Gjest Plu Skrevet 20. oktober 2006 #1 Skrevet 20. oktober 2006 Noen som har gått sosionom-linja på høgskolen i Bergen? noen råd eller tips?Vurderer å søke..
Saeria Skrevet 20. oktober 2006 #2 Skrevet 20. oktober 2006 Har ikke så mange råd, men kanskje vi sees til høsten. Er du interessert i emner som sosiologi, politikk, samfunnsmedisin og kriminologi så er kanskje dette noe for deg. En ting som kan være verdt å merke seg er at poengkravene bruker å øke litt hvert år, så om du føler du trenger noen ekstra poeng for å "sikre deg" kan det være lurt å ta opp fag.
Gjest gjesta Skrevet 20. oktober 2006 #3 Skrevet 20. oktober 2006 (endret) Sosionomstudiet består som nevnt over her av mange småfag (jus, sosiologi, psykiatri, sos.ant. psykologi m.m.), men hovedvekten legges naturlignok på faget sosialt arbeid. Finner du faget sosialt arbeid intressant er kanskje sosionomstudiet noe for deg Mitt tips er derfor at du tar en nærmere titt på dette fagets innhold, slik at du kan få et inntrykk av hva det går i, samt sette deg inn i hva en fremtidig yrkeskarriere basert på denne utdanningen kan omhandle. Jeg tenker i denne forbindelse på typisk arbeidsform, lønn, jobbmuligheter o.l. Bergen er for øvrig en super by å studere i! Lykke til med valget! Endret 21. oktober 2006 av Sprilla
Gjest Plu Skrevet 20. oktober 2006 #4 Skrevet 20. oktober 2006 Takk for svar! Saken er at jeg har gått nesten 2 år på høgskole fra før på førskolelærerlinje ( ikke i bergen) og innerst inne så visste jeg at dette ikke var det rette for meg men jeg sleit veldig med mange problemer på denne itden og hadde tungt for å slutte og stå frem for å si at " jeg har tatt feil valg" Så jeg valgte å fortsette..det var dumt for jeg gikk på en kjempesmell i vinter og ble sykmeldt ut skoleåret og nå er jeg på kurs for å komme meg tilbake i jobb eller i utdanning. Går også i terapi og har gjort det snart et år Jeg er KJEMPEREDD for å ta feil igjen.. Saken at sist gang så ble det så mye oppgaveskriving om ting jeg ikke hadde intr for og det faget jeg slet mest med var pedagogikk.. Nå er det kanskje mange som vil fraråde meg til å begynne på nettopp sosionom linja siden den inneholder tydligvis en del tunge fag.. Men jeg har sånn enorm intr for mennesker! Jeg vil ut i felten og gjøre noe. Jeg kommer lett i kontakt med folk som har det trasig.Og jeg har så innmari lyst til å gjøre noe! Jeg vet litt om å være i en vanskelig situasjon selv også..Jeg er også veldig intr i samf.lære og relasjoner mellom mennesker osv.. Æsj, hva skal jeg gjøre?? kommer til å ende opp som en potet på et dårlig kontor en plass...
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #5 Skrevet 20. oktober 2006 Hei! Jeg holder selv på med tredje året på sosionomutdanningen ( ikke i Bergen), og angrer ikke et sekund på veien jeg har tatt!!! Kjempeinteressant studie og spennende med personlig utvikling! Ut fra det du skriver om deg selv, synes jeg det høres ut som om dette er noe du kunne trives med. Men det som er viktig, er at hvis de problemene du selv har hatt skal bli en ressurs for deg under studie og i yrkeslivet, må du ha fått bearbeidet dem på en skikkelig måte. Hvis ikke kan du få en del tøffe tak, tenker jeg meg. Som sagt, studie er svært interessant og jeg gleder meg til å kunne begynne å jobbe i møte med mennesker med ulik bakgrunn og historie!
Gjest Plu Skrevet 20. oktober 2006 #6 Skrevet 20. oktober 2006 Hei! Jeg holder selv på med tredje året på sosionomutdanningen ( ikke i Bergen), og angrer ikke et sekund på veien jeg har tatt!!! Kjempeinteressant studie og spennende med personlig utvikling! Ut fra det du skriver om deg selv, synes jeg det høres ut som om dette er noe du kunne trives med. Men det som er viktig, er at hvis de problemene du selv har hatt skal bli en ressurs for deg under studie og i yrkeslivet, må du ha fått bearbeidet dem på en skikkelig måte. Hvis ikke kan du få en del tøffe tak, tenker jeg meg. Som sagt, studie er svært interessant og jeg gleder meg til å kunne begynne å jobbe i møte med mennesker med ulik bakgrunn og historie! ← Hei! Dette var godt lesestoff, det var noe slikt jeg hadde håpet på svar Ang å ha bearbeidet mine problemer så er jeg kommet langt på vei..er i terapi og går på kurs som skal gi motivasjon for å komme igang med livet igjen i form for arbeid eller skole,satser på at dette går bra:) Vi skal også ha en praksisperiode på dette kurset og da hadde jeg tenkt å finne en "sosionomisk" arbeidsplass.. Og da regner jeg med at jeg virkelig vil få kjenne om det er dette jeg ønsker! Lykke til videre med studiet!
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #7 Skrevet 20. oktober 2006 Hei igjen! Ja,det å finne en praksisplass innen sosialt arbeids felt er veldig lurt! Jeg jobbet selv i ett år innenfor dette område, og fikk fort en formening om at dette absolutt var noe for meg. Jeg er selv slik du beskriver interessert i menneskelige relasjoner osv. Så for min del har studie gått vedlig greit, nettopp fordi fagene er helt i tråd med mine interesser! Men for all del, det er også en del fag som ikke er like spennende.....men det finner en vel på alle studieretninger..... Som jeg skrev tidligere, er det spesielt en ting jeg synes har vært ekstra spennende,og det er måten jeg har vokst og utviklet meg på gjennom studietiden. Og jeg har noen år fra arbeidslivet før jeg begynte som student...Man lærer seg å se ting i en større sammenheng og blir mer reflektert over ting rundt en selv. Har selv opplevd en del før jeg tok fatt på denne veien, men som sagt er det viktig å være ferdig med det før en starter. Hvis ikke kan man oppleve at enkelte temaer blir problematisk å forholde seg objektivt til, og spesielt i møte med klienter og brukere i praksistiden kan det være vanskelig å bidra med hjelp og støtte hvis en selv sliter mye. Lykke til med valget!
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #8 Skrevet 20. oktober 2006 Bare en negativ ting....LØNNEN! Men jeg erfremdeles i den tro at den vil bli bedre med tiden, og at det hjelper å engasjere seg i dette! Det har jeg tenkt å gjøre!!!!!!
Saeria Skrevet 20. oktober 2006 #9 Skrevet 20. oktober 2006 Lønnen er det eneste aberet jeg og ser med utdanningen. Håper dette bedrer seg snarlig. Det fortjener sosionomene. Yrket er sikkert kjempegivende, lærerikt og utviklende på det personlige plan. Men jeg er sikker på at det til tider kan være krevende og at lønnen ikke kompenserer for det jobben kan kreve av en som fagperson og medmenneske.
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #10 Skrevet 20. oktober 2006 Helt riktig, Saeria! Lønn står ikke i forhold til arbeid og innsats! Men jeg er optimist....
Saeria Skrevet 20. oktober 2006 #11 Skrevet 20. oktober 2006 Eller som min kjære sa: "Da må en vel nesten velge om man vil kun jobbe for penger, eller om man vil være litt idealist." Uansett så er det omtrent opplest og vedtatt at jeg søker meg på den utdanningen til neste høst. Så får jeg heller blir "gamla" i klassen.
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #12 Skrevet 20. oktober 2006 Ja, målet mitt er å kunne forbli en idealist, men med velfortjent god lønn! Og hva mener du med "gamla"? Jeg er selv passert tredve, og cirka halvparten i min klasse likeså! Ikke noe problem, jeg har heller opplevd det som et pluss å ha noen år på baken..... Og så leste jeg noe i forrige uke,og det var at på min høgskole er mer enn 40 % over tredve.....så det så!
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #13 Skrevet 20. oktober 2006 Forresten, Saeria. Jeg mener jeg har lest her tidligere at du har tenkt på en annen utdanning før? Eller kanskje jeg blanderdeg sammen med en annen bruker...Bare av nysgjerrighet; Hva var det i så fall du kunne tenkt deg tidligere?
Saeria Skrevet 20. oktober 2006 #14 Skrevet 20. oktober 2006 (endret) Jeg starta faktisk på bioingeniør, men innså at jeg måtte avbryte. Jeg er for tiden under utredning for mattevansker. Jeg har ikke dyskalkuli, men det jeg lærer og skjønner forsvinner fra hukommelsen i løpet av natta. Å måtte prøve å lære seg pensum fra start hver eneste uke, bare for at det skal forsvinne igjen koster for mye tid og krefter. Regneregler og formler vil ikke inn. All informasjonen jeg kunne så godt, også fra 2MX, lar seg ikke hente frem igjen. Dette problemet dukker kun opp i matte. :klø: Det var veldig vanskelig å ta beslutningen om å avbryte, men godt når det var overstått. Da var jeg i grunnen såpass sliten at jeg brukte store deler av dagene etterpå til å sove. Jeg har fått høre at jeg har særlige evner i samfunnsfag, men jeg har ikke studert det på høyskolenivå før. Skal om en stund få utført en test for å kartlegge hva jeg er flink til og deretter få tips om hvor jeg kan passe godt inn. Jeg har også planer om å søke meg inn og melde meg opp som privatist ved UiO og ta et enkeltemne der. Innføring i krimonologi. Da har jeg noe å bryne hjernen på rent faglig frem til sommern. Jeg skal jobbe også da, men føler for litt faglig input. Endret 20. oktober 2006 av Saeria
Gjest sosionomstudent Skrevet 20. oktober 2006 #15 Skrevet 20. oktober 2006 Det hørtes ut som et klokt valg å avbryte dette studiet, ja. Og heldigvis finnes det mange andre veier å gå, UTEN matte!!! Jeg har hatt kriminologi, og synes det var kjempeinteressant. Og hvis du tenker deg inn på sosionomstudiet etterpå, har du jo et godt utgangspunkt ( og fortrinn!) Lykke til på ferden!
Gjest Utlogget nå Skrevet 21. oktober 2006 #16 Skrevet 21. oktober 2006 Takk for svar! Saken er at jeg har gått nesten 2 år på høgskole fra før på førskolelærerlinje ( ikke i bergen) og innerst inne så visste jeg at dette ikke var det rette for meg men jeg sleit veldig med mange problemer på denne itden og hadde tungt for å slutte og stå frem for å si at " jeg har tatt feil valg" Så jeg valgte å fortsette..det var dumt for jeg gikk på en kjempesmell i vinter og ble sykmeldt ut skoleåret og nå er jeg på kurs for å komme meg tilbake i jobb eller i utdanning. Går også i terapi og har gjort det snart et år Jeg er KJEMPEREDD for å ta feil igjen.. Saken at sist gang så ble det så mye oppgaveskriving om ting jeg ikke hadde intr for og det faget jeg slet mest med var pedagogikk.. Nå er det kanskje mange som vil fraråde meg til å begynne på nettopp sosionom linja siden den inneholder tydligvis en del tunge fag.. Men jeg har sånn enorm intr for mennesker! Jeg vil ut i felten og gjøre noe. Jeg kommer lett i kontakt med folk som har det trasig.Og jeg har så innmari lyst til å gjøre noe! Jeg vet litt om å være i en vanskelig situasjon selv også..Jeg er også veldig intr i samf.lære og relasjoner mellom mennesker osv.. Æsj, hva skal jeg gjøre?? kommer til å ende opp som en potet på et dårlig kontor en plass... ← Jeg er utdannet sosionom, og jeg fant utdanningen både svært spennende og utviklende. Når jeg endelig kom ut i arbeidslivet, idelastisk og litt blåøyd, fant jeg ut at så og si alle arbeidsmuligheter var negativt ladede. Det er utvilsomt en belastning å arbeide som sosionom innenfor rus, psykiatri, sosialtjeneste, barnevern m.m. Det gjør noe med deg! Idealismen forsvant skremmende raskt i en arbeidshverdag preget av mye stress og for stor arbeidsbyrde. Mange av mine tidligere medstudenter har vært sykmeldte flere ganger på grunn av arbeidet. Det er tøft å jobbe som sosionom! Att på til får man luselønn for arbeidet Dette er ikke skrevet for å skremme deg! Det er er bare ment som en liten orientering. Du kjenner selv hva du har lyst til og makter.
Saeria Skrevet 21. oktober 2006 #17 Skrevet 21. oktober 2006 Ja, målet mitt er å kunne forbli en idealist, men med velfortjent god lønn! Og hva mener du med "gamla"? Jeg er selv passert tredve, og cirka halvparten i min klasse likeså! Ikke noe problem, jeg har heller opplevd det som et pluss å ha noen år på baken..... Og så leste jeg noe i forrige uke,og det var at på min høgskole er mer enn 40 % over tredve.....så det så! ← Jeg er 27 hvis jeg starter til høsten. Det er litt greit å vite at det er voksne som også studerer til sosionom. På bioingeniør var det ettersigende ei som var eldre enn meg. Jeg vet ikke hvem, men hun kan ikke ha vært mer en ett år eldre. Alle andre lå rundt 19-23år. Man kan si at de fleste fremdeles var i partymodus, noe jeg slutta å være i for lenge siden. Det hørtes ut som et klokt valg å avbryte dette studiet, ja. Og heldigvis finnes det mange andre veier å gå, UTEN matte!!! Jeg har hatt kriminologi, og synes det var kjempeinteressant. Og hvis du tenker deg inn på sosionomstudiet etterpå, har du jo et godt utgangspunkt ( og fortrinn!) Lykke til på ferden! ← Det var det jeg tenkte på. Det er alltid greit å kunne bruke som et kunnskapsgrunlag for studier på HiB. Jeg er utdannet sosionom, og jeg fant utdanningen både svært spennende og utviklende. Når jeg endelig kom ut i arbeidslivet, idelastisk og litt blåøyd, fant jeg ut at så og si alle arbeidsmuligheter var negativt ladede. Det er utvilsomt en belastning å arbeide som sosionom innenfor rus, psykiatri, sosialtjeneste, barnevern m.m. Det gjør noe med deg! Idealismen forsvant skremmende raskt i en arbeidshverdag preget av mye stress og for stor arbeidsbyrde. Mange av mine tidligere medstudenter har vært sykmeldte flere ganger på grunn av arbeidet. Det er tøft å jobbe som sosionom! Att på til får man luselønn for arbeidet Dette er ikke skrevet for å skremme deg! Det er er bare ment som en liten orientering. Du kjenner selv hva du har lyst til og makter. ← Det kan jeg så gjerne tenke meg. Jeg har selv vært avhengig av hjelp fra sosialkontor en veldig kort periode, men jeg var nok på venterommet til å se og forstå at jobben ikke er helt enkel alltid. Selv ønsker jeg å jobbe som sosionom i noen år før jeg evt. beveger meg andre steder.
Gjest Gjest Skrevet 21. oktober 2006 #18 Skrevet 21. oktober 2006 Jeg er utdannet sosionom fra HIB, givende utdanning men ikke av den beste i landet;) Dessuten så er jeg arbeidsøkende og får ikke sjangser til å vise hva jeg duger til fordi jeg mangler sosionom erfaring De har utdannet for mange sosionomer, noe å tenke på før man søker seg inn på studiet.
Gjest sosionomstudent Skrevet 21. oktober 2006 #19 Skrevet 21. oktober 2006 Huff, dette var dyster lesning for en tredjeårsstudent som meg....men jeg har jo vært ute i feltet, dog ikke som sosionom, men allikevel i fellesskap med mange sosionomer. Og jeg har et svært positivt bilde av deres arbeidssituasjon. Klart det var travelt og til tider stor arbeidsmengde, men jeg vil påstå at det positive veiet opp for det negative! Men dette tror jeg er veldig avhengig av arbeidsplass. Du som har utdannet deg i Bergen, hvor mener du det er bedre utdanningstilbud for sosionomer? Kanskje du kan tipse noen av dem som vurderer denne retningen? Om de nå ikke er blitt skrekkslagen av dystre spådommer for fremtiden....
Gjest Gjest Skrevet 21. oktober 2006 #20 Skrevet 21. oktober 2006 Huff, dette var dyster lesning for en tredjeårsstudent som meg....men jeg har jo vært ute i feltet, dog ikke som sosionom, men allikevel i fellesskap med mange sosionomer. Og jeg har et svært positivt bilde av deres arbeidssituasjon. Klart det var travelt og til tider stor arbeidsmengde, men jeg vil påstå at det positive veiet opp for det negative! Men dette tror jeg er veldig avhengig av arbeidsplass. Du som har utdannet deg i Bergen, hvor mener du det er bedre utdanningstilbud for sosionomer? Kanskje du kan tipse noen av dem som vurderer denne retningen? Om de nå ikke er blitt skrekkslagen av dystre spådommer for fremtiden.... ← Jeg er ikke fornøyd med deler av undervisningen på HIB, ikke med praksis plass heller ( selv om dette ikke har noe med HIB å gjøre) det går på en del dårlige forelesninger...MEN skal sies at noen av dem er flinke;) Hvis jeg kunne valgt en gang til hadde jeg tatt utdannelsen i Oslo( også med tanke på videre arbeid) Bare å ønske lykke til - skolen har veldig fin beliggenhet:)
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå