Over streken?

[Quirky]

I Dagbladet torsdag 19.oktober (papirutgaven, lå ikke på nettet), har en journalist skrevet om en somalier som hadde tatt livet av seg.

Somalieren skulle sendes ut av landet innen to uker, og advokaten uttaler i saken at han fryktet å bli drept av myndighetene når han ble sendt tilbake.

Overskriften på artikkelen er "Skulle sendes til Somalia- tok livet sitt". Både i overskriften og artikkelen fremstiller journalisten det som om somalieren tok livet sitt fordi han skulle sendes ut- så tydelig som det er mulig å gjøre det uten å si det rett ut.

Det er selvsagt en svært god mulighet for at frykt for å bli returnert til hjemlandet kunne være en hovedårsak til selvmordet. Men journalisten vet jo ingenting. Hvilken rett har han til å nærmest konstatere hva selvmordsårsaken var, for å få en sak?

Saken var temmelig liten, og åpenbart ikke ment som et innlegg i den pågående debatten rundt returnering av asylsøkere, bare noe å fylle en fjerdedels avisside med.

Sist, men ikke minst, i norsk presse skal man ha svært gode grunner for å omtale selvmord overhodet. Er det greit å skrive om selvmord så lenge det gjelder en utlending?

Endret 27. oktober 2006 av Quirky

[Fashion.Faux.Pas]

Jeg mener det er greit å skrive om selvmord så lenge du har god nok kildedeknig, og at grunnen til rapporteringen om et selvmord er viktig informasjon for å få fram hele historien.

Selvmord er et samfunnsproblem og bør i mange tilfeller diskuteres i det offentlige rom.

Endret 27. oktober 2006 av Fashion.Faux.Pas

[Gjest Deception]

Det er forskjell på å belyse fenomenet selvmord, og å diskutere enkelttilfeller. Jeg er enig i at det førstnevnte er viktig, men sistnevnte bør journalistene holde seg for gode til. Og i den aktuelle saken blir det i tillegg spekulert i årsakssammenhenger som journalisten ikke har noen som helst grunn for å uttale seg om.

Muligens burde fokuset på vær varsom-plakaten bli enda sterkere, men i realiteten skjer det motsatte; enkelte går nesten over lik for å få et øyeblikks oppmerksomhet. Dette skader en bransje som fra før sliter med troverdigheten.

[Fashion.Faux.Pas]

Jeg mener at, som sagt, at det er greit at selvmord i mange tilfeller rapporteres. Det er et samfunnsproblem, og om ikke pressen tar opp dette så vet jeg ikke hvordan man skal få diskutert det. Om feks små samfunn sliter med at flere og flere ungdom velger å ta livet sitt. Bør da avisene 'holde seg for gode' til å belyse dette?

Jeg er enig i at vær varsom plakaten skal overholdes, men det må da være lov å diskutere innholdet. Dessuten er ikke vær varsom plakaten som de ti bud, tvert i mot - vær varsom plakaten er i stadig endring for å tilpasses samfunnet.

Endret 27. oktober 2006 av Fashion.Faux.Pas

[Quirky]

Jeg mener det er greit å skrive om selvmord så lenge du har god nok kildedeknig, og at grunnen til rapporteringen om et selvmord er viktig informasjon for å få fram hele historien.

Selvmord er et samfunnsproblem og bør i mange tilfeller diskuteres i det offentlige rom.

←

Det er dokumentert at omtale av selvmord i media har en smitteeffekt.

Faren for smitte

De fleste mennesker som vurderer selvmord er preget av ambivalens. De både vil og vil ikke dø. Fremstillinger av selvmord i mediene er en faktor som kan påvirke sårbare mennesker i retning av aktive selvmordshandlinger. Dette er et vel etablert faktum i selvmordsforskning. Når mediene har beskrevet konkrete selvmord, særlig hvis oppslagene er store og gjentatte og selvmordsmetoden er konkret beskrevet, er det dokumentert høyere selvmordsrater etter oppslaget. Faren for smitte gjelder særlig ungdom og psykiatriske pasienter.

Hentet fra Levenorge.

I tillegg til dette må man ta hensyn til den avdødes etterlatte. Jeg tror det ville gått hardt inn på de fleste om ens nærmestes selvmord ble mediasak.

Om jeg skal omtale selvmord må det være på generelt grunnlag, eller i svært spesielle saker (som Tønne-saken, om noen husker den), der det har ekstremt stor samfunnsnyttig interesse.

Hovedpoenget mitt var likevel at en journalist våger å nærmest konstatere hva som var årsaken til selvmordet. Han kunne ikke på noen måte vite hva grunnen var, med mindre den døde etterlot seg et selvmordsbrev- noe han åpenbart ikke gjorde, siden noe slikt ikke er nevnt i artikkelen.

[Fashion.Faux.Pas]

Nå mener jeg ikke at man skal dekke den enkeltes tragiske menneskeskjebne, og lage en nyhetssak ut av ett selvmord.

Endret 27. oktober 2006 av Fashion.Faux.Pas

[Quirky]

Dessuten er ikke vær varsom plakaten som de ti bud, tvert i mot -  vær varsom plakaten er i stadig endring for å tilpasses samfunnet.

←

Ja, og temaet selvmord var oppe til vurdering og ble endret fra 1. januar 2006. Resultatet var dette:

VVP punkt 4.9:

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

Jeg ser ikke at spekulasjoner om hvorfor en person tok selvmord er viktig for allmennheten. Det kan heller ikke tjene som et innlegg i en debatt, da man baserer seg på en spekulasjon, ikke fakta.

Endret 27. oktober 2006 av Quirky

[Fashion.Faux.Pas]

«... i noen tilfeller vil det være riktig av mediene å omtale selvmord, både selvmord generelt som samfunnsproblem og av og til også enkeltselvmord»

Dette er tatt fra Norsk Journalistlags veileder for omtale av temaet selvmord.

[Quirky]

«... i noen tilfeller vil det være riktig av mediene å omtale selvmord, både selvmord generelt som samfunnsproblem og av og til også enkeltselvmord»

Dette er tatt fra Norsk Journalistlags veileder for omtale av temaet selvmord.

←

Ja, som også punktet i vvp impliserer. Så du mener at det i dette tilfellet var riktig?

[Fashion.Faux.Pas]

Ja.

[Quirky]

Ja.

←

Selv om journalisten ikke vet noe om grunnen til selvmordet? Det er altså samfunnsnyttig med spekulasjoner?

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns man skal ha gode grunner til å omtale selvmord i media. Man vet bl.a. mye om hvilken smitteeffekt det kan ha. Jeg syns også det har mye med hvordan man omtaler selvmord. Jeg leste en artikkel om en far som satt igjen etter at datteren tok livet sitt. Det syns jeg blir noe helt annet enn å lage en sensasjonssak om selvmord.

Det er klart det er mye tabuer rundt et slikt tema som ideelt sett skulle vært brutt, men jeg syns likevel man skal trå svært varsomt. Også av hensyn til etterlatte om den avdødes "ettermæle", fordi det selvmord fortsatt er veldig stigmatiserende.

[Gjest kenneth]

(...)Det er selvsagt en svært god mulighet for at frykt for å bli returnert til hjemlandet kunne være en hovedårsak til selvmordet. Men journalisten vet jo ingenting. Hvilken rett har han til å nærmest konstatere hva selvmordsårsaken var, for å få en sak?(...)

←

Nå er jeg veldig "anti-tabloid", og jeg vet ikke om det er tilfeldig at det er Dagbladet som her er kilden. Jeg er ingen journalist, men dette er vel et typisk eksempel på et klassisk journalistisk grep. Man har et tema, og setter det opp mot noe annet, og vips! så har man en vinkling/sak.

Problemet er at det blir veldig spekulativt. Med tanke på at flere hundre tusen leser ting som dette daglig, er jeg bekymret for at det i det lange løp gjør oss særs korttenkte. Den første tanken man gjør seg er jo at det er utsendelsen som er den direkte årsaken. Nå vet jeg ikke hvor stor andel av de tabloide leserne som forholder seg kun til disse søppelmediene, men hvis man utelukkende konsumerer disse, er jeg skeptisk til hva det gjør med leserne i det lange løp.