sykenelding?

[vylita]

hei.

jeg driver for tiden ien jobb som jeg virkelig ikke trives i. jeg har levert oppsigelse, men klarer ikke tanken på en ny dag på jobb. jeg kommer hjem fra en jobb og bare gråter, situasjonen der er helt uutholdelig. jeg vil gjerne bort fra jobben så fort som mulig, men må jobbe ut oppsigelsedtiden(3 måneder). jeg trenger sårt en pause og har lenge vurdert å oppsøke lege for å få en sykemelding.

dette er noe som ødelegger meg og jeg tenker ikke på stort annet. det går utover alle aspekter i livet mitt og et kvart år til er utenkelig. men jeg vil ikke "jukse" meg til en sykemelding. eller hva syns dere? trenger noen gode tips og oppmuntrende ord!

skal jeg gå til legen og "skylde" på noe? evnt hva? holder det med at jeg sier det som det er?

jeg vil ikke at dette skal ødelegge meg noe mer og er nødt til å komme meg bort derfra, så vær så snill og gi meg svar.

[Gjest niomi]

Med mindre du blir mobbet på jobb, syns jeg faktisk at du skal jobbe ut oppsigelsestiden. At du mistrives syns jeg ikke er god nok grunn til å sykemelde seg. Husk grunnen til oppsigelsestid - dersom arbeidsgiver sier opp skal arbeidstaker ha en fair sjanse til å få seg ny jobb, og hvis arbeidstaker sier opp, skal arbeidsgiver ha tid til å få ansatt en til å erstatte den som sier opp.

Du kan jo prøve å gjøre en avtale med sjefen om å få gå tidligere dersom de finner noen nye tidligere. Pleier som regel å gå greit, med mindre det er en bransje hvor det er vanskeilg å finne folk, for de vil heller ha motiverte arbeidstakere enn folk som henger med hodet og ikke er særlig effektive fordi de ikke liker det de driver med.

[Drua]

Finnes det ingen måte å løse dette på, snakke med sjefen, tillitsvalgt etc, be om å få andre arbeidsoppgaver eller noe?

Har du igjen noe ferie, så har du vel rett til å få tatt det resterende i oppsigelsestiden?

Hvis ikke så er jeg forsåvidt enig med Niomi at mistrivsel i seg selv ikke er god nok grunn til sykemelding, men jeg synes jo det høres ut som at dette er så sterk mistrivsel at det går utover din psykiske helse, og da vil jeg tro det er god nok grunn til sykemelding.

Lykke til

[aline]

dersom du er på vei inn i/er i en depresjon som vil hemme deg fra å fungere, så er det grunn til sykemelding, men det kan ingen her inne svare deg på om du er eller ikke.

har du en god lege, som kommer til å svare deg ærlig på hva du trenger og kan komme med meninger om situasjonen din, så ville jeg tatt det opp oppriktig med legen.

IKKE gå til legen å lyv på deg noe annet, DET er ikke en riktig fremgangsmåte. Er det så slitasje på psyken din at du faktisk TRENGER sykemelding, så får du det ved å være ærlig med legen din.

[vylita]

tusen takk for svar, og jeg er helt enig i at det er dumt å "lyve" på seg en sykemelding. og at det er en grunn til oppsigelses tid. så jeg tror jeg velger å være ærlig med legen min. bare legge det frem som det er. for bare tanken på å gå på jobb på tirsdag får meg på gråten.

jeg er opprinnelig en sterk psykisk person som er svært omgjengelig, men dette tar på alt. jeg har begynt å fungere dårlig utenfor jobben, og samboer er bekymret for meg. så ser ingen utvei snart. har begynt å tenke tanker jeg aldri trodde JEG skulle tenke.

men tusen tak for støtte og svar:)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det var trist å lese at du sliter. Jeg forstår deg veldig godt, fordi jeg er i en lignende situasjon selv...jeg anbefaler at du er helt ærlig med legen din, for da får du mulighet til å få hjelp (f.eks. samtale med psykolog) til å komme deg over denne fasen i livet ditt.

Du kan sette opp et kalender hvor du krysser av hver dag som går, slik at du kan motivere deg selv ved å se at det ikke er så forferdelig mye igjen. Det har jeg gjort...

Ellers har jeg desverre ikke så mange råd å komme med, men det å snakke med tillitsvalgt virker som en god idé. Aller først hadde jeg nok snakket med legen uansett...

[Gjest Gjest]

Det var trist å lese at du sliter. Jeg forstår deg veldig godt, fordi jeg er i en lignende situasjon selv...jeg anbefaler at du er helt ærlig med legen din, for da får du mulighet til å få hjelp (f.eks. samtale med psykolog) til å komme deg over denne fasen i livet ditt.

Du kan sette opp et kalender hvor du krysser av hver dag som går, slik at du kan motivere deg selv ved å se at det ikke er så forferdelig mye igjen. Det har jeg gjort...

Ellers har jeg desverre ikke så mange råd å komme med, men det å snakke med tillitsvalgt virker som en god idé. Aller først hadde jeg nok snakket med legen uansett...

Tips til neste gang: Se hvilken dato innlegget er skrevet. Det er fra 2006.