Når folk inviterer seg selv...

[Gjest Chrizzy]

Om jeg tenker meg hvordan jeg hadde likt og blitt avvist. Så tror jeg at det er like greit at du er ærlig og på en skånsom og fin måte sier det som det er. Det er nok enda mindre ydmykende/sårende enn det vil være å oppdage det selv, for deretter å føle seg som en dum tulling som har trengt seg på og ikke tatt et hint. DET ville være en fryktelig ekkel følelse. Et rent kutt er et pent kutt

[Gjest Sumiko]

Jeg har ingenting imot å prate med henne på jobb, bare så det er sagt.

Jeg ønsker bare å holde det der.

Jeg fikk nå klemt inn noen ord i en setning i dag da.

Det gjaldt en tilstelning for alle på jobb på kveldstid, og hun proklamerte høylytt om at nei DET skulle hun IKKE være med på nei ! For DET orket hun såvisst ikke, nei !

Da benyttet jeg sjansen og sa at nei, det skal ikke jeg heller, for jeg liker å skille jobb og privatliv, ved å treffe folk fra jobb, på jobb.

Om hun skjønte at det gjaldt samtlige kolleger, hvilket også inkluderer henne, gjenstår jo å se...

Endret 27. oktober 2006 av Sumiko

[:-) anna]

Kan du ikke ha en unnskyldning klar til neste gang. (Jeg er akkurat på vei bort til en venninne for å hjelpe henne å farge håret").

Også kan du si at "Kan du ikke ringe først, jeg liker igrunn best det jeg skjønner du, for det er jo ikke alltid det passer".

Da har du i allefall muligheten til å screene, eller si nei pr telefon.

Når det er sagt så synes jeg du reagerer veldig negativt på at noen faktisk synes du er så hyggelig at de vil være venn med deg. Hun gjør det jo ikke akkurat for å plage deg da.

[Gjest Sumiko]

Jeg reagerer ikke negativt på at hun liker meg, jeg reagerer på måten det blir gjort på.

Jeg liker ikke å bli påtvunget venner, jeg liker å få en forespørsel når det gjelder mennesker jeg tross alt ikke kjenner annet enn via jobb.

For meg er det ikke natulig at folk plutselig står på trappa mi når vi aldri har møttes utenfor settingen på jobb tidligere, da er det plutselig ikke opp til meg om jeg vil omgås henne privat lengre, da blir det fordi hun har bestemt at hun skal ta seg en tur og ta med seg mannen sin.

Og det vil jeg gjerne bestemme selv.

[kozi]

Hvis noen du kun treffer på jobb plutselig inviterer seg selv hjem til deg, eller kommer på uanmeldte besøk til deg...

Og du syns at det holder med denne kontakten på jobb, men finner det vanskelig å få sagt akkurat det fordi du vet personen er litt ensom....

Hva sier man da ?

Jeg syns personen er helt OK, men ønsker ikke å bli omgangsvenner.

Jeg er ikke glad i uanmeldte besøk uansett hvem det gjelder, har aldri hatt sansen for at folk bare tropper opp på døra for å "stikke innom".

Gjør det derfor aldri selv heller, fordi jeg syns det er greit å få spørsmål om det passer først..

Og når det gjelder noen jeg helst ikke vil ha på besøk i det hele tatt, fordi jeg ikke ønsker å dra kontakten lengre....

Har vridd hjernen, men kommer ikke på noe som kan sies som personen ikke vil ta ille opp....

I dag inviterte hun seg selv hjem til meg så brått at jeg ikke rakk å tenke meg om engang, så jeg fikk bare fram at jeg skulle bort.

Men det holdt ikke å si det, for da vil hun vite hvor....

Og når jeg drar osv...

Noen innspill ?

←

Huff sånn der er ikke lett. Hatt det sånn selv. Så vil man liksom ikke virke frekk eller avvisende. Men du har snart ikke noe annet valg en å si rett ut at det ikke passer. Si at du syns hun er kjempe koselig å jobbe med henne, men at kontakten mellom dere fungere best på jobb.

Si at du har så mange ting å gjøre om dagen at du ikke har tid, det nærmer seg jo jul, så det hadde jo ikke trengt å være en løgn en gang!!

LYKKE TIL

[Gjest Sumiko]

Neida det er ikke tull det at jeg har nok å gjøre fremover.

[kozi]

Neida det er ikke tull det at jeg har nok å gjøre fremover.

←

nettopp!!

Vi går inn i en tid nå hvor alle får mye å gjøre.

det gjør nok hun også, bare vent og se

[Gjest Miloine]

Jeg skjønner deg dersom hun plutselig sier: "å, kan ikke vi to møtes hjemme hos deg i kveld a?"

Da er det vel egentlig veldig greit å si at det ikke passer pga. ditt/datt, det er jo helt vanlig i de fleste hjem!

Det er jo tydelig at hun liker deg og du liker henne som kolega, så hvorfor ikke gi det venskapet en kjangse?

Er det kanskje slik at du syns hun er bare helt ok, men at du aldri kunne tenke deg å omgås henne på privaten? Nei, det er ikke lett, men man vil jo ikke såre heller!

Fortell i det vide og det brede at du bare har såååååå mye å gjøre, ikke bare på jobb men etter jobben også og bla,bla,bla, dersom hun faktisk er så uinteresant for deg.

MEN, du kan jo heller si neste gang hun spør om dere ikke kan møtes ute over en øl/vin/brus/kaffe? Jeg skjønner ikke hvorfor det er så "farlig" å bli venn/venninne med en kolega så lenge man faktisk LIKER personen!

Misforstå meg rett, jeg skjønner faktisk hva du mener.

[Gjest Sumiko]

Hehe, jeg skjønner også hva du mener.

Saken er den at hun er hyggelig nok, men i små doser.

Hun er svært negativ, syter og klager, er alltid trøtt, er aldri i form, hater utlendinger og benytter enhver anledning til å snakke nedsettende om dem og så videre..

Jeg blir litt svett i øra av å høre på at det alltid er et eller annet, og derfor så er de dosene jeg får av henne på jobb også av og til litt i meste laget.

Jeg er på ingen måte prinsipielt imot å få meg nye venner via jobb, det har jeg gjort med stort hell tidligere, men da må det være en person jeg orker å høre på i litt lengre perioder enn et kvarter/halvtime av gangen.

[Agenta]

TS, jobber vi på samme sted, for den personen du beskriver høres akkurat ut som ei jeg jobber med.

For meg har det gått så langt at jeg faktisk har vært sammen henne en del ganger utenom jobben. Det begynte med at vi gikk ut å spiste etter jobb, også tok hun helt av.

Julebordet i fjor toppet virkelig alt. Vi var på hotelltur fra fredag til søndag. Rommene våre lå ved siden av hverandre, og da hun åpnet romdøra, kjente vi en forferdelig stank. Det lukta helt j*vlig, og hun spurte om jeg kunne bli med ned i resepsjonen å klage. Jeg ble med, og hun forklarte problemet. Da sa resepsjonisten at hun skulle få nytt rom og beklaget seg. Og da sa hun: " Nei da. Det trenger jeg ikke. Jeg kan ligge på rom med henne." Henne var selvfølgelig meg som hadde haka på knærne. Og jeg ble så satt ut at jeg ikke fikk meg til å protestere. Vi endte altså med å dele rom hele helgen. Svakt? Ja!

Jeg liker hun godt på jobben, for der er hun profesjonell og veldig flink. Men privt er hun UTROLIG negativ. Hun tuller også hele tiden med at hun ikke har venner, og det er veldig trist, for hun har ingen. Hun er depresiv, og har prøvd å ta livet sitt før. Derfor blir avvisningen så vanskelig.

Mitt råd er at du gjør det så fort som mulig for det blir bare verre og verre etter som hun tror dere blir venner. Jeg synes derfor IKKE at du skal prøve å bli venn med henne for å se om dere har mer tilfelles enn bare jobb. Jeg synes heller ikke du skal finne på ting for å slippe å være sammen henne. Å lyge er aldri en løsning. (ja, jeg har gjort det mange ganger ovenfor min kollega, men det betyr ikke at det er riktig)

Det jeg har begynt med er å påpeke alle sakene vi er uenige i. Du sier din kollega er rasistisk. Neste gang hun sier noe sånt, så si i mot. "Nei, jeg synes ikke de er slik du beskriver dem. Jeg mener osv...."

Du kan også konfrontere henne med all sytingen. " Hvis det er så forferdelig, hvorfor gjør du det da?" Eller "Er det ikke noe annet du kan gjøre med problemene dine enn å snakke om dem hele tiden?"

For min del har dette vært ganske effektivt. Hun snakker mindre om privatlivet sitt nå, for hun har skjønt at jeg ikke støtter henne og at vi ser på ting forskjellig. Nå har hun begynt å søke de andre i stede.

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Sumiko]

Jeg tåler henne på jobb, jeg pleier å si ifra når jeg er uenig og når sytingen begynner prøver jeg å styre samtalen over på noe annet.

Det fungerer ganske greit, men neste pause vi har felles og neste dag er det på`n igjen.

Hun er hyggelig også, det er ikke det, men jeg orker ikke å høre på uff og akk og syting også utenfor jobb, så jeg får absolutt min dose der, ja.

Det hadde jo vært fryktelig mye enklere å avvise henne om jeg visste hun hadde en omgangskrets, men jeg har skjønt såpass at det er det dårlig med, fordi hun kjenner svært få og finner på svært lite.

Derfor, selv om jeg ikke vil omgås henne privat, så føler jeg nesten at hun må få betro seg til noen også, den eneste hun har på denne kanten av landet er mannen hennes som bare er hjemme i helger og hans familie, og det er klart hun er ensom.

Så jeg føler nok litt på det også, da.

Hun er særdeles åpen, jeg ble nesten sjokkert i starten, hun sitter nok inne med mye som hun ikke har så mange å snakke med om, og siden jeg var hyggelig mot henne så fikk jeg høre alt sammen veldig fort.

Det er vanskelig å kappe hånda av noen som ikke har noen andre. Iallfall svært få andre.

For å være ærlig så føler jeg at jeg bør, for hennes del, omgås henne privat fordi hun er så ensom og så mye alene, men jeg har overhodet ikke lyst og da blir det jo også feil.

[Cata]

Det er vanskelig å kappe hånda av noen som ikke har noen andre. Iallfall svært få andre.

For å være ærlig så føler jeg at jeg bør, for hennes del, omgås henne privat fordi hun er så ensom og så mye alene, men jeg har overhodet ikke lyst og da blir det jo også feil.

←

Ikke gjør det. Som sagt lenger opp i tråden så er det langt verre å tro at man har venner og så finne ut at de ikke er det, enn det er å vite at man ikke har. En real og grei avvisning er det beste.

Å omgås henne privat fordi du synes synd i henne vil ikke være bra for noen av dere.

[Gjest Sumiko]

Jeg tror ikke det er lurt, nei.

Det er bare synd at vi ikke kan snakke sammen på jobb uten at hun skal dra det videre, for hadde vi holdt det på jobb så hadde alt vært greit, det.

Der kan jeg høre på henne, men det går en grense for hvor mye negativt jeg orker å høre om på en dag også.

Hun har jo nå fått beskjed om at jeg foretrekker å skille jobb og privatliv og vil treffe folk fra jobben, på jobben.

[Gjest Gjest]

Synes det virker som du er paa god vei til aa faa avvist henne naa jeg. Det burde ikke vaere saa vanskelig aa fortsette i samme spor. Du kan i tillegg til det du allerede har sagt, si at du rett og slett har for mange venner som du bruker for lite tid paa allerede saann som det er naa. Derfor maa du priorotere de vennene du har fra foer hvis du har litt tid til overs.

Dette tror du ogsaa er lurt for aa ta vare paa gode jobbrelasjoner kan du legge til.

Saa faar du samtidig sagt at du setter pris paa henne som kollega. Hvis hun blir fornaermet da, saa vet ikke jeg

[@nne]

Synes det virker som du er paa god vei til aa faa avvist henne naa jeg. Det burde ikke vaere saa vanskelig aa fortsette i samme spor. Du kan i tillegg til det du allerede har sagt, si at du rett og slett har for mange venner som du bruker for lite tid paa allerede saann som det er naa. Derfor maa du priorotere de vennene du har fra foer hvis du har litt tid til overs.

Dette tror du ogsaa er lurt for aa ta vare paa gode jobbrelasjoner kan du legge til.

Saa faar du samtidig sagt at du setter pris paa henne som kollega. Hvis hun blir fornaermet da, saa vet ikke jeg

←

Det var meg som sa dette. Glemte bare aa logge inn

[Gjest Miloine]

Hehe, jeg skjønner også hva du mener.

Saken er den at hun er hyggelig nok, men i små doser.

Hun er svært negativ, syter og klager, er alltid trøtt, er aldri i form, hater utlendinger og benytter enhver anledning til å snakke nedsettende om dem og så videre..

Jeg blir litt svett i øra av å høre på at det alltid er et eller annet, og derfor så er de dosene jeg får av henne på jobb også av og til litt i meste laget.

Jeg er på ingen måte prinsipielt imot å få meg nye venner via jobb, det har jeg gjort med stort hell tidligere, men da må det være en person jeg orker å høre på i litt lengre perioder enn et kvarter/halvtime av gangen.

←

Du er ikke prippen, men i følge det du skriver i sitatet over her, er hun ingen du bør ha som "venn" utenom jobben!

Jeg ville heller ikke hatt kontakt (utenom jobben) med ei som snakker negativt om andre mennesker på den måten!

Det jeg ville jeg ha sagt til henne ved en passende anledning, er å stille hene spørsmål ovenfor hennes negativitet!

Bruk:HVORFOR mener du det, og videre HVORDAN kan du si det du sier osv og samtidig forteller du henne at du er uenig i det hun sier. (når du er det)

Dere kunne vel da fort (noe du allerede har funnet ut) funnet ut av at dere ikke deler synspunkter eller rom for diskusjon på det området!

Ergo, ingen felles interesser utenom jobben!

Endret 28. oktober 2006 av Miloine

[Gjest Sumiko]

Det vi har felles, er at vi har katt begge to.

Hun bruker det som påskudd for å komme, og for å dra med seg mannen sin.

Det er vel her det er vrient å finne på en unnskyldning.

Hun kjører forbi huset mitt og speider etter katten min, og forteller meg at hun ikke har sett den. Hun har hvertfall kjørt forbi huset mitt to ganger og sett etter katten, og en gang sto de på trappa.

Da hinter jeg om at nei, den katten er ikke så mye hjemme den. Han er ute og farter for det meste.

Likevel står hun på trappa mi neste gang.

Og sier da at "Ja, vi ville komme og se på katten, mannen er så nysgjerrig på den."

Damen er førti år, og har nok fortsatt i samme sporet i hele sitt liv, så jeg tror ikke det er håp om å omvende henne til en annen stil...Noen diskusjon med henne om hvorfor hun er så negativ, tror jeg ikke jeg orker...

[Cata]

Da blir vel svaret: "Katten er ute og farter så det var synd at dere kom forgjeves."

Unnskyld, det er ikke pent av meg å le, for det er ikke lett å avvise "gjester" som allerede står på døra. Men jeg tror nesten du blir nødt til det, for ber du dem/henne inn så har du antakelig lagt egget. Da tolker hun det nok som om det er fritt fram i lange tider framover.

[Gjest Sumiko]

Ja, det tror jeg også, og hun har allerede fått beskjed om at pus er mest på farten, så det bør jo ikke komme som et stort sjokk akkurat, men jeg spør meg jo selv om hvorfor mannen hennes er så interessert i katten min.

Har aldri snakket med mannen hennes engang, jeg.

Jeg er ikke akkurat den eneste her i verden som har katt, så det er nok bare en noe spesiell unnskyldning for å komme seg inn dørene mine.

Eller så kan jeg jo sende en melding neste gang jeg skal dra et sted og katten er i hagen om at "Nå er pus i hagen, så hvis du forter deg så kan du hilse på han."

At ikke jeg er hjemme bør jo ikke spille noen rolle siden det var katten hun og mannen skulle hilse på.

Hehe...Neida, det er nok best å bare fortsette og prente inn at jeg skiller mellom jobb og privatliv....

[Cata]

Eller så kan jeg jo sende en melding neste gang jeg skal dra et sted og katten er i hagen om at "Nå er pus i hagen, så hvis du forter deg så kan du hilse på han."

At ikke jeg er hjemme bør jo ikke spille noen rolle siden det var katten hun og mannen skulle hilse på.

Hehe...Neida, det er nok best å bare fortsette og prente inn at jeg skiller mellom jobb og privatliv....

←

Sjelden jeg bruker denne, men..... .

Uff, nei - det er nok best for det kollegiale at du fortsatt holder deg til "skille mellom jobb- og privatlivvarianten".

Edit: og så var det trykkfeil igjen.....

Endret 29. oktober 2006 av Cata