Hvorfor så stort lønnsgap?

[Gjest Nathalia]

I offentlig sektor, kommuner og stat, er det stillingsbetegnelser som kundebehandler/sekretær, konsulent/rådgiver, mellomledere og ledere.

Når man ser på lønnen til en del sekretærer, ligger de ikke veldig langt i fra lønnen til konsulenter og rådgivere. Derimot, ser man på mellomledere, ligger gapet opp til deres lønnsnivå over dobbelt så høyt som gapet ned til sekretærene.

Eksempel lønn i en fylkeskommune etter årets lokale forhandlinger:

Mellomleder: kr 440 000

Rådgiver: kr 350 000

Sekretær: kr 310 000

Gapet mellom sekretær og rådgiver er på 40 000, mens gapet rådgiver og mellomleder er på 90 000.

Jeg synes ikek dette er logisk, spesielt ikke med tanke på at mange rådgivere er bedre utdannet og har komplekse stillingsarter likeså mye som mellomlederne (minus personalansvaret).

Andre med synspunkter på dette?

[Belit]

Personal- og budsjettansvar er et mareritt, og det betales for deretter. Lederansvar utgjør en stor forskjell i det daglige arbeid, så jeg synes ikke lønnsforskjellen til rådgiver er urimelig.

Derimot synes jeg gapet mellom sekretær og rådgiver er for lite. En rådgiver i offentlig sektor har nesten uten unntak utdanning på hovedfagsnivå og arbeidserfaring, mens det formelle kompetansekravet for sekretærer stort sett er vg skole. Doktorgradsstipendiater på universitetet har mye mindre betalt enn 310K/år, og er noen av de vasseste hjernene i landet!

[Gjest Gjesta]

Er vel litt typisk for dette landet. Er jo ikke lenge siden de offentlig gjorde en undersøkelse der Norge kom ut som det landet som gir minst igjen for å ta høyere utdannelse.

Jeg jobber som ingeniør og har omtrent samme lønn som mine elektriker kompiser... Har flere elektriker kompiser som er blitt veldig skuffet over lønna etter de begynte som ingeniører. Men har jo andre goder da. Mer frihet til å styre sin egen arbeidsdag, og som ingeniør har en større muligheter hvis man ønsker.

Men personal ansvar bør lønnes godt. Jeg kunne IKKE tenkt meg det.

Endret 27. oktober 2006 av jente 26

[Gjest Gjest]

Personalansvar høres kjipt ut...men mange rådgivere har budsjettansvar.

Gapet mellom sekretærene og rådgiverne virker veldig lite!

Lederne fortjener mye lønn de, men rådgiverne, hvorfor lønnes de som sekretærer?

[Gjest Gjest]

Har en sekretær i fylkeskommunen 310.000,-? Det høres jo helt på bærtur ut. Det er en jobb der det ikke kreves utdanning, engang.

[Gjest Gjest]

Ja. Rådgivere i en fylkeskommune har ofte høy utdanning, jursiter og lignende sitter i slike stillinger. Sikker på at ikke de sekretærstillingene er konsulentstillinger? Lønnen høres mer ut som konsulentlønn.

Jeg har sittet i lokale forhandlinger med fylkeskommunen her jeg bor og da var det de med treårig høyskoleutdanning som sitter i konsulentstillinger som havnet på 310.000,-.

Sekretærene ligger vel på rundt 260.000,-

Dette er da snakk om folk med full ansiennitet.

[Gjest Gjesta]

Har en sekretær i fylkeskommunen 310.000,-? Det høres jo helt på bærtur ut. Det er en jobb der det ikke kreves utdanning, engang.

←

Dette var jo bare et eksempel fra en kommune da. Kanskje rådgiverne er fhv nyutdannet og sekretæren gammel med topp ansinitet?

[Gjest Gjest]

Dette var jo bare et eksempel fra en kommune da. Kanskje rådgiverne er fhv nyutdannet og sekretæren gammel med topp ansinitet? 

←

Sekretærer i kommunen med topp ansisnnitet ligger på rundt 260.000,-. Konsulentene med topp ansiennitet ligger på 306-312.000,-

[Gjest Gjesta]

Sekretærer i kommunen med topp ansisnnitet ligger på rundt 260.000,-. Konsulentene med topp ansiennitet ligger på 306-312.000,-

←

Hva er egentlig definisjon på en konsulent? Jeg syns den betegnelsen brukes litt i hytt og pine, og syns ofte jeg ser at to mennesker som gjør samme type arbeid kan tituleres både som sekretær og som konsulent? :klø:

[Gjest Alf Kaida]

Eksempel lønn i en fylkeskommune etter årets lokale forhandlinger:

Mellomleder: kr 440 000

Rådgiver: kr 350 000

Sekretær: kr 310 000

←

I en fylkeskommune finnes det MANGE i hver av de tre kategoriene du nevner, og i alle tre kategoriene vil det være ulik lønnsplassering. Jeg kan aldri tenke meg at samtlige sekretærer i en fylkeskommune har 310 000,-.

Å ta utganspunkt i ett enkelt eksempel i hver stillingskategori er totalt uinteressant.

[Gjest Gjest]

Sekretærer i kommunen med topp ansisnnitet ligger på rundt 260.000,-. Konsulentene med topp ansiennitet ligger på 306-312.000,-

←

Dette stemmer ikke i vår kommune: der ligger sekretærene på 295 000 de fleste av dem, og de er vel rundt 28-33 år, så de har ikke ekstrem lang ansiennitet.

Rådgiverne (kode 8530-rådgivere, dvs. de kan ha ulik fagbakgrunn, men alle har lang utdanning) ligger på rundt 330 000 - 420 000.

Lederne ligger på 500 000 +/-

[Gjest Gjest]

Dette stemmer ikke i vår kommune: der ligger sekretærene på 295 000 de fleste av dem, og de er vel rundt 28-33 år, så de har ikke ekstrem lang ansiennitet.

Rådgiverne (kode 8530-rådgivere, dvs. de kan ha ulik fagbakgrunn, men alle har lang utdanning) ligger på rundt 330 000 - 420 000.

Lederne ligger på 500 000 +/-

←

Da er jammen sekretærene i din kommune heldige. Det er uhyre sjelden kommunen lønner folk over tariff.

[Gjest Gjest]

Her er lønnen fra Fagforbundet og kommunen sin tariffavtale. En avtale kommunene svært sjelden viker fra:

Stillinger uten krav om utdanning: 254.300,-

Stillinger med krav om videregående: 269.300,-

Stillinger med krav om høyskoleutdanning: 308.200,-

En sekretærstilling har ikke krav om utdanning, eller maks krav er videregående. Dette stemmer overens med det omentrent alle i denne tråden, utenom trådstarter har sagt.