Karakterer og arbeidsinnsats.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Jeg reagerte på en bisetning i en annen tråd, men i stedet for å avspore den tråden totalt, så valgte jeg å starte en ny tråd om emnet.

Er det virkelig slik at mange fremdeles mener at karakterene en ungdom får er en indikator på hvor stor innsats en ungdom legger i skolearbeidet?

Eller tror noen at karakteren sier noe som helst annet om en person enn at h*n har klart å tilegne seg en viss mengde kunnskap i et fag?

Er det noen som tror at gode karakterer er det samme som god innsats?

Vårt yngste barn er såkalt "skoleflink". H*n tilegner seg kunnskap lett, gjør leksene raskt, og får resultater preget av dette. H*n får veldig mye skryt fra folk rundt seg for resultatene sine, noe som er hyggelig, men ikke alltid like velfortjent basert på tiden som h*n bruker på skolearbeid. H*n bruker aldri mer enn 2 timer på lekser i løpet av uken, og hadde ikke jeg passet på, så hadde h*n ikke brukt det en gang!

Vårt eldste barn derimot har store lærevansker. H*n strever hardt for å oppnå lave til middels gode resultater. Lærere, ppt og andre involverte er imponerte over arbeidsinnsatsen, men synes det er leit at resultatet ikke gjenspeiler tiden h*n bruker på faget. H*n bruker aldri mindre enn 6 timer i uka på lekser, vanligvis opp i mot 8, det er ofte jeg som må begrense tiden for at det ikke skal bli alt for mye.

Når h*n får resultatene sine, så "trøster" omgivelsene, og sier "det går sikkert bedre neste gang".

Jeg er veldig stolt av dem begge, men (Det er kanskje feil å si det) en toer oppnådd p.g.a stor innsats er i mine øyne verd mye mer enn en 4 oppnådd til tross for innsatsen!

Så til dere som tror at gode resultater alltid gjenspeiler god innsats: tro om igjen!

En karakter forteller ingenting annet enn hvor mye kunnskap en elev har i det faget, og ingenting om hvordan eleven har tilegnet seg denne kunnskapen, eller hvor lang tid eleven har brukt på å tilegne seg denne kunnskapen!

[Gjest Gjest]

Jeg er såkalt skoleflink, og har alltid fått gode karakterer selv om jeg aldri har brukt mye tid på å studere eller gjøre lekser. Samboeren min fikk også gode karakterer, men måtte jobbe med lekser i flere timer hver dag for å få det til. Det er helt klart ikke slik at karakterer viser hvor stor innsats som er lagt til grunn.

En annen ting er at karakterer heller ikke viser hvor flink eller smart en person er.

[Far til 2]

...

...

Jeg er veldig stolt av dem begge, men (Det er kanskje feil å si det) en toer oppnådd p.g.a stor innsats er i mine øyne verd mye mer enn en 4 oppnådd til tross for innsatsen!

Så til dere som tror at gode resultater alltid gjenspeiler god innsats: tro om igjen!

En karakter forteller ingenting annet enn hvor mye kunnskap en elev har i det faget, og ingenting om hvordan eleven har tilegnet seg denne kunnskapen, eller hvor lang tid eleven har brukt på å tilegne seg denne kunnskapen!

←

I voksen alder finner de fleste av oss ut hva vi liker å gjøre. Og om vi trives gjør vi ofte en god jobb. Jeg er av den mening at en som lærer å legge ned mye arbeid vil ha bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet enn en som kommer for lett til gode karakterer.

Jeg er selv i en situasjon hvor jeg er sterkt medvirkende mht å velge ut egenskaper vi ønsker ved nyansettelser. Og karakterene er en veldig liten del av det som vektlegges fra min side. Det betyr ikke at vi ikke setter pris på gode karakterer, men at "anderledes tankegang" (kreativitet), arbeidskapasitet, sosiale ferdigheter, etc, etc, sansynligvis betyr mer.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Dette er noe skolesystemet burde ta bedre fatt i,for som en over her sier,er det ikke karakterer som betyr noe i det virkelige liv! Men å være i stand til å gjøre en innsats,og det å få ting gjort.

Om ikke annet burde karakterene være halvt om halvt på kunnskap og innsats!

[Daria]

Jeg har alltid vært skoleflink og surfet gjennom 12 år på skolen hvor jeg gjorde det jeg måtte (dvs lekser som skulle leveres inn/som jeg visste ble sjekket), men ikke noe mer, og fikk gjennomgående gode karakterer.

En lærer på ungdonsskolen gjennomførte en gang en undersøkelse på det i klassen -en tilfeldig valgt dag gjennomførte hun en undersøkelse om hvor mye tid vi hadde brukt på leksene, og hva vi hadde gjort. Utgangspunktet var noen sider leselekse i samfunnsfag, og innsatsen varierte fra 3 minutters kjapp gjennomlesning (meg...) til de som hadde sittet i over 30 min og skrevet notater og pugget. Gjett hvem som hadde toppkarakter i det faget...

Så nei, det er ofte ingen sammenheng overhodet mellom innsats og karakter slik systemet fungerer i dag, i all hovedsak er det blodig urettferdig...

[Bobeline]

Jeg er også en slik person som lærer fort, husker godt og som ikke bruker mye tid på lekser eller hjemmearbeid. Jeg gjorde aldri leselekser eller skriftlig arbeid som ikke måtte levers inn, men skriftlig arbeid som måtte innlevers til karaktersetting ble gjort kvelden før.

Min søster er enda mer ekstrem. Hun rasende flink til å tilegen seg kunnskap, og har blitt testet for hennes raskhet.

Når det er sagt, så er det noen få tilfeller i skolen som er slik som oss. Men flertallet av elevene må jobber hardt for å oppnå gode karakterer. Jeg tror det er grunnen til at de fleste forbinder gode karakterer med hard innstats, eller med moderat innsats. Få forbinder gode karakterer med liten eller ingen innsats.

[onyx]

Men blir det mer rettferdig om en karakter også skal gjenspeile innsats?? For de som skjønner stoffet fort og ikke trenger å jobbe så mye, så er jo det også urettferdig. Skal man straffes for at man ikke trenger å jobbe like mye som den svakeste eleven i klassen? Jeg synes det er nokfokusering på de svake elevene som det er om ikke de flinke skal straffes fordi de er flinke.

Og er virkelig en god karakter pga lite innsats verdt mindre enn en som har jobbet mye? Karakteren viser jo hva man faktisk har av kunnskap uavhengig av innsats, noe som egentlig er mest rettferdig.

[Gjest Fruktfat]

En karakter forteller ingenting annet enn hvor mye kunnskap en elev har i det faget, og ingenting om hvordan eleven har tilegnet seg denne kunnskapen, eller hvor lang tid eleven har brukt på å tilegne seg denne kunnskapen!

←

:enig_anim:

jeg gjorde sjelden lekser hjemme; gjorde de kjapt i friminuttene eller "glemte" boka hjemme. brukte minimalt med tid på det. prøver og innleveringer ble lest på og gjort i siste liten, men jeg har alltid fått bra karakterer. har tendens til "klisterhjerne" og trengte derfor ikke å lese så mye.

[Belit]

En karakter er ett (av flere mulige) uttrykk for hvor mye en elev har lært seg i et fag, og verken skal eller bør prøve å romme noe annet (som feks innsats) synes jeg.

Visst er det trist å se et barn jobbe og streve uten noen gang å oppleve å briljere som resultat av sitt arbeid. Det er også leit at noen barn har så lett for det at de aldri får oppleve gleden av å jobbe hardt for siden å lykkes med noe som var vanskelig.

Resultatmålinger av alle slag brukes imidlertid for å differensiere, i dette tilfellet elever etter fagkunnskap. I det øyeblikk ingen skal oppleve å være "dårlig" har man samtidig sagt at ingen skal oppleve å være "god". Livets realitet er jo tross alt at ingen er god i alt, og ganske mange er helt middelmådige i det meste de foretar seg. Omtrent alle kan øve og bli veldig gode i noe, men sannsynligvis kan man ikke velge fritt hvilken disiplin man skal utmerke seg i. Er du dverg vil du aldri kunne hevde deg i basket, uansett hvor hardt du prøver, og det ville være direkte slemt å gi et barn som er dverg inntrykk av at h*n bare må stå på så vil h*n lykkes i basket til slutt. Det ville være mye bedre å oppmuntre barn til å bli gode i det de har forutsetninger for å lykkes med, samtidig som de støttes og hjelpes til å lære seg det de må (dvs skolearbeid), enn å innbille dem at de kan klare alt og fortjener de resultatene de ønsker seg uansett evne og innsats.

Med trådstarters barn er det kanskje en farbar vei å la den "skoleuflinke" få bruke tid og krefter også på noe annet som h*n kan hevde seg i. Det er jo viktig å føle mestring!

Og jeg er helt og fullstendig uenig i at det er innsats som teller i yrkeslivet. Etter min erfaring er det utelukkende resultater som teller i arbeidslivet. Ingen er noen gang interessert i innsatsen din - med mindre du jobber for tregt. Men resultater avhenger ikke av karakterer eller teoretisk anlegg i alle bransjer!

Før i tiden var de det svake og boklige som hadde det vanskelig ifht yrkeslivet, mens nå er det i større grad de praktisk anlagte og teoretisk svake som sliter med å finne sin plass. Ingen kan forvente å få velge jobb og livsstil helt etter eget forgodtbefinnende, og alle vil måtte takle små og store skuffelser på livsveien. Det gjelder å kunne håndtere dem, og se nye muligheter der hvor dører er stengt.

Det er alltid trist med drømmer som går i knas, men det fine med drømmer er jo at de alltid kan bli nye.

[punktom]

Vel, der har du den norske enhetsskolen. Det er jo fyfy å gi de skoleflinke vanskeligere ekstraoppgaver å bryne seg på.

Men hvis du som mor er bekymret for at minstemann ikke lærer å gjøre en innsats for å oppnå resultater, vil jeg anbefale deg å oppfordre henne til å tilegne seg annen kunnskap på si.

[Far til 2]

...

Og er virkelig en god karakter pga lite innsats verdt mindre enn en som har jobbet mye? Karakteren viser jo hva man faktisk har av kunnskap uavhengig av innsats, noe som egentlig er mest rettferdig.

←

Ja. I en del tilfeller vil jeg påstå at det er mindre verd.

En person som surfer gjennom de første årene vil ikke være like god til å møte motgang på et senere tidspunkt om vedkommende ikke hadde lært å takle det.

Nå er ikke gode karkterer ensbetydende med å ikke å ha hatt motgang, men det er utvilsomt en viktig del av dette fordi skolen, og vi som foreldre, fokuserer så sterkt på det.

[Far til 2]

...

Og jeg er helt og fullstendig uenig i at det er innsats som teller i yrkeslivet. Etter min erfaring er det utelukkende resultater som teller i arbeidslivet. Ingen er noen gang interessert i innsatsen din - med mindre du jobber for tregt. Men resultater avhenger ikke av karakterer eller teoretisk anlegg i alle bransjer!

...

←

Nå har du muligens misforstått meg ettersom jeg sier at en i voksen alder finner ut hva en vil gjøre. Valget gjøres som oftest med bakgrunn i at en kan gjøre en god jobb i akkurat denne disiplinen (trives med oppgavene). Med innsats i tillegg vil det nesten altid tilsi et godt resultat.

Nå finnes det imidlertid de som gir f... i hva de holder på med eller som ved en feiltagelse havner på feil hylle. Men dette var ikke den gruppen jeg tenkte på.

[Gjest Gjest]

Det var kanskje min kommentar du reagerte på i en annen tråd, om 13-åringer?

Jeg mente på ingen måte at det alltid er nært samsvar mellom innsats og karakterer. Det jeg mente er at alle elever burde gjøre lekser for å realisere sitt potensiale.. det er forskjellen. Om man sliter med å lære, så er kanskje en 4-er et veldig godt resultat, og eleven fortjener klapp og klem. Om en som er skoleflink aldri gjør lekser og får en 4-er, så er ikke det en god karakter! Det er hele poenget. Man kan ikke bare se objektivt på karakterene, man må se hvor eleven burde være ut ifra sine forutsetninger. En skoleflink elev burde ikke være fornøyd med en 4-er, men jobbe for 5-ere og 6-ere.

Og så har vi problemet med den norske skolen, som har et tak på hva de ønsker av elevene, uten å ta individuelle hensyn. Det er mye kunnskap i verden, og om en elev relativt lett og raskt tar til seg sitt klassetrinns pensum, så er det ingen grunn til å la være med læringen. Man må gi hodet utfordringer for at det skal utvikle seg. Når man er ferdig med skolegang, så blir man målt på HVOR mye kunnskap man sitter inne med, ikke så mye fokus på når man lærte hva.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er grunnen til at de fleste forbinder gode karakterer med hard innstats, eller med moderat innsats. Få forbinder gode karakterer med liten eller ingen innsats.

←

Ikke enig med deg her, i alle fall ikke over videregående nivå. Det er jo gjerne de skoleflinke som fortsetter (i alle fall en større andel av disse), og i mange av disse miljøene blir liten innsats og gode karakterer ikke sett på som spesielt.

[Gjest Gjest]

Vel, der har du den norske enhetsskolen. Det er jo fyfy å gi de skoleflinke vanskeligere ekstraoppgaver å bryne seg på.

←

Nå skal faktisk all undervisning tilrettelegges barna uansett hvilket nivå de er på.

[Far til 2]

...

Om en som er skoleflink aldri gjør lekser og får en 4-er, så er ikke det en god karakter! Det er hele poenget. Man kan ikke bare se objektivt på karakterene, man må se hvor eleven burde være ut ifra sine forutsetninger.

...

←

Jeg er litt uenig i bruken av ordet "forutsetninger" når vi snakker om barn og læring (på generelt plan). Dette fordi ordet benyttes om barnets læringspotensiale og evnen til å tilegne seg det stoffet SKOLEN fremlegger til enhver tid.

Men "forutsetningene" er det faktisk skolen som legger til grunn. Forutsetningene er med andre ord basert på skolens definisjon og vurdering av den "skole kompetansen" som skal læres.

Det burde kansje vært en større definisjon av "forutsetninger". Det finnes en mengde kompetanse som skolen ikke berører men som kan gi enorme muligheter som voksen. Dette gjelder spesielt innenfor idrettsprestasjoner, trener funksjoner, kunst/kultur generelt, personlige egenskaper som leder evner, etc, etc. Dette er "forutsetninger" som ikke berøres på de fleste skoletrinn.

Dette betyr ikke at skolens pensum er uviktig, men bruken av ordet "forutsetninger" vil kunne gi et galt inntrykk av barnets mulighet for å lykkes i voksen alder. For de barn som ikke passer inn i den trikoten som skolen definerer som "forutsetninger" kan mange miste motet selv om de har evner og kompetanse som går mye lenger enn det denne snevre definisjonen tilsier. Einstein kom som kjent ikke inn på "ingeniørhøyskolen".

Dette kan frata mange barn troen og selvfølelsen av egne evner. Einstein var som vi vet ikke blandt de som mistet interessen for "sitt" fagområde og troen på seg selv, men hva med mange andre ?

[Gjest Hedda Gabler]

Vel, der har du den norske enhetsskolen. Det er jo fyfy å gi de skoleflinke vanskeligere ekstraoppgaver å bryne seg på.

←

Regner med at du har erfaring med dette, er bare nysgjerrig på når den erfaringen skriver seg fra.

Jeg opplever det motsatte, min andreklassings lærer spør stadig om barnet mitt får utfordrende nok oppgaver.

[Gjest Gjest_Mor_*]

Mange gode svar her. Takk for det!

Jeg skal ikke begi meg inn på diskusjonen om enhets-skolen, jeg har utelukkende gode erfaringer med tilpasset opplegg både for mitt skolesterke, og skolesvake barn.

I voksen alder finner de fleste av oss ut hva vi liker å gjøre. Og om vi trives gjør vi ofte en god jobb.  Jeg er av den mening at en som lærer å legge ned mye arbeid vil ha bedre forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet enn en som kommer for lett til gode karakterer.

Jeg er selv i en situasjon hvor jeg er sterkt medvirkende mht å velge ut egenskaper vi ønsker ved nyansettelser. Og karakterene er en veldig liten del av det som vektlegges fra min side. Det betyr ikke at vi ikke setter pris på gode karakterer, men at "anderledes tankegang" (kreativitet), arbeidskapasitet, sosiale ferdigheter, etc, etc, sansynligvis betyr mer.

←

Karakterene er jo en viss pekepinn på om personen har de teoretiske kvalifikasjonene som behøves for å kunne utføre arbeidet. Men det er klart at når den teoretiske biten er på plass, så er det de personlige egenskapene som avgjør om du passer til jobben eller ikke.

Når det er sagt, så er det noen få tilfeller i skolen som er slik som oss. Men flertallet av elevene må jobber hardt for å oppnå gode karakterer. Jeg tror det er grunnen til at de fleste forbinder gode karakterer med hard innstats, eller med moderat innsats. Få forbinder gode karakterer med liten eller ingen innsats.

←

Eller dårlige karakterer med imponerende innsats...

Og er virkelig en god karakter pga lite innsats verdt mindre enn en som har jobbet mye? Karakteren viser jo hva man faktisk har av kunnskap uavhengig av innsats, noe som egentlig er mest rettferdig.

←

Karakteren er like mye verd for en arbeidsgiver, eller for et opptakskontor ved et studiested, uansett hvor mye innsats som ligger bak.

Men personlig er det en helt annen verdi.

En som har jobbet hardt for en 4 setter mye større pris på den karakteren enn en som har fått den 4-eren fordi det var den karakteren h*n kunne få uten å yte noe mer enn absolutt nødvendig.

Og ja, jeg mener også at de skoleflinke skal oppmuntres til å gjøre sitt aller beste!

Og jeg er helt og fullstendig uenig i at det er innsats som teller i yrkeslivet. Etter min erfaring er det utelukkende resultater som teller i arbeidslivet. Ingen er noen gang interessert i innsatsen din - med mindre du jobber for tregt. Men resultater avhenger ikke av karakterer eller teoretisk anlegg i alle bransjer!

Før i tiden var de det svake og boklige som hadde det vanskelig ifht yrkeslivet, mens nå er det i større grad de praktisk anlagte og teoretisk svake som sliter med å finne sin plass.

←

Resultatet er vel vanligvis et produkt av innsats, er det ikke?

Hvem tror du en arbeidsgiver vil ha av to mennesker med like kvalifikasjoner?

Den som gjennom økt innsats yter (og oppnår) "det lille ekstra", eller den som gjør det en må, og som oppnår tilfredsstillende resultater, men heller ikke noe mer?

En kan nok ikke se bort i fra at innsats i de aller fleste tilfeller teller mer enn dokumentert kunnskap.

Og du tar feil angående hvem som sliter ute i arbeidslivet i dag.

Bygg og anleggsnæringen, samt industrien, formelig skriker etter folk! Her hjelper det ikke å være teoretisk anlagt om en ikke får jobben gjort. Her er det den praktiske kunnskapen som teller.

[Gjest Eir]

Nå skal faktisk all undervisning tilrettelegges barna uansett hvilket nivå de er på.

←

At den skal det betyr ikke at det blir gjort. Jeg håper det har blitt litt bedre siden jeg gikk på skolen, men fra de som har barn i dag får jeg inntrykk av at dette varierer veldig fra skole til skole, og det burde jo følges uansett hvor man bor.

[Gjest gjesta]

Vel, der har du den norske enhetsskolen. Det er jo fyfy å gi de skoleflinke vanskeligere ekstraoppgaver å bryne seg på.

←

Nå skal faktisk all undervisning tilrettelegges barna uansett hvilket nivå de er på.

←

Jeg gikk ut fra videregående våren 2005, og på mine 12 år på skolen opplevde jeg aldri, etter barneskolen, at jeg som såkalt flink elev fikk vanskeligere oppgaver å bryne meg på..

På barneskolen var jeg ferdig med 7-klasse-pensum i 4.klasse, fordi jeg hadde en lærer som var flink til å gi meg noe å strekke meg etter.. Jeg gjorde de samme leksene som min 4 år eldre bror (og skrev stilene hans da han begynte på ungdomsskolen) og jeg elsket skolen.. Jeg gledet meg til hver dag, for da kunne jeg lære noe nytt

Da jeg begynte på ungdomsskolen ble jeg stort sett satt til å hjelpe de som ikke var så flinke.. Det var greit nok det i begynnelsen, men det ble jo vanvittig kjedelig etterhvert. Så jeg slutta å møte opp tilslutt, fordi det ikke var noe å strekke seg etter.. Jeg ble beskyldt for juks mange mange ganger, fordi jeg møtte opp på prøver og fikk alt rett, så jeg måtte ofte ta to og tre ekstraprøver for å bevise at jeg faktisk kunne stoffet til tross for at jeg faktisk ikke var på skolen.. Men jeg gjorde jo alt skolearbeidet fordi, både lekser og oppgaver vi skulle gjøre på skolen.. Jeg gjorde det heller hjemme..

Da jeg begynte på videregående, spesielt siste året var det akkurat samme problemet. "Det er lov å behandle elevene forskjellig".. De som lå under 3 fikk ha med seg bøkene på prøvene, karakterskalen ble justert slik at 6'eren ble umulig, slik at alle skulle ha en mulighet til å stå.. Jeg ble fratatt muligheten til å få en 6'er. Jeg ble straffet for at jeg var den eneste i klassen som hadde ambisjoner utover det å bestå. Heldigvis er jeg ikke den personen som holder kjeft da, for en prøve med alt rett bør være 6, og når man får 5 så er det noe som ikke stemmer.. Så jeg kjempa en hard kamp mot skolen for å få 6'ere, la frem alle prøvene mine for å bevise at det stod til en 6'er, var på kontoret flere ganger i uka.. Og tilslutt fikk jeg justert opp karakterene i de fagene det gjaldt, som da var de fleste, men skal dette være nødvendig.. Skal en elev måtte bruke 2-3 timer i uka for å få lærerene til å forstå hvor urettferdig de tolka det med differensiering?

Jeg er for differensiering, men da bør det skje begge veier.. Nå er det de flinke som taper på det, fordi man skal bli bli mer lik. De flinkere skal bli middels og de svake skal bli middels. Man skal ikke utmerke seg lengre.. Hverken positivt eller negativt.

Ergh.. Hver gang jeg snakker om det der får jeg lyst til å bli lærer..