Gå til innhold

Når bare ene parten ønsker barn..


Fremhevede innlegg

Skrevet
Hvis du er 30, så har du tid til å vente et par år for hans skyld. Slutt å mase, gå til psykolog og få bearbeidet vonde opplevelser, så blir du klar. Kanskje han også trenger litt hjelp fra en psykolog?

Jeg vil tro han mener du er ustabil og ikke klar pga aborten, du har ikke lagt den bak deg. Jeg tror det er best for deg selv også å få lagt det bak deg, akseptere at slik ble det, og gå videre.

Du sier ikke noe om hvor gammel mannen er. Men han tenker nok at det ikke har noen hast, ettersom du bare er 30. La ham få litt tid på seg, ro deg ned...

Etter fylte 30 år blir det vanskeligere å bli gravid, det er større fare for komplikasjoner osv.

Jeg tror trådstarter må stikke fingeren i jorda og tenke seg godt om. Tror hun noen gang at denne mannen kommer til å bli klar for å få barn? Hvis hun venter et par-tre år nå, og så skal finne seg ny mann.. som man også skal vente et par år med før man er sikker på at det er riktig.. Hvor mange barn har man da tid til å få? Har trådstarter lyst til å bli mor når hun er 39?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Tror ikke det er så lurt å mase på han om det. Da vil han kanskje føle seg presset til å si ja selv om han egentlig ikke vil.

Hvis det skjer har du store muligheter til å bli alenemor til 3 om noen år..............

Skrevet
Enig i dette.

Antall barn man ønsker er så utrolig mye mer viktig enn hvilken mann man er sammen med. Hadde ikke hatt noen skrupler mot å dumpe en mann / dratt til Danmark for inseminasjon/ fått barn med en homofil venn e.l., så lenge det er snakk om en avklart situasjon for begge parter.

Risikoen for å angre på de barna man aldri fikk, er mye større enn risikoen for å savne mannen som aldri gav deg valget.

Er nå min mening... :sjenert:

"Risikoen for å angre på de barna man aldri fikk, er mye større enn risikoen for å savne mannen som aldri gav deg valget." godt sagt!

Gjest Madam Felle
Skrevet
Etter fylte 30 år blir det vanskeligere å bli gravid, det er større fare for komplikasjoner osv.

Jeg tror trådstarter må stikke fingeren i jorda og tenke seg godt om. Tror hun noen gang at denne mannen kommer til å bli klar for å få barn? Hvis hun venter et par-tre år nå, og så skal finne seg ny mann.. som man også skal vente et par år med før man er sikker på at det er riktig.. Hvor mange barn har man da tid til å få? Har trådstarter lyst til å bli mor når hun er 39?

Hun har jo to allerede, så mor er hun ;) Og derfor syns jeg faktisk hun fint kan vente litt, for det kan bli for mye for mannen med de to som allerede er der + en til.

Skrevet

Så da skal hun vente til barna er myndige og flyttet ut? Tror du hun fremdeles har mulighet til å bli gravid da?

Denne mannen bruker masse unnskyldninger i stedet for å bare si det som det er. Jeg hadde ikke tolerert det.

Gjest Gjest_sommerfugl_*
Skrevet

Ser det er mange som mener jeg ikke må mase på ham...føler igrunn ikke at jeg gjør det heller.. Har sagt til ham at jeg svært gjerne ønsker meg ett barn til..eller to. (Det er hans ønske) Har sagt at jeg ikke ønsker å vente mange år før jeg blir gravid.. Og tidligere snakket vi om å prøve å få det til slik at vi kankjse kunne få på omtrent den tiden da min yngste begynner på skole. hadde vært en flott mulighet til å få være hjemme i permisjon samtidig som tulla gikk i første klasse. Dette VAR han enig i.........Men ikke nå lenger. Når venner/familie spør om ikke vi skal ha små snart....da svarer han bare "joda...når tiden er inne"

Men for å være helt ærlig...så tror jeg ikke den tiden kommer for hans del.

Er sårt og tenke på det, men må vel bare innfinne meg i at sånn blir det.......

Gjest Gjest_nuwanda_*
Skrevet
Denne mannen bruker masse unnskyldninger i stedet for å bare si det som det er. Jeg hadde ikke tolerert det.

...eller han har sagt det slik som det er... men hun vil bare ikke høre.... Det vil i så fall ikke være første gangen i verdenshistorien at det skjer...

Skrevet
Ser det er mange som mener jeg ikke må mase på ham...føler igrunn ikke at jeg gjør det heller.. Har sagt til ham at jeg svært gjerne ønsker meg ett barn til..eller to. (Det er hans ønske) Har sagt at jeg ikke ønsker å vente mange år før jeg blir gravid.. Og tidligere snakket vi om å prøve å få det til slik at vi kankjse kunne få på omtrent den tiden da min yngste begynner på skole. hadde vært en flott mulighet til å få være hjemme i permisjon samtidig som tulla gikk i første klasse. Dette VAR han enig i.........Men ikke nå lenger. Når venner/familie spør om ikke vi skal ha små snart....da svarer han bare "joda...når tiden er inne"

Men for å være helt ærlig...så tror jeg ikke den tiden kommer for hans del.

Er sårt og tenke på det, men må vel bare innfinne meg i at sånn blir det.......

Har det skjedd noe spesielt som gjør at han har endret mening, evt. ønsker å vente litt lenger enn det han i utgangspunktet sa?

Skrevet
Har det skjedd noe spesielt som gjør at han har endret mening, evt. ønsker å vente litt lenger enn det han i utgangspunktet sa?

Nei..ingenting spesielt som har skjedd... hmm..økonomien har blitt bedre, vi har forlovet oss... og alt burde i grunn lagt til rette for å få en liten :tristbla:

Men han er FRYKTELIG usikker på babyer...tør knapt å holde en.... Men jeg har jo laaang erfaring, og ting kommer etterhvert jo...også for han selfølgelig.. Han ville blitt en super pappa..det er jeg sikker på!! Hadde han bare ønsket........................

Skrevet

Først og fremst må du og mannen din sette dere ned og snakke sammen om denne aborten. Å skjule tårer og unngå tema skaper bare spild mellom dere. Dette er noe dere må ha ordnet opp i før dere kan sette et nytt liv til verden. Gå i parterapi og snakk om det, hvis det gjør det enklere.

Når det gjelder regningen du har fått purring på, føler han muligens at livet dere deler ikke er så stabilt som det du føler. Snakk sammen om dette også.

Og i allefullefall, selvfølgelig må du vente til han er klar. At du er klar tidligere er klart tøfr for deg, men det er også tøft for han. Jeg synes han virker som en ansvarlig mann som ikke tar for lett på å sette et nytt liv til verden. Det synes jeg du skal være takknemlig for.

Men dere har åpenbart store kommunikasjonsproblemer. Og jeg tviler på at dere kan komme til en enighet, før dere har nøstet opp i de problemene dere allerede sliter med. Jeg vet med meg selv at jeg ville ikke fått barn med slike "konflikter" mellom meg og min partner.

Så med litt velvilje og pågangsmot, kan det være at på andre siden av problemene deres, når disse er løst, at han har veldig lyst til å bli pappa. Men dere må ha en åpen og ærlig tale mellom dere.

Lykke til

Skrevet
Først og fremst må du og mannen din sette dere ned og snakke sammen om denne aborten. Å skjule tårer og unngå tema skaper bare spild mellom dere.

Dette er jeg uenig i, se mine tidligere innlegg. Det skaper ikke splid å være litt forsiktig og ikke prate ting ihjel når situasjonen er slik den er nå. Det er ikke sant at alle problemer løses ved å prate om dem, mange ganger kan det føre til enda flere problemer, særlig hvis en er så grunnleggende uenig som dere er nå. Her må en gå varsom frem. Og alle har ikke behov for å snakke om en abort. Ikke alle får problemer etter en abort. Hvis mannen ikke har problemer med det, synes jeg ikke en skal tvinge ham til å føle en masse om noe han ikke har behov for å snakke om. En må respektere at ikke alle ønsker å snakke om alt til enhver tid. Kommunikasjon er også å forstå andre, kjenne sin besøkelsestid og å legge frem ting på en måte som også ivaretar den andres integritet, kommunikasjon er ikke synonymt med å "snakke ut" om alt eller "komem til bunns i alt". Det er ikke mulig, vi er forskjellige mennesker, og en vil aldri kunne finne 100% gjenklang hos et annet menneske.

Skrevet

Så trådstarter skal tie om aborten fordi mannen ikke har behov for å prate om det, til tross for at hun tydeligvis trenger å snakke om det selv? Hvorfor skal ting gå på hans premisser? Det er hun som har gått gjennom denne aborten, han satt bare på en gren og ba henne om å ta den.

Skrevet
Så trådstarter skal tie om aborten fordi mannen ikke har behov for å prate om det, til tross for at hun tydeligvis trenger å snakke om det selv? Hvorfor skal ting gå på hans premisser? Det er hun som har gått gjennom denne aborten, han satt bare på en gren og ba henne om å ta den.

Slik jeg forstår det, vet han godt hvordan hun føler det i forhold til aborten. Men han har en annen måte å se det på, jeg synes det blir feil å tvære det ut overfor han da. TS kan godt snakke om det, men ta det med en profesjonell, evt. andre. En annen ting er at mannen kanskje nettopp synes det er vanskelig siden han ikke vil snakke om det, og da må han som menneske få lov å sørge på sin måte, ikke tvinges inn i sin samboers måte.

Når du bruker uttrykk som "gå gjennom en abort" høres det jo ut som om det er en grusom ting. Jeg har selv tatt abort, synes ikke det var noe problem i ettertid, har aldri følt behov for å snakke noe særlig om det etter at avgjørelsen var tatt, så jeg vet meget vel at det langt fra må være en livskrise.

Det måtte også være TS sitt ansvar å si i fra om at hun ikke ønsket å ta abort selv om mannen "ba henne om å ta den". Hvis det var så enkelt, da, tror ikke det, damen er vel i stand til å tenke selv og handle etter hva hun vurderer som best.

Skrevet

Selv om det gikk smertefritt under og i etterkant for deg å ta abort, så tror jeg svært mange synes det er vanskelig å gå igjennom. Det er helt tydelig at trådstarter har problemer med dette. Hvis jeg skulle gått til psykolog hver gang jeg hadde et problem med forholdet til mannen min, så tror jeg rett og slett at jeg hadde forblitt singel. Jeg forventer at vi skal kunne snakke om alt.

Skrevet

Vel, du har jo allerede to barn, og det er krevende i seg selv.

Det kan godt være at han syns det er nok med de barna som allerede er i forholdet.

Skrevet

Så hvorfor sier han at han ønsker 3 egne barn og unnskylder det med at hun fikk purring på en regning?

Skrevet
Nei..ingenting spesielt som har skjedd... hmm..økonomien har blitt bedre, vi har forlovet oss... og alt burde i grunn lagt til rette for å få en liten :tristbla:

Men han er FRYKTELIG usikker på babyer...tør knapt å holde en.... Men jeg har jo laaang erfaring, og ting kommer etterhvert jo...også for han selfølgelig.. Han ville blitt en super pappa..det er jeg sikker på!! Hadde han bare ønsket........................

Dette hørtes tafatt ut! Har du ikke et ekte mannfolk der du? Håper du finner en ny solid familiemann, eller at det skjer et mirakel med han du har nå.

:klem:

Skrevet

Dropp evt. prevensjon. Ingen prevensjon er 100% sikker uansett.

Det er kvinnen som skal bære fram og føde barnet, så da bør det også være kvinnens valg om man skal ha barn eller ikke.

Skrevet
Dropp evt. prevensjon. Ingen prevensjon er 100% sikker uansett.

Det er kvinnen som skal bære fram og føde barnet, så da bør det også være kvinnens valg om man skal ha barn eller ikke.

For noe tull! Man er to om å lage barn og to om å ta vare på og oppdra barn! Og da bør man helst være enige om å sette dem til verden. Alle barn er tjent med to foreldre som virkelig ønsker dem.

Å få barn er noe som fører med seg store forandringer og masse ansvar. Det er ikke noe man skal tvinge på andre.

Og noen menn, og kvinner, er ikke så begeistret for og/eller flinke med barn. Det syns jeg man skal respektere.

Skrevet
Dropp evt. prevensjon. Ingen prevensjon er 100% sikker uansett.

Det er kvinnen som skal bære fram og føde barnet, så da bør det også være kvinnens valg om man skal ha barn eller ikke.

Jeg gidder ikke svare skikkelig på dette engang, da du helt klart er et troll.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...