til dere som har klart å slanke dere litt

[Vannkvinne]

Jeg har aldri vært overvektig, men i perioder når jeg er litt nedfor, så spiser jeg usunt..Derfor må jeg innimellom justere ned vekta noen få kilo. Min motivasjon er at jeg synes selv at jeg ser så mye bedre ut. Mye hyggeligere å pynte seg, føler meg mye mer elegant og sexy..Og da blir jeg også i så mye bedre humør. Enda bedre er det når jeg i tillegg til å kontrollere matinntaket, skjerper treninga..

[Gjest jeje]

Jeg så på tv et slankeprogram hvor programlederen sa:

"om et år vil du veie mere eller mindre enn du gjør i dag."

Jeg ville absolutt ikke veie mere, og klarte da å motivere meg til å bevege meg mere og spise sunnere.

[Mien]

Trådstarter her

Takk for alle tips! Skal begynne i jobb igjen etter permisjon hjemme med barn. Egner meg visst ikke til å være hjemme jeg.

Klarer ikke å holde meg borte fra butikker og de godsakene de byr på.

Skal derfor bli godt å komme tilbake i en annen rutine. Håper jeg får tilbake "spiriten" til å ta meg sammen og komme i form og sånn. Jeg vet jo hvor uendelig godt det føles å gjøre noe godt for seg selv og kroppen, særlig når man har et så "skrewed up" forhold til mat som jeg har utviklet gjennom årevis med slanking og fråtsing...

[loppekasse]

Herregud så flinke dere her inne er da.. Går ned ti og femten kilo.. Nå har jeg bestemt meg for at jeg vil heller ikke være "hun store", og siden motivasjonen min egentlig er helt rævva og jeg er stresset pga skole tenkte jeg å hive meg på en kickstart med en kur. Det er jo ikke den beste løsningen i lengden, men jeg trenger en pangstart!

Men jeg lurer litt på, hva gjorde dere andre her inne? Kur/diett/masse trening osv ?

[Marblecake]

Når jeg begynte første gangen så holdt jeg på 2-3 timer hver dag med kardio fordelt på 1-2 økter, og levde på kylling og salat i 6mnd i strekk. Det ble ca 30kg på de 6mnd.

[Hoppeslott]

Jeg gikk opp rundt 15kg på folkehøyskoleåret, uten at jeg egentlig så på det som noe stort problem. Jeg gikk stort sett i vide klær uansett, og gikk fra en str small til medium-large. (170 høy, fra ca 55-70 kg) Grunnen for at jeg ikke gadd gjøre noe med det var at jeg fremdeles ikke var tjukk. Jeg visste at str 38-40 er gjennomsnittlig, og derfor var det ikke noe problem. Etter litt familieproblemer for et par år siden mistet jeg matlysten og kiloene raste av igjen. Først nå merker jeg hvor mye mer fornøyd jeg er med meg selv, idealvekten min er rett og slett 55kg. Motivasjonen til å holde seg der og passe sånn passe godt på hva jeg spiser er at jeg føler meg så mye penere! Det er gøy å handle klær, det er fantastisk å kunne stå foran skapet og tenke "hva har jeg her som framhever kroppen min best mulig" istedenfor "hva kan jeg ta på som skjuler det og det.." For ikke å snakke om at det gjør noe med en psykisk å gå rundt å drasse på 15 kg mindre. Og at jeg ikke har i bakhodet hele tiden at det kunne vert ok å gå litt ned i vekt, istedenfor å føle meg så flink etter en fjelltur at nå må jeg passe på at resten av dagen også blir sunn, føler jeg meg så flink at jeg unner meg en sjokolade.

Når jeg merker hvor fornøyd jeg er med meg selv nå, vil jeg ikke tilbake til hvordan det var.

[Fun Light]

Jeg skal ned en uhorvelig mengde kilo selv, og er i gang med planleggingen av ny livsstil etter at jeg har født..

Jeg har gått ned i vekt tidigere, men så gått opp igjen alt og litt til.

Mine motivasjonsfaktorer er likevel:

Kjøpe klær jeg har lyst til å gå i, og ikke ta det eneste jeg passer inn i eller det jeg minst fæl ut i

Jeg ønsker å være i form til å delta på aktiviteter med mine barn, for eksempel ake om vinteren

Kunne gå rundt uten å skjemmes over meg selv

Helsegevinst; bevisst se for meg hjertet og blodårene og alt annet som påvirkes av dårlig kosthold nå, og så se det for meg med et sunt kosthold. Det er garantert forskjell!!

Ellers vil jeg legge til at planlegging er et nøkkelredskap for min del, og sikkert flere med meg. Jeg må planlegge utskeielser for at de ikke skal inntre for ofte, planlegge hvor mye kake jeg skal unne meg selv i en bursdag, handle inn sunne alternativer til kveldskos i stedet for sjokolade osv.

[Gjest FitnessGirl]

For meg handlet det aldri om slanking, men å trives med meg selv og ta vare på kroppen min. Jeg har bare denne ene kroppen, og jeg vil gjerne at den skal vare i mange år. Jeg nekter ikke meg selv noe, men spiser ikke mer enn magen og kroppen trenger.

Prøver å holde meg unna godteri i hverdagene og heller kose meg med noe ekstra i helgene.

Hva mer motivasjon trenger en egentlig? Enn å vite at du tar vare op deg selv og gir kroppen det den trenger?

[Gjest Gjest_nana_*]

Hva mer motivasjon trenger en egentlig? Enn å vite at du tar vare op deg selv og gir kroppen det den trenger?

Skulle ønske det var "nok"! Jeg har vært supertrent i mange år og kunne ikke skjønne hvorfor folk IKKE trente når det var så deilig og fantastisk! Nå har jeg falt helt ut og klarer rett og slett ikke å bry meg nok om meg selv til at jeg orker å forsere dørstokkmilen igjen.

Har liksom en sånn fastspikret følelse inni meg om at det ikke betyr noe uansett..

[Teriyaki]

Jeg har ikke slanket meg, men har trent regelmessig noe som har gjort at jeg har gått fra 73 kg til 67. Noe som ikke var meg i mot. Men er 174 høy da, så var ikke tjukk da jeg veide 73, bare litt smålubben rundt magen.

Min motivasjon har vært det å komme i bedre form, å ikke utvikle astma, også ville jeg stramme litt opp. Men hade ikke forventet at resultatet skulle være såpass bra som det ble. Trener tre ganger i uken, mer trengte jeg ikke.

Endret 6. oktober 2009 av Teriyaki

[Anjah]

Det er motivasjonen som mangler helt. Og det er liksom ikke nok å tenke helsegevinst og sånt heller, det funker ikke for meg.

Hva har dere andre brukt som motivasjon? Jeg trenger inspirasjon og motivasjon til å komme igang igjen rett og slett...

Tenkte å slenge meg med på denne tråden.

Jeg har slanket bort 8 kilo denne sommeren! Skal jeg være ærlig, følte jeg meg egentlig ikke spesielt stor før jeg begynte på slankekuren min. Jeg fikk først opp øynene når jeg så på bilder av meg selv fra siste ferie! Dette ble min motivasjon! På alle bildene av meg kunne jeg ikke lenger skjule den lille dobbelhaken, og overarmene mine så ut som to store kjøttpølser. Jeg var rett og slett blitt mer en lubben. Min nærmeste familie har kommentert vekten min en sjelden gang i blant, men jeg har bare blåst det bort. På det meste veide jeg 64kg og jeg er 163 høy. -Vel, for noen kan jo dette høres ut som en helt grei vekt, men det er vel egentlig ikke vekten som er poenget? Det er vel mer fasongen?

Jeg bestemte meg uansett for å ta affære. Jeg skulle jo gifte meg i august også, så jeg ville føle meg og se ekstra bra ut! Nok en motivasjon der altså.

Hvordan greide jeg dette?

Jeg begynte å trene 1 gang i uken. Hver mandag etter jobb stakk jeg til skogs i 2 timer. Jeg jogget eller gikk raskt, avhengig av dagsformen. Det gjaldt bare å holde pulsen jevn Det viste seg forresten at det var kjempegodt å bevege seg litt igjen, så om jeg hadde tid, gjorde jeg dette på fredagagene også.

Jeg byttet ut den trauste brødskiva med knekkebrød. Så nå spiser jeg knekkebrød til frokost og lunsj. Jeg sluttet også å bruke BÅDE majones og smør. Nå bruker jeg bare en av delene. Til middag spiser jeg helt normal "husmannskost". Jeg vil dog tilføye at jeg har byttet ut enkelte matvarer med nye, mer fiberrike. F.eks pasta og tortilla fås kjøpt med høyere fiberinnhold.

Til slutt; ikke mer mat etter klokken 18.00! Er jeg likevel sulten på kvelden, drikker jeg heller et stort glass med vann og sper på med frukt. Har funnet ut at Galia og andre meloner smaker helt knall!

I helgene spiser jeg akkurat det jeg har lyst på! Magesekken har dessuten blitt mindre, så jeg blir fortere mett uansett

Og viktig; Søtsaker og brus; KUN på lørdager!!

Nå veier jeg altså 56 kilo, jeg føler meg utrolig lekker!

-Igjen; vekten spiller ingen stor rolle, men at kroppen min ser så stram ut; DET synes jeg er ufattelig stas!

Stor klem fra Anjah!

Lykke til på veien. Dette fikser du vettu!

[Xtra_lilje]

Spennende lesing, og gud så flinke mange av dere har vært!! for noen år siden veide jeg 91 kilo (er 177 høy ). Disse kiloene kom snikende i en periode med travle hverdager, som førte til usunne matvalg,jobbet også i en kiosk på denne tiden og det ble mye pølser og baguetter til lunsj....jeg har alltid ligget på rundt 74-78 kilo, og disse ekstra kiloene kom veldig fort - og gikk heldigvis fort av igjen, da jeg rett og slett fikk sjokk av å se vekten min!!! er egentlig ganske glad for at jeg gikk såpass mye opp ivekt, fordi det gjorde at jeg måtte ta et skikkelig oppgjør med kostholdet mitt. lærte utrolig mye om kost og trening i denne tiden og gikk da ned til vel 70 kilo. Dette var faktisk litt i minste laget for meg, har ganske kraftig beinbygging, og var flere som kommenterte vekten min på den tiden... gikk opp til 73, og var stabil der lenge, og dette var en vekt jeg trivdes veldig god med. nå er jeg oppe i 78, pga litt vel mye kosemat med kjæresten, men er nå igang med å stramme inn igjen ja.

[Gjest Vettel]

Fatter ikke at folk klarer å holde mat/mosjon over flere uker og måneder!

Jeg klarer bare i noen få dager... Og jeg har virkelig blitt tjukk! Må bare innse at det er mulig noen tenker "hun der lille tjukke". *grøss*

Jeg har heldigvis/dessverre surfet lenge på at jeg har timeglassfasong, altså inn og ut de rette stedene. Bare "stor". Men nå begynner dette også å forsvinne, magen tar over mer og mer. Ikke bra nei.

[Gjest Gjest]

Jeg har det evige problemet og jeg vet jo løsningen. Spise mindre, bevege meg mer og så kommer vekttapet. Men det er jo bare ikke så lett. Er en gjenganger på Grete Roede og har prøvd det meste, så noen diett er jeg ikke ute etter.

Det er motivasjonen som mangler helt. Og det er liksom ikke nok å tenke helsegevinst og sånt heller, det funker ikke for meg.

Hva har dere andre brukt som motivasjon? Jeg trenger inspirasjon og motivasjon til å komme igang igjen rett og slett...

Jeg vil gå i bikini til sommeren det er min motivasjon, jeg har født mitt trede barn for 2 og en halv mnd siden og har 5 kg igjen spiser sunt og trener motivasjonen er at jeg vil passe alle klærne mine og nekter å kjøpe i større str for jeg er redd for å "ta til takke med den kroppen hvis du skjønner.."

[LadyStarlight]

Motivasjonen min var å ha f.eks en bukse jeg ikke passet lengre, men som jeg absolutt ville inn i igjen. Så i ny og ne prøvde jeg å få den på meg, og jeg så fra gang til gang at jeg var nærmere og nærmere for å få den på meg

Ellers så har det hjelpt litt med tanken på at jeg vil være i god form og se bra ut for meg selv. Og å kunne passe flere klær i klesbutikkene.

[Gjest Gjest_Carleigh-Ann_*]

Jeg meldte meg inn på sats og trener nå 3 ganger i uken. Gikk ned ca 5 kg på litt over 1 mnd. Dette i kombinasjon med sunn mat + masse sex gjor at jeg raste ned i vekt Motivasjonen er å se at klærne mine er for store, og at jeg har gått ned fra 31 til 29 i bukse-str.

[Cecilie87]

I løpet av de siste 3 årene har jeg slanket meg 70 kg. Det gikk sakte men sikkert nedover, slik at det er enkelere å holde idealvekten. For min del var jeg ganske så overvektig fra starten av, så det som motiverte meg var rett og slett helsen. Men etterhvert som kiloene forsvant så fikk jeg bedre selvtillit, bedre kontroll over vaner og meg selv generelt. Det å vite at man kan sette seg mål å nå dem selv ved hjelp av disiplin og selvkontroll er en hærlig følelse.

JEg har nå som plan å gå ned enda 20 kilo, og planen er å forsette som jeg alltid har gjort. Trene jevnlig, 4 - 5 ganger i uken, og passe på hva jeg spiser og lar resultatene snakke for seg selv. Det er bare å sette igang, lage seg små del mål og sånn at man når nye høyder hele tiden:)

Dette klarer du!!

[Chanel.No5]

I løpet av de siste 3 årene har jeg slanket meg 70 kg.

Må bare gratulere med dette altså, flott jobbet av deg!

Endret 17. oktober 2009 av Lotte27

[Lilandry]

Når jeg ser - en kg på vekta holder det min motivasjon oppe. Før når jeg forsøkte å slanke meg gjorde jeg det feil, jeg hoppet over måltider. Nå går jeg aldri sulten og velger sunnere. 6 kg er borte på ca. 2 måneder og jeg kan alikevel droppe ut en dag eller flere dager med mye usunt, uten at jeg går opp.

Itillegg merker jeg nå at buksene er blitt videre i livet og DET er min videre motivasjon for å klare de restende 4 kg!

Endret 18. oktober 2009 av Lilandry

[Cecilie87]

Må bare gratulere med dette altså, flott jobbet av deg!

Takker Lotte27:)

Det var jo en nødvendighet for helsa men det var også en helt annen verden som åpnet seg for meg. Noe så enkelt som å kunne dra ut på byen uten å føle meg helt malplassert pga at alle sammen stirret. Kunne handle klær uten å måtte gå på spesialbutikker er så absolutt det beste.

Og for å ikke snakke om at man faktisk kan heve seg over alle de som kanskje ikke var så vennlige mot en og si at dette har jeg klart alene pga at jeg har disiplin til å gjøre noe med det som hindrer meg til leve livet mitt pga min fysikk og lar meg ikke knekke mennesker som ikke har noe annet enn stygge bemerkninger og meninger om hvordan man er som person på grunnlag av kroppen.