Gave til svoger og svigerinne

[Nilma]

Samboern klarer lettere enn meg å bare se bort i fra de kommentarene som kommer, jeg derimot sliter med det..... Synes ikke det er noe moro med gave da nei.

←

Da lar du ham ta seg av gavekjøpet (siden han absolutt vil gi en ting), og gir klar beskjed til dem om at de får henvende seg til ham om de har klager.

[Gjest Deception]

Gi noe i "riktig" prisklasse, men skikkelig smakløst?

Jeg ville uansett gitt til veldedige formål, slike egoister har mer enn de trenger når de sutrer over ting de får. Mangel på folkeskikk.

[Gjest Gjest]

Da lar du ham ta seg av gavekjøpet (siden han absolutt vil gi en ting), og gir klar beskjed til dem om at de får henvende seg til ham om de har klager.

←

[Gjest Bjørnsdatter]

Det første jeg tenkte på var også en gave til et veldedig formål, fordi det er (i mine øyne) en utrolig kjip gave å få selv om det er en veldig fin tanke.

Men så spørs det da, om man ønsker at jula skal bli en sånn "nå skal vi prøve å "ta" hverandre så mye som mulig, og se hvem som er kjipest"-greie.

Er det sånn at de ønsker seg spesiellle ting som koster så mye, eller finner de heller ut hva ting koster i etterkant og så begynner å syte?

Ta et fint familiebilde av dere og gi bort. Gjerne en forstørrelse, bestill på et billig nettsted eller noe sånt. Da aner de ikke hva det kostet, kan være alt fra 60,- til 600,- + for en forstørrelse

[Daria]

Å joda, det er fult mulig å forlange. Her får man kommentarer om at gaven er for billig og at de synes vi skal kjøpe for dobbelt opp fordi vi er to

←

Enkelte eier åpenbart ikke skam... Man legger da ikke føringer på hva andre skal bruke på gaver? Tror jeg hadde gjort som andre her antyder -kjøpt noe ekstra billig bare på pur f.

[Gjest Gjesta]

Folk er utrolige!

Men som du sier, det blir en "byttegreie" og i mange familier/vennekretser er det jo uformelle avtaler om prisnivå for at man skal slippe å ha gitt bort en billig symbolsk gave når man selv får noe riktig dyrt og fint (det syns jeg er kjip situasjon å havne i...). Så hvis det nå er en byttegreie er det jo ikke så ille at man blir enig om et prisnivå +/- egentlig.

Mitt råd er derfor: Syns du/dere det er for mye, så ta det opp med dem! Det går an å si at dere vil tone ned voksengavne siden dere alle "har alt" og at dere gjerne vil bli enig om et lavere tak på julegavene dere utveksler. Og hvis det blir vanskelig, ville jeg spurt dem hva de ønsker seg, eller gitt dem et gavekort på passende beløp.

[:-) anna]

For noen utakknemlige beist.

Synes ikke man skal la slike folk herse med seg. Oppdra dem litt og lær dem litt folkeskikk. At de reagerer slik på en julegave sier igrunn mye mer om dem enn om deg, og er noe du bør heve deg over.

Kjøp noe du synes er fint og har lyst til å gi dem, uavhengig av prisnivå. Og om de sier noe så svarer du at "Det var det vi hadde råd til å gi i år, og jeg syntes det var en fin gave". Evt "Jeg skulle gjerne gitt dere dyrere gave, men det har vi ikke råd til."

Om de fortsetter så kan du jo si "Jeg håper du hører hvor utakknemlige dere høres ut nå".

[Gjest Helene1]

Hei igjen!

Her var det mange bra tilbakemeldinger, og ting jeg selv har tenkt på. Med fare for at dette nå helt tar av, og at jeg settes i samme kategori:

Vi har ingen uformell/formell avtale på hva gavens verdi skal være. Svoger har inntil for 2 år siden vært alene, og mener derfor at siden vi er to som kjøper gave til ham, skal han ha "dobbelt opp". Han må jo kjøpe til to... Men greien er at han "tror" han kjøper for dobbelt opp. Vi har de siste julene fått en bok hver, og han sier at han kjøper for opp til 500 pr pers og derfor bør få 1000 tilbake. To skjønnlitterære bøker blir max 700 kr. Vi har i "alle år lagt rundt +/- 700 kr til ham, og nå som de er to har det blitt en del ekstra fordi vi har kjøpt gave til dem begge (og JA, det høres teit ut at jeg kan disse prisene/kostnadene, men det er han som har satt meg på tanken). Altså er det sånn sett "likt" og ingen grunn til å klage. I fjor fikk vi gave fra dem begge til totalt kr 500,- uten at det noen gang kunne falt meg inn å kommentere at jeg synes det var lite. Ergo blir problemet at han synes han får for lite uansett.... lang historie, kort fortalt

At de ønsker seg dyre ting, pleier vi faktisk å innfri innen den prisklassen vi ønsker å legge oss på. Det betyr at de vet hva ting koster, og klager når de ikke får for mer (ref over: "dobbelt opp").

Dette gjelder forsåvidt ikke bare julegavene.... bursdagsgavene også. Problemet er at de har litt selektiv hukommelse.... husker ikke på at de ikke gir bursdagsgaver til oss, eller "glemmer" hva de har gitt for og tror det er mye mer etc..... men det er jo ikke dette det skal handle om.

Poenget er altså at jeg må kjøpe en gave som jeg må legge litt mer i enn jeg egentlig ønsker, for så å vite at det ikke er godt nok likevel.... DET er det som er kjipt her.

Forøvrig var det med bilde ingen dum ide . Bilde av babyen blir bra! Ellers får jeg vel bare lete litt på salg da, og se hva jeg finner

Men en ting til: om jeg finner noe på salg, da er det verdien av gaven som "teller" eller mener dere at det er den prisen jeg har betalt som skal være utgangspunktet? Der er vi nemlig også uenige...... uten at vi skal ta den runden også nå.

Tusen takk for at dere "hører" på meg.

Klem fra Helene

[Nilma]

Men en ting til: om jeg finner noe på salg, da er det verdien av gaven som "teller" eller mener dere at det er den prisen jeg har betalt som skal være utgangspunktet? Der er vi nemlig også uenige...... uten at vi skal ta den runden også nå.

←

Hvis en først skal regne på slikt, så synes jeg det må være verdien på gaven som skal "telle", ikke hva du faktisk betaler. (Hvordan kan de sjekke det egentlig, be om å få se kvitteringen?)

For å komme med en personlig kommentar, så fatter jeg ikke at det er mulig å henge seg til de grader opp i hva en ting koster. For min egen del, så blir jeg mye mer glad for en billig gave som er "meg", enn for en grisedyr gave som er langt unna hva jeg liker eller behøver. Det virker så totalt meningsløst å "verdsette" en gave ene og alene ut fra prisen.

Ang. det at de "glemmer" at de ikke har gitt eller "tror" at de har gitt dyrere gaver enn det de har - når de er så smålige at de i det hele tatt tar opp temaet hadde jeg vært fristet til å "føre regnskap", dvs. notere ned verdi på det dere får, evt. at dere ikke får, og på det dere har gitt til dem, for så å vise det frem når de klager. Da kan dere jo "bevise" at svogeren din tar feil. Kan de være smålige, kan jammen dere også!

(Nei, jeg er ikke spesielt flink til å heve meg over ting. Jeg synes du er imponerende tålmodig, Helene1!)

[Gjest Gjesta]

Vi har ingen uformell/formell avtale på hva gavens verdi skal være. Svoger har inntil for 2 år siden vært alene, og mener derfor at siden vi er to som kjøper gave til ham, skal han ha "dobbelt opp". Han må jo kjøpe til to... Men greien er at han "tror" han kjøper for dobbelt opp. Vi har de siste julene fått en bok hver, og han sier at han kjøper for opp til 500 pr pers og derfor bør få 1000 tilbake. To skjønnlitterære bøker blir max 700 kr.

←

Kjøp en skjønnlit. bok til hver av dem dere og da vel!

[orakel]

Som en gjest over nevner her. La din samboer få fast ansvar for gaver til disse. Ikke minn ham på det i ettertid og ikke bland deg i hva han kjøper. Så får du se om han i det hele tatt husker å kjøpe noe.

[Gjest HB]

Jeg hadde ikke lagt meg særlig i selen for å finne en fin gave dersom det uansett ikke hadde falt i smak. Kjøp det du har lyst til å gi dem eller la mannen din stå for innkjøpet som andre har foreslått. Dersom de klager ville jeg foreslått å droppe gaver siden det er store problemer å finne noe som faller i smak og at det bare blir bytting uansett.

Finner du noe på salg som hadde kostet 1000,-, men nå koster 500,-, så har du gjort jobben din. Det er fullpris som teller, i hvert fall til slike folk.

Hilsen Lille meg

[Annie]

Gi beløpet til en veldedig organisasjon, og gi dem kvitteringen i julegave. Da har de svart på hvitt at beløpet stemmer, og du støtter samtidig noen som fortjener det mer en slike bortskjemte folk.

←

Smart! Synd samboeren din ikke falt for ideen.

Jeg er nå veldig glad for at vi søsknene har en avtale om ca 100,- pr barn. Vi gir ikke til de voksne.

Fatter ikke at det går ann å bli utakknemlig om ikke gaven er dyr nok! De skulle hatt juling!!!!

[:-) anna]

Hva med å si at "jeg trodde vi hadde slutta med å kjøpe så dyre gaver jeg, ettersom vi ikke fikk bursdagpresang med dere i fjor/ettersom vi jo fikk mye billigere gaver i fjor"

Men ærlig talt: Her er dere to og de to som kjøper gaver til hverandre, det vil altså si fire personer. Men det høres ut som om det er svogeren din som "bestemmer" hvilken prisklasse dere skal ligge på.

Hvem er det som har valgt ham som sjef?

Kan dere ikke si til ham, i god tid før jul, at dere må gå ned på prisnivået, fordi dere har så mange dere skal kjøpe til. Og da mener jeg ikke "spørre om det er greit/ta opp til diskusjon" men derimot at dere gir beskjed om at slik er det fra nå.

Deres lommebok - deres avgjørelse!

[monja]

Jeg hadde heller ikke giddet å finne noe i den prisklassen fordi de ønsker det. Jeg hadde kjøpt noe som passet min lommebok og ferdig med det. Evt. fått med andre familiemedlemmer til å spleise sånn at summen ble en 700 - 800 kr, men det blir kanskje ikke riktig det heller?

Fullstendig enig i at du bør la samboeren din stå for gaver til disse. Så får iallefall du et problem mindre.