Saksbehandler i NAV

[Hu i Svingen]

OK. Visste ikke at du jobber med innsatte (hvis jeg forsto deg rett denne gengen ). Trodde først du jobbet i en vanlig bedrift som ansetter spesielt mange på tiltak fra NAV.

[Gjest Alf Kaida]

OK. Visste ikke at du jobber med innsatte (hvis jeg forsto deg rett denne gengen ). Trodde først du jobbet i en vanlig bedrift som ansetter spesielt mange på tiltak fra NAV.

←

Nei, de som sitter hos oss har gjort en innsats på mange andre områder enn via NAV. Du forstår som vanlig rett.

Endret 27. oktober 2006 av Alf Kaida

[aline]

Mine erfaringer i oppfølgingssammenheng er med mange saksbehandlere på tilsammen 7 ulike NAV-kontor (tidligere trygdekontor), av den enkle grunn at jeg har vært med i basismøter med mine ansatte som bor i forskjellige kommuner. Bildet er nok således mer nyansert enn den ene avdelingen der du tydeligvis har truffet litt for mange. INGEN av mine ansatte har uttrykt at de har blitt behandlet  (eller følt seg behandlet) slik mange i denne tråden skriver, og det har heller ikke vært mitt inntrykk i noen av møtene.

...

Men som sagt: Jeg har all mulig respekt for situasjonen den sykemeldte føler seg hensatt til, og all mulig respekt for at både sykdom og sykemelding er belastende faktorer som ikke høyner selvfølelsen i forkant av og under slike møter. Jeg har derimot IKKE all mulig respekt for dem som automatisk mener at dette er NAV-ansattes skyld.

←

som jeg også nevnte, jeg tror nå gjerne på at ikke alle saksbehandlere er slik jeg har opplevd, men jeg har ett generellt dårlig inntrykk fra det kontoret jeg har vært i kontakt med.

utifra den erfaringe jeg da selv har opparbeidet meg fra mitt kontor, har det blitt mye lettere å tro på at mange andre av de som klager over samme type erfaringer, ikke bare er sytete og sutrete mennesker som ikke liker å bli oppfulgt, men faktisk syke mennesker som har følt den samme type frustrasjon som jeg gjorde når de faktisk er SYKE og henvender seg til en instans som man føler tråkker på en.

Jeg tror, selv om det bare er min tanke, at det kanskje oppleves litt annerledes fra den sykes side en arbeidsgivers side eller andre friske, selv om jeg der kan ta helt feil.

og for å være helt ærlig, slik jeg oppfattet det, jeg følte meg ikke mindre verd FØR jeg hadde med NAV-trygdekontordelen, det var kun grunnet deres saksbehandling og saksbehandleres oppførsel som fikk meg til å føle meg som en flue i suppa, hundeskit under skoa og alt annet skit. Og der tar jeg faktisk ikke annen skyld selv en at jeg dessverre ikke var sterk nok til å slå i bordet og si akkurat hva jeg mente om deres utførelse av jobben sin!

og klart, det er bare en enkelts erfaring, men å blåse av alle oss som kommer med dårlige erfaringer... vi får ta skylda selv, for saksbehandlerne er det ikke noe å si på, så føles nok det lett litt urettferdig ja.

[Gjest Alf Kaida]

og klart, det er bare en enkelts erfaring, men å blåse av alle oss som kommer med dårlige erfaringer... vi får ta skylda selv, for saksbehandlerne er det ikke noe å si på, så føles nok det lett litt urettferdig ja.

←

Tror ikke noen blåser av enkeltes dårlige erfaringer. Noe helt annet er å blåse av den generaliseringen folk gjør ut fra sin egen dårlige erfaring. Det er tross alt noen tusen NAV-ansatte i landets 434 kommuner som fortjener betydelig bedre både som personer og som system.

Dessuten: Er det en samtale med to parter er vel strengt tatt ansvaret for samtalens forløp omtrent 50 % på hver, uansett hvem som har initiert samtalen. Og fraværet, samt vår lovfestede plikt til å medvirke ift. utredning av egen arbeidsevne, er vårt eget ansvar, ikke NAV sitt. Sånn sett er det mer enn litt urettferdig å skylde på både NAV-ansatte og NAV-systemet når ansvaret ligger hos en selv.

Endret 27. oktober 2006 av Alf Kaida

[aline]

Når jeg snakker om basismøter er det møter som finner sted etter en periode med sykemelding, der bl.a. jeg som leder, den sykemeldte, legen, trygdekontoret (NAV) etc deltar.

←

denne typen møter har jeg ærlig talt aldri HØRT om engang, etter en langtidssykemelding der ikke trygdekontoret har vært interessert i å ta en prat med meg på fem minutter engang, så jeg tror at det er svært svært stor forskjell på hva slags opplegg som gjøres rundt om.

[Gjest gjest1]

Men som sagt: Jeg har all mulig respekt for situasjonen den sykemeldte føler seg hensatt til, og all mulig respekt for at både sykdom og sykemelding er belastende faktorer som ikke høyner selvfølelsen i forkant av og under slike møter. Jeg har derimot IKKE all mulig respekt for dem som automatisk mener at dette er NAV-ansattes skyld.

←

Jeg kan desverre slutte meg til det som Aline og mange andre forteller om trygdedelen av NAV. Etter noen mnd sykmelding, prøvde jeg å finne frem i den jungelen dette er når man ikke er kjent med det. Noe oppfølgingsmøte ble jeg aldri kalt inn til, når jeg ringte og spurte om ting fikk jeg forskjellige svar hver gang. Den saksbehandleren jeg hadde, var hyggelig nok, men fryktelig vanskelig å få tak i. Utbetalingene var feil hver mnd, kommunikasjonen mellom Aetat og trygdekontoret var ikke-eksisterende, og det aller verste var den nedlatende holdningen jeg ble møtt med. Jeg ble oppfattet som et null, et menneske uten verdi, en som ikke kunne noen ting. Og jeg tror nok at jeg har lengre utdanning og mye bredere arbeidserfaring enn mange av de saksbehandlerne som skulle hjelpe meg tilbake i arbeidslivet. Heldigvis er jeg relativt ressurssterk og lar meg ikke så lett knekke, men det var fryktelig nedverdigende og møte MANGE saksbehandlere som helt tydelig mente at jeg var et annenrangs menneske som egentlig bare var ute etter å snike til meg noen kroner mens jeg lå hjemme på sofaen og spiste potetgull.

Og med respekt å melde, jeg var bare interessert i å få tilbake livet mitt med helsa sånn noenlunde i behold. Og det har jeg klart, men det er ikke NAV sin skyld.

Så om det ikke er alle NAV-ansattes skyld, er det i hvert fall noen NAV-ansattes skyld at deres rykte er såpass frynsete.

[Gjest Alf Kaida]

denne typen møter har jeg ærlig talt aldri HØRT om engang, etter en langtidssykemelding der ikke trygdekontoret har vært interessert i å ta en prat med meg på fem minutter engang, så jeg tror at det er svært svært stor forskjell på hva slags opplegg som gjøres rundt om.

←

Sjekk lovverket, vi har hatt slike møter rutinemessig i mange år. Tror kanskje lovfestingen ikke kom før sommeren 2004, men vi har hatt slike møter i hvert fall de siste 6 årene.

[Gjest Alf Kaida]

det aller verste var den nedlatende holdningen jeg ble møtt med. Jeg ble oppfattet som et null, et menneske uten verdi, en som ikke kunne noen ting. ...det var fryktelig nedverdigende og møte MANGE saksbehandlere som helt tydelig mente at jeg var et annenrangs menneske som egentlig bare var ute etter å snike til meg noen kroner mens jeg lå hjemme på sofaen og spiste potetgull.

←

Dette har du sikkert solid dokumentasjon på.

Som sagt før: All respekt for de følelsene folk selv har i slike situasjoner, men tro ikke at det dermed blir en objektiv sannhet. Og projiser ikke egne følelser over på andre sånn uten videre, det forteller jo i beste fall at poblemet ikke bare ligger hos NAV.

[Hu i Svingen]

Når jeg snakker om basismøter er det møter som finner sted etter en periode med sykemelding, der bl.a. jeg som leder, den sykemeldte, legen, trygdekontoret (NAV) etc deltar.

←

denne typen møter har jeg ærlig talt aldri HØRT om engang, etter en langtidssykemelding der ikke trygdekontoret har vært interessert i å ta en prat med meg på fem minutter engang, så jeg tror at det er svært svært stor forskjell på hva slags opplegg som gjøres rundt om.

←

Jeg tror de færreste som er i kontakt med NAV er i slike møter. I mer organiserte settinger (som Alf beskriver) så er vel dette naturlig, men for en vanlig langtidssykemeldt så tror jeg det er heller uvanlig.

MEN: så vidt jeg forstår har alle som søker trygd/rehabilitering hos NAV krav på en orienteringssamtale hos sin saksbehandler. Der skal du informeres om dine rettigheter, og om hvilke krav NAV stiller for at du skal få støtte. De skal også hjelpe deg med saksgangen, og med hvilke skjema som skal fylles ut hvordan. Du skal også kunne ringe/treffe saksbehandleren din for å spørre om ting du lurer på, eller hvis din situasjon endrer seg. NAV er (eller skal i det minste være) der for å hjelpe deg når du faller utenfor de vanlige ordningene som ordnes sammen med arbeidsgiver.

[Gjest gjest1]

Dette har du sikkert solid dokumentasjon på.

Som sagt før: All respekt for de følelsene folk selv har i slike situasjoner, men tro ikke at det dermed blir en objektiv sannhet. Og projiser ikke egne følelser over på andre sånn uten videre, det forteller jo i beste fall at poblemet ikke bare ligger hos NAV.

←

Det har jeg faktisk, jeg fikk det skriftlig!

[Gjest Alf Kaida]

Jeg tror de færreste som er i kontakt med NAV er i slike møter. I mer organiserte settinger (som Alf beskriver) så er vel dette naturlig, men for en vanlig langtidssykemeldt så tror jeg det er heller uvanlig.

MEN: så vidt jeg forstår har alle som søker trygd/rehabilitering hos NAV krav på en orienteringssamtale hos sin saksbehandler. Der skal du informeres om dine rettigheter, og om hvilke krav NAV stiller for at du skal få støtte. De skal også hjelpe deg med saksgangen, og med hvilke skjema som skal fylles ut hvordan. Du skal også kunne ringe/treffe saksbehandleren din for å spørre om ting du lurer på, eller hvis din situasjon endrer seg. NAV er (eller skal i det minste være) der for å hjelpe deg når du faller utenfor de vanlige ordningene som ordnes sammen med arbeidsgiver.

←

Arbeidsgiver og den sykmeldte skal levere en oppfølgingsplan underskrevet av begge parter SENEST etter 8 ukers fravær. Legen skal særskilt begrunne manglende aktivitet SENEST etter 8 ukers fravær. Trygdekontoret/NAV kan/skal etterspørre oppfølgingsplaner der dette ikke er utarbeidet. Ansvaret ligger i første instans hos arbeidsgiver, og i ytterste konsekvens kan arbeidsgiver fratas sykepengerefusjon og den sykmeldte fratas lønn/sykepenger.

Alt dette ligger i lovverket, og vi har praktisert dette i mange år. På linje med de fleste andre virksomheter, i hvert fall av en viss størrelse og med et snev av seiøsitet.

[Gjest Alf Kaida]

Det har jeg faktisk, jeg fikk det skriftlig!

←

Du har disse ordene skriftlig (fra tidligere innlegg, siden det er det du påstår?

"Kira oppfattes som et null, et menneske uten verdi, en som ikke kunne noen ting. ...NAV mener at Kira er et annenrangs menneske som egentlig bare var ute etter å snike til seg noen kroner mens hun lå hjemme på sofaen og spiste potetgull."

(for ordens skyld; dette er dine egne ord omskrevet til å passe ditt skriftlige dokument)

I så fall kan du bare skaffe deg advokat og om kort tid le hele veien til banken. Av en eller annen grunn er jeg fremdeles ikke overbevist om at du har dette skriftlig.

Endret 27. oktober 2006 av Alf Kaida

[Gjest gjest1]

Arbeidsgiver og den sykmeldte skal levere en oppfølgingsplan underskrevet av begge parter SENEST etter 8 ukers fravær. Legen skal særskilt begrunne manglende aktivitet SENEST etter 8 ukers fravær. Trygdekontoret/NAV kan/skal etterspørre oppfølgingsplaner der dette ikke er utarbeidet. Ansvaret ligger i første instans hos arbeidsgiver, og i ytterste konsekvens kan arbeidsgiver fratas sykepengerefusjon og den sykmeldte fratas lønn/sykepenger.

Alt dette ligger i lovverket, og vi har praktisert dette i mange år. På linje med de fleste andre virksomheter, i hvert fall av en viss størrelse og med et snev av seiøsitet.

←

I den perfekte verden er det nok sånn, og på papiret. Virkeligheten kan kanskje av og til være en annen? Og alle arbeidgivere er kanskje ikke like seriøse som du er. Og hvis man har vært utsatt for den typen arbeidsgivere som ikke er så veldig seriøse, og av den grunn kanskje har gått på en smell, kan det muligens hende at man er litt ekstra sårbar. Og det kan da også muligens, husk at jeg bare sier kanskje og at det er min egen lille oppfatning, helt uten betydning for dere som lever i den virkelige verden, at man da kanskje, men bare kanskje, kan føle seg tråkket på. Selv om man faktisk ikke er negativ i utgangspuktet engang. Og til slutt bær kanskje de ansatte i NAV tenke på at man jobber opp mot mennesker som er i en sårbar fase av livet sitt, og forsøke å være litt høflige og forståelsesfulle i sine svar.

Da hadde kanskje alt gått så meget bedre

[Hu i Svingen]

Arbeidsgiver og den sykmeldte skal levere en oppfølgingsplan underskrevet av begge parter SENEST etter 8 ukers fravær. Legen skal særskilt begrunne manglende aktivitet SENEST etter 8 ukers fravær. Trygdekontoret/NAV kan/skal etterspørre oppfølgingsplaner der dette ikke er utarbeidet. Ansvaret ligger i første instans hos arbeidsgiver, og i ytterste konsekvens kan arbeidsgiver fratas sykepengerefusjon og den sykmeldte fratas lønn/sykepenger.

Alt dette ligger i lovverket, og vi har praktisert dette i mange år. På linje med de fleste andre virksomheter, i hvert fall av en viss størrelse og med et snev av seiøsitet.

←

Sa jeg noe du var uenig i? Denne ordningen krever da ikke at alle de nevnte instanser møtes?

[Gjest gjest1]

Du har disse ordene skriftlig (fra tidligere innlegg, siden det er det du påstår?

"Kira oppfattes som et null, et menneske uten verdi, en som ikke kunne noen ting. ...NAV mener at Kira er et annenrangs menneske som egentlig bare var ute etter å snike til seg noen kroner mens hun lå hjemme på sofaen og spiste potetgull."

(for ordens skyld; dette er dine egne ord omskrevet til å passe ditt skriftlige dokument)

I så fall kan du bare skaffe deg advokat og om kort tid le hele veien til banken. Av en eller annen grunn er jeg fremdeles ikke overbevist om at du har dette skriftlig.

←

Det er faktisk helt uinteressant for meg hva du tror eller ikke tror. Det er et ganske krasst brev om feilutbetaling, og den feilutbetalingen var ikke mitt ansvar. Heldigvis hadde jeg tatt vare på den dokumentasjonen jeg hadde sendt dem, og fikk på den måten saken ut av verden.

Velkommen til den harde virkelighet! Man skal være frisk for å være syk.

[Gjest Alf Kaida]

Og det kan da også muligens, husk at jeg bare sier kanskje og at det er min egen lille oppfatning, helt uten betydning for dere som lever i den virkelige verden, at man da kanskje, men bare kanskje, kan føle seg tråkket på.

←

Klart man kan føle seg tråkket på. Det betyr ikke at andre nødvendigvis har MENT å tråkke, det kan godt tenkes at de andre har vært MYE mer behagelige og positive enn de har oppfattet at den sykemeldte var. Kanskje de oppfattet at den sykemeldte tråkket på dem? Hvem vet?

Følelser skal man ha all respekt for, dog ikke bare sine egne.

[Gjest Alf Kaida]

Det er faktisk helt uinteressant for meg hva du tror eller ikke tror. Det er et ganske krasst brev om feilutbetaling, og den feilutbetalingen var ikke mitt ansvar. Heldigvis hadde jeg tatt vare på den dokumentasjonen jeg hadde sendt dem, og fikk på den måten saken ut av verden.

Velkommen til den harde virkelighet! Man skal være frisk for å være syk.

←

Du fastslår altså at ordene som står der ikke er de du påsto for noen innlegg siden. Det var strengt tatt bare det jeg lurte på. Jeg har sett tilstrekkelig mange standardbrev fra NAV til å forstå følelsen; man blir livredd bare man får et vedtak om kontantstøtte...

Velkommen til den harde virkelighet. Man skal ikke påberope seg mer enn man har, eventuelt tillegge folk eller etater holdninger eller motiver de ikke har.

[Gjest Alf Kaida]

Sa jeg noe du var uenig i? Denne ordningen krever da ikke at alle de nevnte instanser møtes?

←

Nei, jeg var bare i informasjonsmodus.

Og det ligger ikke noe KRAV om at alle de nevnte instansene møtes, dét handler om ordentlig oppfølgingsarbeid. Både hva angår tidligere tilbakeføring til arbeid, tilpassede arbeidsoppgaver, bruk av NAV sine økonomiske virkemidler for å få folk tidligere i jobb, sjekking av tilstanden ift. yrkesrettet attføring (noen ganger er det tydelig at folk ikke kan komme tilbake til den jobben de hadde, comprende?) etc etc.

Kort sagt: Tid. penger og frustrasjoner spart - både for den sykemeldte, for oss som arbeidsgiver og ikke minst for dette herlige ordet "samfunnet."

*fortsatt i informasjonsmodus*

Endret 27. oktober 2006 av Alf Kaida

[aline]

Sjekk lovverket, vi har hatt slike møter rutinemessig i mange år. Tror kanskje lovfestingen ikke kom før sommeren 2004, men vi har hatt slike møter i hvert fall de siste 6 årene.

←

vel, jeg har vært sykemeldt fra august 2005 til august nå 2006 og har som sagt ikke fått fem minutter med en saksbehandler engang selv etter å ha etterspurt møte med dem opptil flere ganger fra sykemeldingens start til sykemeldingens slutt.

nå er riktignok situasjonen min litt annerledes, da jeg sa opp jobben underveis i delvis sykemelding og dermed ikke hadde noe arbeidsforhold med tidligere arbeidsgiver når vi kom åtte uker etter full sykemelding.

nettopp pga dette, ba jeg spesifikt om møte med trygdekontoret for å finne ut hva som ble forventet av meg og hva jeg kunne gjøre videre for å komme meg igjennom systemet best og riktigst mulig, dette ble svart med at de så på som unødvendig.

da jeg hadde tre måneder igjen av mulig sykemeldingsperiode, fikk jeg ett standardbrev om at nå måtte jeg tenke videre og at jeg var velkommen til å ta en samtale med en saksbehandler for å diskutere videre muligheter. Da jeg ringte nettop for å få dette, og la vekt på at jeg hadde fått dette brevet og at jeg ønsket den samtalen de der hadde sagt jeg var velkommen til, så fikk jeg bare beskjed om å gå på aetat for å prate med noen der. Dette før de og jeg visste om jeg ville være frisk nok til å begynne å søke jobber etter den perioden, derav grunnen til at jeg ønsket samtale med trygdekontoret for evt å vite hva som fantes av muligheter både ene og andre veien.

og jeg har skjønt det at jeg egentlig burde satt meg ned å lest hele lovverket før jeg ble syk, eller ihvertfall så fort jeg ble syk, for ikke søren om trygdekontoret her jeg hører til har tenkt til å informere meg om de aller minste ting..

Det har vært en total mangel på informasjon hele veien som har gjort meg matt helt frem til nå i siste stund før jeg var tilbake i jobb, og jeg har blitt så lei at jeg ikke engang har orket ta tak i saker der jeg har mistet støtte rett og slett pga deres manglende informasjon.

Og tro meg, jeg har som sagt tryglet og bedt og grått om å få informasjon, få møter og få samarbeid med dem for å løse det best mulig for alle.

jeg visste ikke før nå i etterkant at jeg burde ha lært meg all lover og regler, jeg visste ikke at jeg burde kunne det jeg trodde var jobben til saksbehandlerne, det er en feil jeg tar med meg videre selv om jeg inderlig håper jeg selv aldri aldri trenger å være i kontakt med trygdekontoret igjen.

Jeg tror de færreste som er i kontakt med NAV er i slike møter. I mer organiserte settinger (som Alf beskriver) så er vel dette naturlig, men for en vanlig langtidssykemeldt så tror jeg det er heller uvanlig.

MEN: så vidt jeg forstår har alle som søker trygd/rehabilitering hos NAV krav på en orienteringssamtale hos sin saksbehandler. Der skal du informeres om dine rettigheter, og om hvilke krav NAV stiller for at du skal få støtte. De skal også hjelpe deg med saksgangen, og med hvilke skjema som skal fylles ut hvordan. Du skal også kunne ringe/treffe saksbehandleren din for å spørre om ting du lurer på, eller hvis din situasjon endrer seg. NAV er (eller skal i det minste være) der for å hjelpe deg når du faller utenfor de vanlige ordningene som ordnes sammen med arbeidsgiver.

←

tror nok også det kan være forskjell på mer organsierte settinger, og i de settingene så har jo også de sykemeldte en støtte i lederne sine som kan følge opp og være der under møter og som (slik jeg oppfatter f.eks Alf) kan sette seg inn i regler og krav.

når man er alene om det, så har man ikke den styrken og det gir kanskje en annen oppfattelse av situasjonen.

[Gjest gjest1]

Mulig det Alf. Men som jeg forsøker å si deg, er realiteten at NAVs brukere er syke, eller sårbare, eller i en fase hvor pene ord kanskje er taktisk lurere enn krasse standardbrev. Og hvordan skal man som førstegangsbruker vite om det er et standardbrev eller ikke? Med den typen ordlyd i et standardbrev kan man jo lure på om de går ut fra at alle mennesker forsøker å lure til seg noen kroner. I mitt vedkommende satte det meg ganske langt tilbake i en rekonvalesensprosess. Og det var vel ikke meningen? Og ble det billigere for samfunnet? Og fikk jeg større tiltro til systemet? Eller til den saksbehandleren som hadde gjort den feilen jeg ble beskyldt for å ha gjort?

Endret 27. oktober 2006 av kira