Når bare ene parten ønsker barn..

[Gjest Gjest_sommerfugl_*]

Det har seg sånn at jeg har to barn fra ett tidligere forhold.. Er samboer i dag med en alldeles flott fyr, han har ingen barn. Vi har vært sammen i 2 1/2 år nå, samboer i 1 1/2 av dem. Jeg ble gravid 4 mnd etter at vi traff hverandre, men forholdet var litt usikkert da, og jeg ville ikke risikere å sitte igjen som aleinemor til 3.. Dumme meg tok abort..noe jeg sliter veldig med i dag...angrer så utrolig!! Nå har jeg så utrolig lyst på en liten til..men han mener vi må vente til tiden er inne for det.. For hans del tror jeg ikke den kommer.. Har jobb begge to, og lever ett stabilt liv.. Drømte ei natt at jeg var gravid...var så lykkelig,,,, Men i drømmen viste han ingen glede..ville ikke si det til foreldrene sine. Våknet av at jeg gråt...det var så sårt... Han mener han vil vente pga at jeg har fått purring på en regning..HALLO? Er ikke egnet å være mor for at jeg har fått purring? Hjertet mitt gråter.... !!

Takk for at du leste dette...

[Gjest niomi]

Kanskje han rett og slett syns det er nok med to barn i huset? Ikke alle må på død og liv bringe sine egne gener videre, vettu... Det med regninga må jo bare være en dårlig unskyldning på å slippe å forholde seg til spørsmålet nå - virker som han rett og slett har nok med de dere allerede har (har en kompis [27 år] som er stefar til 3 barn mellom 10 og 16 år, barnas mor nærmer seg 45 år. Og han ser på barna som sine egne, selv om de også er masse hos faren sin, som bor rett i nærheten)

[Ciara]

Jeg foreslår at du tar en ny prat med ham. Det virker ikke som om det er klart om han ønsker et barn eller ikke, og han må kunne gi deg et skikkelig svar. Så slipper du å håpe på flere barn når han egentlig ikke ønsker. Men det kan jo også hende det er som han sier, at han ikke føler seg klar ennå. Det har jo med mer enn stabile jobber og økonomi å gjøre.

[Gjest gjesta]

Man kan ikke tvinge noen til å ville ha barn. Om han har bestemt seg for ikke å få barn så må du se hva som er viktigst for deg. Det å få barn eller forholdet deres.

[Gjest Gjest_sommerfugl_*]

Han _vil_ ha barn....bare ikke nå...

Men skal jeg vente til det passer HAM best..? Han er veldisg usikker når det gjelder små barn, har null erfaring på det området, men det går seg jo til har jeg prøvd å fortelle ham.. Eldste barnet mitt er ti år gammelt. Jeg er ikke interessert i å starte på scratch om ti år igjen... Skal jeg bare vente og vente jeg da? og smile fornøyd den dagen han finner ut at han savner en liten? Har så mange tanker som surrer om dagen.... Tårene renner ofte når jeg tenker på det.. Aborten tar knekken på meg..jeg sliter! Angrer...

[Ciara]

Men skal jeg vente til det passer HAM best..?

←

Han må jo selv få lov til å ta valget om når han ønsker å få barn? Men det er jo klart, det beste er jo om dere blir enige, men du kan jo ikke tvinge ham til å bli far. Og jeg tror ofte man havner i en ond sirkel her, at du ønsker barn veldig sterkt og kanskje maser for mye? Men jeg vet ikke, håper uansett det ordner seg for dere

[Gjest Gjest]

Hvis begge partene i et forhold ønsker seg barn, men er uenige om tidspunktet, bør moren ha det avgjørende ordet, mener jeg. For det er hun som skal gå gravid, hun som skal amme og antagelig hun som skal ha mest permisjon. Jeg synes uansett ikke noe om å lure ham for å få det sånn du vil.

Men det kan jo være at han egentlig ikke ønsker seg barn og det å "utsette" det bare er en feig måte å si det på.

[Gjest Gjest_sommerfugl_*]

han vil ha to sier han...

Vil visst at jeg skal gå gravid når jeg har passert 40... eller kanskje 50+ kan jo hende det passer best da..

[Gjest PP]

Han _vil_ ha barn....bare ikke nå...

Men skal jeg vente til det passer HAM best..? Han er veldisg usikker når det gjelder små barn, har null erfaring på det området, men det går seg jo til har jeg prøvd å fortelle ham.. Eldste barnet mitt er ti år gammelt. Jeg er ikke interessert i å starte på scratch om ti år igjen... Skal jeg bare vente og vente jeg da? og smile fornøyd den dagen han finner ut at han savner en liten? Har så mange tanker som surrer om dagen.... Tårene renner ofte når jeg tenker på det.. Aborten tar knekken på meg..jeg sliter! Angrer...

←

Jeg mener at du må vente til han også vil ha barn. Du kan ikke tvinge noen til å få barn før de selv vil. Og masing og tårer er ikke en bra måte å få frem hans lengsel etter barn på. Snarere tvert i mot. På meg virker det som om du kanskje skulle få litt hjelp av en psykolog, særlig fordi du angrer sånn på denne aborten. Det var vel gjennomtenkt den gangen du gjorde det, og slik angring vil jeg anbefale deg at du får hjelp med, anger er ikke godt for noe. Hvis du angrer, maser og gråter mye, kan jeg forstå at din samboer ikke ønsker seg barn nå, ikke umulig at han ser på deg som noe ustabil, sånn virker det i hvert fall på meg. Men det er jo fullt ut mulig å gjøre noe med det, du må bare ta ansvaret for det selv og gjøre noe situasjonen og frustrasjonene dine. Lykke til!

[Gjest Gjest_sommerfugl_*]

Jeg mener at du må vente til han også vil ha barn. Du kan ikke tvinge noen til å få barn før de selv vil. Og masing og tårer er ikke en bra måte å få frem hans lengsel etter barn på. Snarere tvert i mot. På meg virker det som om du kanskje skulle få litt hjelp av en psykolog, særlig fordi du angrer sånn på denne aborten. Det var vel gjennomtenkt den gangen du gjorde det, og slik angring vil jeg anbefale deg at du får hjelp med, anger er ikke godt for noe. Hvis du angrer, maser og gråter mye, kan jeg forstå at din samboer ikke ønsker seg barn nå, ikke umulig at han ser på deg som noe ustabil, sånn virker det i hvert fall på meg. Men det er jo fullt ut mulig å gjøre noe med det, du må bare ta ansvaret for det selv og gjøre noe situasjonen og frustrasjonene dine. Lykke til!

←

Han har ikke sett mine tårer..................de holder jeg for meg selv..

Har vært inne på tanken med psykolog..

[Gjest allium]

han vil ha to sier han...

Vil visst at jeg skal gå gravid når jeg har passert 40... eller kanskje 50+ kan jo hende det passer best da..

←

Da er det kanskje på tide å presentere ham for litt fertilitetsfakta?

Over halvparten av 40-årige kvinner kan ikke få barn. Fertiliteten stuper etter fylte 37 år.

Du skriver ikke hvor gammel du er, så jeg vet ikke i hvilken grad det gjelder nå, men å vente til du er 40 hadde jeg aldri tatt sjansen på, hvis han virkelig mener at han vil ha to.

[Gjest Gjest]

Da er det kanskje på tide å presentere ham for litt fertilitetsfakta?

Over halvparten av 40-årige kvinner kan ikke få barn.  Fertiliteten stuper etter fylte 37 år.

Du skriver ikke hvor gammel du er, så jeg vet ikke i hvilken grad det gjelder nå, men å vente til du er 40 hadde jeg aldri tatt sjansen på, hvis han virkelig mener at han vil ha to.

←

30..men tenker på at jeg begynte tidlig... Hadde vært fint å ikke ALLTID være småbarnsmamma liksom.... Vil komme meg litt videre på en måte, om dere skjønner?

[Gjest Gjest_nuwanda_*]

Stakkars deg. Det er veldig trist at du angrer på det valget du tok sist og jeg er enig med andre her inne om at hvis det plager deg så mye, bør du nok oppsøke profesjonell hjelp. Men - kanskje hele situasjonen ble litt lettere for deg om du fikk snakket med han om ditt savn ? Kanskje han lettere vil forstå din lyst på enda et barn, kanskje vil det bli lettere for deg å bære savnet av det barnet du ikke har ?

- Og jeg tror også du må innse at selv om du blir gravid igjen - så vil det barnet ikke kunne veie opp for det du ikke har. Dessværre

[Gjest Gjest]

Stakkars deg. Det er veldig trist at du angrer på det valget du tok sist og jeg er enig med andre her inne om at hvis det plager deg så mye, bør du nok oppsøke profesjonell hjelp. Men - kanskje hele situasjonen ble litt lettere for deg om du fikk snakket med han om ditt savn ? Kanskje han lettere vil forstå din lyst på enda et barn, kanskje vil det bli lettere for deg å bære savnet av det barnet du ikke har ?

- Og jeg tror også du må innse at selv om du blir gravid igjen - så vil det barnet ikke kunne veie opp for det du ikke har. Dessværre

←

Han vil ikke at jeg snakker om aborten....og han var VELDIG snar med å si at det var det valget han ville ta den gangen.. Det gjør vondt å ikke få snakket om det..

[Ciara]

Han har ikke sett mine tårer..................de holder jeg for meg selv..

Har vært inne på tanken med psykolog..

←

Hvorfor holder du tårene dine for deg selv? Kanskje det er greit for ham å få se hvordan du føler det. Ikke er det noe bra for deg å holde alt for deg selv, heller.

[Gjest PP]

Hvorfor holder du tårene dine for deg selv? Kanskje det er greit for ham å få se hvordan du føler det. Ikke er det noe bra for deg å holde alt for deg selv, heller.

←

Jeg mener det ikke er smart å gråte åpnelyst over dette fordi dette er et tema mannen også "sliter" med. Han har nok med å finne ut av hva han vil selv, og det blir vanskelig hvis han da i tillegg skal trøste en han er uenig med. Jeg mener ikke de ikke skal snakke om det, men et så betent tema bør behandles forsiktig, og begge må få si hva de mener uten å føle for mye press fra den andre. Jeg tror at i denne situasjonen vil det være lurt å gråte ut hos en venninne eller en psykolog. Det skal selvsagt ikke alltid være slik, men for at en skal ha en mulighet for å finne en løsning på noe en er uenige om, må en gå frem varsomt med åpenhet og rolig samtale. Å gråte "hysterisk" i denne situasjonen, tror jeg bare vil låse mannen, han må få lov til å tenke på det hele på en fri måte, ikke bare måtte "forsvare" seg mot henne.

Det er faktisk ikke slik at det er så effektivt å "få ting ut", når voldsomme følelser er involvert, som sinne eller stor sorg, kan en lett si ting på en ikke så gjennomtenkt måte, ting kan komme helt feil ut, og misforståelser og følelse av sterkt press oppstår lett. Jeg tror det er lurt å ta slike ting på en helt rolig måte, i etapper og med forståelse også for den andre. Ikke lett, men det er ikke lett å skulle tilpasse seg andre. Lievel tror jeg at en kan vinne mye på å være raus med hverandre. De beste løsninger kommer under rolige forhold, ikke ved stress, mas og gråt og tenners gnissel.

[Kykkelikokos]

Beklager å måtte si det, men denne mannen din virker som å ha manglende empati og forståelse for hvordan du føler det. Når han ikke vil prate om aborten, og samtidig begrunner ventingen med at du har fått purring på en regning, så synes jeg at han virker som en veldig kontrollerende person.

Vil du virkelig la denne personen få styre livet ditt? Det at han sier at han ikke vil ha barn pga du fikk en purring, er jo som å legge skylden over på deg. At du ikke er moden nok til å få barn.. noe som virker temmelig søkt siden du allerede har to?

[Gjest Gjest]

Hvis du er 30, så har du tid til å vente et par år for hans skyld. Slutt å mase, gå til psykolog og få bearbeidet vonde opplevelser, så blir du klar. Kanskje han også trenger litt hjelp fra en psykolog?

Jeg vil tro han mener du er ustabil og ikke klar pga aborten, du har ikke lagt den bak deg. Jeg tror det er best for deg selv også å få lagt det bak deg, akseptere at slik ble det, og gå videre.

Du sier ikke noe om hvor gammel mannen er. Men han tenker nok at det ikke har noen hast, ettersom du bare er 30. La ham få litt tid på seg, ro deg ned...

[Gjest Gjest]

Mannen høres helt forferdelig ut, jeg ville kvittet meg med en slik.

[Gjest PP]

Mannen høres helt forferdelig ut, jeg ville kvittet meg med en slik.

←

Jeg er ikke enig i at han høres foferdelig ut. Han vil vente med å få egne barn, det er ikke å være forferdelig, det er ærlig og fullt ut realt å si. Han vil ikke snakke om aborten, han må få lov til å sørge på sin måte.

TS, jeg tror dere kan få orden på ting. Akkurat nå tror jeg både du og han må få tid til å roe situasjonen, ikke snakke så mye sammen om det på en stund. Har inntrykk av at det har vært litt "mas" i det siste, og da tror jeg en pause fra tema kan være på sin plass. Med litt ro tror jeg dere står bedre rustet til nye samtaler, og at dere klarer å være åpen også for den andres meninger og følelser. Det krever at ingen av dere føler seg veldig presset og at en er villig til å lytte til den andre, ikke bare forsvare seg selv, slik det ofte blir i en konflikt.