Saksbehandler i NAV

[Gjest Alf Kaida]

Det er ikke alle man kan få til en god relasjon med. Mange grunner til det.

Likevel, arbeider man på et NAV kontor får man møte brukere med en profesjonell holdning ikke sant? Viser man ikke mennesket respekt fordi det mennesket "ikke fortjener respekt" ( som alle gjør;) ) så er man ikke bedre selv og kan umulig gjøre en god jobb -og det er vel derfor man er der ikke sant ?

←

Selvsagt.

På den annen side vil en respektløs bruker ikke oppleve (subjektivt) respekt fra den NAV-ansatte, fordi man i mangel på respekt har bestemt seg for at den NAV-ansatte sikkert er respektløs.

Og så er det jo bekvemt å skylde på "byråkraten" etterpå.

Tror likevel at du er enig med meg; en god relasjon forutsetter gjensidig respekt.

[Gjest Gjest]

Selvsagt.

På den annen side vil en respektløs bruker ikke oppleve (subjektivt) respekt fra den NAV-ansatte, fordi man i mangel på respekt har bestemt seg for at den NAV-ansatte sikkert er respektløs.

Og så er det jo bekvemt å skylde på "byråkraten" etterpå.

Tror likevel at du er enig med meg; en god relasjon forutsetter gjensidig respekt.

←

Jaaaa, ikke det - klart det kreves respekt- MEN tenk hvor mange mennesker ( ikke minst ungdom) man må gi opp pga av manglende respekt?

" nei, jeg kan ikke jobbe med dette mennesket fordi det ikke har respekt for meg"

hehe;) Tenk så mange som hadde blitt arbeidsløs da;)

Ved å skape tillit oppnår man gode relasjoner, mulig det tar tid-men det er det verdt, kan fort bli hengende i fellen over å stigmatisere folk;)

[aline]

og en ting som jeg personlig synes er viktig å huske på, er at det er saksbehandleren som er den profesjonelle her, det er kun saksbehandleren som har dette som jobb og det er kun saksbehandler som har valgt å sette seg selv i den situasjonen ett møte mellom saksbehandler og bruker sitter i.

en saksbehandler på nav, har valgt å jobbe i ett serviceyrke, og bør derfor kunne yte service og være høflig selv om det til tider kan være vanskelig, ihvertfall bør førstemøtet med brukeren være ett smil og høflighet på lik linje med hva jeg mener det bør være i ett hvert serviceyrke.

brukeren er ikke der som en servicefunksjon, men som følge av sykdom i en eller annen grad eller arbeidsledighet.

Jeg vil tro det er hakket enklere å være "the bigger person" når man er frisk og på jobb, om en overlesset i jobb og stresset, en det er å være det som en syk person som ikke har det bra i utgangspunktet og det er derfor vedkommende er der.

jeg er helt enig i at man bør møte saksbehandler med høflighet, men jeg mener det er påkrevd av saksbehandler mens det er sterkt ønsket av bruker.

Men jeg hadde faktisk også trodd at de som velger å jobbe med denne typen yrker, innehar en god posjon empati og en god del tålmodighet, det er noe jeg mener de fleste bør ha som velger å jobbe med mennesker i vanskelige situasjoner.

(og jeg vet, det er ikke alltid lett, go jeg vet også at ikke alle velger rett selv om forhåpentligvis flesteparten gjør det)

*skriveleif*

Endret 31. oktober 2006 av aline

[Gjest Georg]

Det jeg synes er trist med dette er alle saksbehandlerne som liker best papir og dataskjermen, fremfor et smil, litt kaffe og tid til en prat med klientene, de jobber da tross alt med og for mennesker! Kommer det en kunde innom bør byråkrater og bankansatte ta seg tid til en prat med vedkommende!

[Gjest Gjest]

Selvsagt.

På den annen side vil en respektløs bruker ikke oppleve (subjektivt) respekt fra den NAV-ansatte, fordi man i mangel på respekt har bestemt seg for at den NAV-ansatte sikkert er respektløs. FORDOMMER.

Og så er det jo bekvemt å skylde på "byråkraten" etterpå. Er det så rart da? man blir jo møtt med en negativ holdning-hvordan skal man da reagere?

Tror likevel at du er enig med meg; en god relasjon forutsetter gjensidig respekt.

←

[Gjest Gjest]

Og hvor mange kreves for å skape en god relasjon i møte mellom 2 personer?

←

Helt enig med deg!!!

Det er vanskelig å få til en god relasjon med brukere som behandler oss respektløst. Vi er tross alt på jobb, og det burde kunne forventes alminnelig folkeskikk når du henvender deg til et offentlig kontor! (Og det går selvfølgelig begge veier, som jeg har sagt tidligere)

Men det må kunne være mulig å snakke til hverandre på en høflig og normal måte selv om man er i en vanskelig situasjon (enten om man er arbeidsledig, er blitt syk, trenger økonomisk hjelp eller jobber på et NAV-kontor og har mye å gjøre!)

Det er faktisk slik at du kan risikere å "forverre" din egen situasjon hvis du oppfører deg som et "troll" i skranken. Vi danner oss et bilde av hvem du er og hvordan du oppfører deg allerede der (f.eks aggressiv) og da er det ikke så enkelt å "gå god for" deg ift arbeidsgivere f.eks... Sikkert en brannfakkel, men...

-NAV-arbeider-

[Gjest Gjest]

Det jeg synes er trist med dette er alle saksbehandlerne som liker best papir og dataskjermen, fremfor et smil, litt kaffe og tid til en prat med klientene, de jobber da tross alt med og for mennesker! Kommer det en kunde innom bør byråkrater og bankansatte ta seg tid til en prat med vedkommende!

←

Ja, for det er jo fordi vi eeeelsker papirer og saksbehandling.... NOT! Vi må prioritere hva som er mest nødvendig for å klare produksjonskravene innen tidsfristene. Jeg hadde elsket å sitte å drikke kaffe med klientene mine hele dagen, men jeg vet hvem som hadde blitt sur hvis ikke vi hadde hatt fokus på papirer/skjema/saksbehandling/datasystemer...

Det hadde vært deg, for da hadde ikke du fått pengene dine!!!

[Roy Birger]

Mulig at det for noen oppleves som vanskelig å bli stilt krav til,

←

Det er ikke så unaturlig for voksne mennesker å bli provosert av å bli behandla som drittunger som ikke vet bak fram på noe som helst. Ta for eksempel det obligatoriske arbeidssøkerkurset. Hvis du ikke deltar på det mister du retten til arbeidsledighetstrygd. Men hvor mange er det egentlig som trenger å gå på kurs for å lære å søke jobb? Jeg skjønner meget godt av voksne mennesker, som bare har vært så uheldig å miste jobben sin, blir provosert av å bli behandlet som om de var en imbesil.

Synd at så mange tar frustrasjonen over dette ut på NAV-ansatte som er satt til å forvalte et lovverk.

Basert på inntrykket i denne tråden: Takk GUD for at jeg slipper å ha en sånn jobb.

←

Det er en ganske pervers jobb de har påtatt seg å gjøre. Kanskje NAV-ansatte bør mobbes bort fra jobbene sine, slik at det i fremtiden blir umulig for myndighetene å skaffe arbeidskraft til denne drittjobben?

[Gjest Alf Kaida]

Men hvor mange er det egentlig som trenger å gå på kurs for å lære å søke jobb?

←

Det er nok flere enn man skulle tro. Også blant dem som ikke er arbeidsledige. Tro meg, jeg har sett noen tusen søknader.

[aline]

Det er faktisk slik at du kan risikere å "forverre" din egen situasjon hvis du oppfører deg som et "troll" i skranken. Vi danner oss et bilde av hvem du er og hvordan du oppfører deg allerede der (f.eks aggressiv) og da er det ikke så enkelt å "gå god for" deg ift arbeidsgivere f.eks... Sikkert en brannfakkel, men... 

-NAV-arbeider-

←

det er en ting at man ikke trenger å oppføre seg stygt eller direkte uhøflig, men jeg mener likevel man bør forvente mer av den som arbeider der en fra den som er i den vanskelige situasjonen.

det er ikke sikkert det er enkelt å stille opp med ett smil når man hver dag har smerter som gjør at bare det å karre seg til kontor er noe man må trykke seg full av piller for å få til, eller når man sliter med selvmordstanker hver kveld og har dyp depresjon, eller om man har gått arbeidsledig i lang tid uten å faktisk ønske det selv. Jeg er HELT enig i at man bør oppføre seg normalt og ikke aggresivt, men det ER kanskje ikke enklest å presse frem ett smil eller være blid og hyggelig i disse situasjonene, helt uten at det har noe med manglende respekt eller aggresjon.

En saksbehandler bør derimot kunne fremvise både smil og høflig møte med brukeren, da saksbehandler er frisk og jobber. Så igjen, litt mer forventer jeg faktisk fra saksbehandler en jeg forventer av brukeren.

[minienthe]

det er en ting at man ikke trenger å oppføre seg stygt eller direkte uhøflig, men jeg mener likevel man bør forvente mer av den som arbeider der en fra den som er i den vanskelige situasjonen.

det er ikke sikkert det er enkelt å stille opp med ett smil når man hver dag har smerter som gjør at bare det å karre seg til kontor er noe man må trykke seg full av piller for å få til, eller når man sliter med selvmordstanker hver kveld og har dyp depresjon, eller om man har gått arbeidsledig i lang tid uten å faktisk ønske det selv. Jeg er HELT enig i at man bør oppføre seg normalt og ikke aggresivt, men det ER kanskje ikke enklest å presse frem ett smil eller være blid og hyggelig i disse situasjonene, helt uten at det har noe med manglende respekt eller aggresjon.

En saksbehandler bør derimot kunne fremvise både smil og høflig møte med brukeren, da saksbehandler er frisk og jobber. Så igjen, litt mer forventer jeg faktisk fra saksbehandler en jeg forventer av brukeren.

←

you are not alone... jeg ser poengene til mr kaida her men jeg tviler på at han har sittet i situasjoner som beskrives her.

[Gjest Gjest]

Ja, for det er jo fordi vi eeeelsker papirer og saksbehandling.... NOT! Vi må prioritere hva som er mest nødvendig for å klare produksjonskravene innen tidsfristene. Jeg hadde elsket å sitte å drikke kaffe med klientene mine hele dagen, men jeg vet hvem som hadde blitt sur hvis ikke vi hadde hatt fokus på papirer/skjema/saksbehandling/datasystemer... 

Det hadde vært deg, for da hadde ikke du fått pengene dine!!! 

←

Men hvorfor har en ikke mennesker til ulike oppgaver: de som er flinke med mennesker gjør det, og gir beskjed videre til de som plotter inn i sakssystemene og skjemaveldet.

Hvorfor skal en og samme person gjøre begge deler?

[Gjest Alf Kaida]

you are not alone... jeg ser poengene til mr kaida her men jeg tviler på at han har sittet i situasjoner som beskrives her.

←

Korrekt.

Jeg har derimot sittet i mange situasjoner med mennesker som er i en betydelig vanskeligere livssituasjon enn dem som kontakter et NAV-kontor. Når disse klarer å være både konstruktive og respektfulle (som er noe helt annet/mye mer enn å smile, nikke og være "enig"); hvorfor i all verden skal man stille mye lavere krav til NAV-brukere enn til NAV-ansatte? Å påstå at det er naturlig med mye lavere krav er direkte fordomsfullt og stigmatiserende (og ikke minst lite respektfullt) overfor de brukerne dette gjelder.

Å stille krav signaliserer jo faktisk...respekt, blant annet.

[Gjest Gjest]

Korrekt.

Jeg har derimot sittet i mange situasjoner med mennesker som er i en betydelig vanskeligere livssituasjon enn dem som kontakter et NAV-kontor. Når disse klarer å være både konstruktive og respektfulle (som er noe helt annet/mye mer enn å smile, nikke og være "enig"); hvorfor i all verden skal man stille mye lavere krav til NAV-brukere enn til NAV-ansatte? Å påstå at det er naturlig med mye lavere krav er direkte fordomsfullt og stigmatiserende (og ikke minst lite respektfullt) overfor de brukerne dette gjelder.

Å stille krav signaliserer jo faktisk...respekt, blant annet.

←

Hei.

Det handler ikke å stille mye lavere krav til en nav-bruker enn til en nav -ansatt.

Det handler om å ha en profesjonell holdning til enkeltindivider som sitter i en

annen posisjon enn det den nav-ansatte gjør. Det vil alltid vere ett forskjellig

makt forhold uansett- det skaper ubalanse i relasjoner- nettopp derfor jeg mener

man bør vere profesjonell når man er i en slik situasjon.

[Gjest Alf Kaida]

Hei.

Det handler ikke å stille mye lavere krav til en nav-bruker enn til en nav -ansatt.

Det handler om å ha en profesjonell holdning til enkeltindivider som sitter i en

annen posisjon enn det den nav-ansatte gjør. Det vil alltid vere ett forskjellig

makt forhold uansett- det skaper ubalanse i relasjoner- nettopp derfor jeg mener

man bør vere profesjonell når man er i en slik situasjon.

←

Og jeg ser ingen i denne tråden som har vært uenig i det.

Å ikke stille krav innebærer derimot, som nevnt i forrige innlegg, større ubalanse i relasjonen. Av mangel på respekt og selvrespekt. Kanskje trist, kanskje også ironisk, men dog sant.

[Gjest Gjest]

Og jeg ser ingen i denne tråden som har vært uenig i det.

Å ikke stille krav innebærer derimot, som nevnt i forrige innlegg, større ubalanse i relasjonen. Av mangel på respekt og selvrespekt. Kanskje trist, kanskje også ironisk, men dog sant.

←

Jeg er enig i det på mange måter, men jeg har opplevd en annen side.

Snakk om en bruker med en dødelig diagnose.

Jeg måtte være forsiktig med "krav" i den relasjonen,da jeg så det ikke fungerte

måtte jeg realitetsforklare-det gikk veldig bra, slik fikk jeg respekt. Vet ikke om noen kan forstå det, men det lærte meg mye

[Gjest Alf Kaida]

Jeg er enig i det på mange måter, men jeg har opplevd en annen side.

Snakk om en bruker med en dødelig diagnose.

Jeg måtte være forsiktig med "krav" i den relasjonen,da jeg så det ikke fungerte

måtte jeg realitetsforklare-det gikk veldig bra, slik fikk jeg respekt. Vet ikke om noen kan forstå det, men det lærte meg mye 

←

I den grad jeg forstår, følger jeg tankegangen din helt ut. Mange forskjellige situasjoner, og relasjoner, å forholde seg til - og vurdere hva som passer.

[Gjest Gjest]

I den grad jeg forstår, følger jeg tankegangen din helt ut. Mange forskjellige situasjoner, og relasjoner, å forholde seg til - og vurdere hva som passer.

←

Kan jeg få lov til å spørre deg om hva du er utdannet som?

[Gjest Gjest]

Kan jeg få lov til å spørre deg om hva du er utdannet som?

←

Uansett, du virker som ett bra menneske

Ha en riktig god natt.

[aline]

Korrekt.

Jeg har derimot sittet i mange situasjoner med mennesker som er i en betydelig vanskeligere livssituasjon enn dem som kontakter et NAV-kontor. Når disse klarer å være både konstruktive og respektfulle (som er noe helt annet/mye mer enn å smile, nikke og være "enig"); hvorfor i all verden skal man stille mye lavere krav til NAV-brukere enn til NAV-ansatte? Å påstå at det er naturlig med mye lavere krav er direkte fordomsfullt og stigmatiserende (og ikke minst lite respektfullt) overfor de brukerne dette gjelder.

Å stille krav signaliserer jo faktisk...respekt, blant annet.

←

hvem har sagt noe om "mye lavere krav", det har vært snakk om at det bør kunne forventes NOE mer av en frisk en av en syk, er du virkelig uenig i det?

og det å sette vanskelige livssituasjoner opp imot hverandre og dømme noen til betydelig vanskeligere en andre, uten å egentlig ha vært "inni" noen av disse du "dømmer".... virker ikke så veldig lite fordomsfullt og stigmatiserende det heller i mine øyne.

selv om noen ikke er i like mye problemer, har opplevd i nærheten av like mye eller har en mye større sjans til å komme seg ut i live og også godt, så kan deres livssituasjon FOR DEM virke uoverkommelig (og noen i slike livssituasjoner ender også med å prøve på eller klare å ende livssituasjonen også, ved å ta livet sitt alt i alt... hadde de det enklere?).

og hva man klarer å gi, kommer innenfra, helt uavhengig om samfunnet rundt dem mener de bør klare ditt og datt fordi andre har det værre.

skal man alltid legge opp etter om noen har det værre eller ikke, så hadde det ikke vært mange i norge som hadde hatt særlig å søke hjelp for slik jeg ser det.