på brødskiven en gang da de var 5 år

[Gjest Bellatrix]

Ja, jeg har betalt for at ungene skal "jobbe" hjemme slike dager ... Jeg er en av disse dårlige mødrene dere snakker om.

Heldige dere som er så perfekte - hvor gamle er deres ungdommer? Og hvordan klarer dere å være så konsekvente i oppdragelsen?

Det måtte virkelig føltes bra å kunne slå seg selv på brystet og si at  det verste en har gjort feil i barnas oppdragelse er å hatt syltetøy på brødskiven en gang da de var 5 år 

←

Trådstarter snakker da ikke om de som får betalt for å hjelpe til hjemme, men om de som ikke gjør noenting.

Stebarna mine vil ikke være med på OD. Det er deres valg, men da får de da gjør det skolen setter dem til.

[Gjest Dingo]

Hehe, ja... Jeg burde sikkert ha skrevet foreldre i underteksten og ikke bare mødre. Men da jeg overhørte samtalen fikk jeg litt assosiasjoner til det som har stått i avisene det siste året om mødre som omtrent blir med sønnene sine på jobbintervju....

←

Det har jeg opplevd. Vi søkte etter ekstrahjelp, og da det ble kalt inn til jobbintervju møtte 17-åringen opp med mammaen sin. Og gjett hvem som stod for snakkinga Jo, mammaen selvfølgelig!

Trenger vel kanskje ikkenevne at gutten ikke fikk jobben, ( og ikke mammaen heller)

Endret 31. oktober 2006 av Dingo

[Gjest Bellatrix]

Det har jeg opplevd. Vi søkte etter ekstrahjelp, og da det ble kalt inn til jobbintervju møtte 17-åringen opp med mammaen sin. Og gjett hvem som stod for snakkinga   Jo, mammaen selvfølgelig!

Trenger vel kanskje ikkenevne at gutten ikke fikk jobben, ( og ikke mammaen heller)

←

[Gjest niomi]

Hallo, siste gjest - fantastisk at du betaler ungene for å sluntre unna. Supert!

Selv var jeg med pappa på jobb på OD alle årene jeg var i den alderen. Alternativet hadde vært å shine huset og lage middag eller å være på skolen. Hadde jeg skulket, men ikke villet ha fravær, måtte jeg tatt av mine kjære lommepneger, gitt. Og det er slik det skal være.

[Gjest Gjest]

Hallo, siste gjest - fantastisk at du betaler ungene for å sluntre unna. Supert!

Selv var jeg med pappa på jobb på OD alle årene jeg var i den alderen. Alternativet hadde vært å shine huset og lage middag eller å være på skolen. Hadde jeg skulket, men ikke villet ha fravær, måtte jeg tatt av mine kjære lommepneger, gitt. Og det er slik det skal være.

←

Så flott da !

[Gjest Fantus]

Ja, jeg har betalt for at ungene skal "jobbe" hjemme slike dager ... Jeg er en av disse dårlige mødrene dere snakker om.

Heldige dere som er så perfekte - hvor gamle er deres ungdommer? Og hvordan klarer dere å være så konsekvente i oppdragelsen?

Det måtte virkelig føltes bra å kunne slå seg selv på brystet og si at  det verste en har gjort feil i barnas oppdragelse er å hatt syltetøy på brødskiven en gang da de var 5 år 

←

Det er da helt ok å betale ungene for å jobbe hjemme på OD-dagen. Men da mener jeg de skal jobbe - gjøre et eller annet nyttig og ikke bare ligge på sofen og dra seg. Ellers så kan de gå på skolen å delta på opplegget der hvis de ikke vil jobbe på OD-dagen.

Og nei, jeg har ikke ungdom selv, har ikke barn engang. Og barneoppdragelse er sikkert masse prøving og feiling, ungene kommer jo ikke akkurat med bruksanvisning Men at foreldre betaler for at barna skal slippe en anmerkning mener jeg er å gjøre ungene en skikkelig bjørnetjeneste. Når skal ungene lære at alle valg de tar har konsekvenser da? Hvis foreldrene løser problemene for dem, mener jeg...

[brumma*]

Jeg lurer faktisk på hva som svirrer rundt i hodene til de foreldrene som betaler barna fordi de har skulket unna OD-dagen. Hvis de ikke vil jobbe er det ikke verre enn å være på skolen eller evt betale av sine egne lommepenger.

Det handler ikke om å være perfekt, men om å ikke sy puter under armene på ungene sine, og å ikke lære dem at de kan være giddeløse og late fordi mamma/pappa ordner opp uansett.

Jeg mener det er foreldrenes plikt å lære ungene sine å være selvstendige og ta ansvar for egne valg...

[Gjest Gjest]

Men jeg er jo enig med folk her, man må kunne stille krav til såpass store barn.

←

Dette gjelder for alle barn ikke bare "såpass store barn".

Lei av foreldre som bare er service-ytere for ungene sine, uten å stille krav til dem. (Kravene må selvfølgelig stå i stil til alderen)

En liten digresjon bare......og et sukk.....

[Gjest Gjest]

Du må gjerne bruke ironi, men det er ikke alle det biter på.

Jeg har gjort masse feil i oppdragelsen, og kommer garantert til å gjøre flere. Men akkurat å betale ungene for å sluntre unna kommer jeg nok aldri til å gjøre.

Greit hvis barna jobber hjemme. Men hvis de "jobber" hjemme, slik du skriver, så kommer de ikke til å få en krone av meg. Det er ikke snakk om å være snill forelder, det er snakk om at det byr meg personlig imot å lære opp ungene på den måten.

←

AMEN!

[Gjest olga]

Min tenåring jobbet hjemme på OD-dagen, han hadde fått en liste over hva han skulle gjøre og det var ganske mye men det ble gjort. Ikke noe slaraffenliv på han den dagen.

Vi foreldre gjør alle noen feil i løpet av de årene vi skal oppdra barna våre, ingen av oss er perfekte men det går an å prøve å sette grenser og prøve å gi ungene ansvar. Jeg kunne godt satt meg ned da min sønn var liten og si at jeg prøvde men det nytter ikke med den ungen og bare latt alt skli ut. Men jeg ga meg ikke så lett, med det resultat at jeg nå har en velfungerende og hyggelig ung gutt i huset.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har betalt for at ungene skal "jobbe" hjemme slike dager ... Jeg er en av disse dårlige mødrene dere snakker om.

Heldige dere som er så perfekte - hvor gamle er deres ungdommer? Og hvordan klarer dere å være så konsekvente i oppdragelsen?

Det måtte virkelig føltes bra å kunne slå seg selv på brystet og si at  det verste en har gjort feil i barnas oppdragelse er å hatt syltetøy på brødskiven en gang da de var 5 år 

←

Faktisk enig med deg. Jeg har også betalt for barna når de har vært hjemme. Dyr snømåking som tar en halvtime, men pytt pytt.

En skulle nesten tro at alle mødrene her inne er utdannet pedagoger, og jeg synes det er forfriskende at enkelte kan innrømme at de innimellom ikke er så konsekvent som man skulle være. Jeg er ingen supermamma det skal i hvertfall være sikker. Og da er det best å være gjest, for her kan man risikere at noen synes man burde vært meldt til barnevernet fordi man ikke gjør alt etter boka.