Menn og deres spill

[Gjest Gjest]

Men Cognizance, hvorfor har ikke jeg like stor rett til mitt følelsesliv som du har til din kjølige virkelighet?

Javisst er det et sjokk å bli avvist. Men det ville vært en helt real og grei sak å bli avvist før man ble intim!

Jeg tar konsekvensene av å "ikke passe inn" heretter. Det er jo det jeg sier. Dette ble siste gangen jeg tok sjansen. Nå slår jeg meg sammen med mine "bitre" venninner. Som egentlig ikke er så bitre, bare svært følsomme, og lett sårbare.

(Når du sier at kvinner ikke er interessert i romantiske menn så aner det meg at det er flere som er en smule bitre her?)

[Gjest Gjesta]

Det er ikke stor forskjell mellom kjønnene. For tiden vet jeg om to menn som ønsker et forhold mens pulevenninnene deres bare vil ha sex. Jeg har til og med en vag følelse av at det er flere kvinner enn menn som vil se an den potensielle partnerens sengekvaliteter før de går inn i et forhold.

I stedet for å henge ut menn som at de bare vil ha sex, bør du fokusere på individuelle kvaliteter. Har fyren fortiet noe eller løyet for deg? Har han aktivt gitt deg falske illusjoner, eller har du skapt dem selv? Hvis du tenker gjennom samtalene, finner du kanskje tegn du vil tolke annerledes nå.

Du skrev for eksempel at han begynte å dreie samtalen inn på sex. Jeg tipper han gjorde det for å vite hva han kunne forvente seg. Hvilke signaler ga du ham? Var du uklar? Spøkte du det bort? Var du for tøff i trynet? Eller ga du klart uttrykk for at du bare ville ha sex etter at begge var sikre på at dere ville ha et forhold?

Det kan være så enkelt at han hadde en uvanlig fetisj (dameklær, bleier, e. l.) som han etter en natt vurderte at han aldri ville våge å fortelle deg.

Men det trenger ikke være sexen. Det kan ha vært at han ikke syntes du passet inn med vennene og familien. Da du rett etterpå tok initiativ til sex, hadde han kanskje ikke fått ordnet tankene og lot seg rive med.

Det er mange muligheter...

[Gjest Gjest]

Jeg var aldri "tøff i trynet" overfor denne mannen her. Tvert i mot var jeg svært følelsesmessig naken og sårbar.

Hans familie og venner, tonen deres, de var akkurat som min familie. Men jeg kan være litt tilbakeholden med nye mennesker i starten.

"Snerpetheten" min stopper utenfor soveromsdøren.

Jeg vet ikke hva som skjedde. Og det er vel det som er problemet kanskje? At jeg ikke forstår noenting. Hadde jeg kunnet se hva han tenkte ville kanskje ting blitt klarere og mer begripelige for meg. Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at for meg virker det som noe unaturlig å ha en lang rad med sexpartnere bak meg. Jeg kan ikke fungere sånn. Så det største problemet for meg er kanskje i bunn og grunn at det virker som om sex er en del av sjekkingen nå? Jeg orker rett og slett ikke å være en del av et sånt spill. Så sjokket over å innse at det var akkurat det jeg var har nok slått meg litt ut.

Takk for at du engasjerte deg og delte tankene dine med meg. Jeg innser at jeg må jobbe med dette en stund. Men en del av sjekkemarkedet slik det ser ut for meg i dag, det vil jeg nok aldri bli (igjen).

[Gjest Froskekysseren]

Etter å ha lest innleggene på denne tråden sitter jeg med en litt ambivanlent følelse. Vet liksom ikke helt hvem jeg er enig eller uenig med. Jeg har hatt perioder i livet hvor jeg bare har vært ute etter en ting, og perioder hvor jeg har ønsket meg noe mer, og vært skeptisk til menn som ville ha sex med meg.

Derfor må jeg si at jeg skjønner de som synes at trådstarter "overreagerer". Men jeg kan også relatere meg til trådstarters skuffelser etter møtet med denne mannen. Been there done that, for å si det sånn. Det at trådstarter etter en slik opplevelse ser det som umulig å noengang delta på sjekkemarkedet igjen, det være seg på nett eller in real life, er heller ikke en fremmed tanke for min del.

Men: livet går videre. Skuffelsen vil avta i styrke, og kanskje man til og med ser tilbake på det hele med andre øyne. Alle erfaringer vi gjør former den vi skal bli. Mine erfaringer tilsier at trådstarter før eller siden vil komme over dette, og plutselig bli opptatt av en ny mann. Som hun enten blir skuffet over IGJEN, eller som hun lever lykkelig sammen med til sine dagers ende.

Husk at vi skal kysse mange frosker! Noen flere enn andre. Selv ville jeg gitt mye for et kyss etterhvert, det være seg med en padde eller en prins...

Lykke til på ferden videre til oss alle!

Live and let live!

[Gjest Gjest]

Det kan ha vært at han ikke syntes du passet inn med vennene og familien. 

←

Dette momentet er jeg nysgjerrig på. Hva slags menneske tør ikke velge den aktuelle partnerer fordi de tror han/hun ikke vil passe inn med familie og venner?

Er ikke han som velger moden/voksen nok til å fatte egne valg?

[Gjest Gjesta]

Dette momentet er jeg nysgjerrig på. Hva slags menneske tør ikke velge den aktuelle partnerer fordi de tror han/hun ikke vil passe inn med familie og venner?   

Er ikke han som velger moden/voksen nok til å fatte egne valg? 

←

Poenget var at det kan ha vært andre faktorer enn det seksuelle som spilte inn.

Men for å svare kort på spørsmålet: Jeg ville ikke ta det tungt hvis en dame som var halvveis interessert i meg fant ut at hun ikke ville fortsette flørten hvis hun så jeg clashet fullstendig med hennes omgangskrets.

[Gjest Fjellsippa]

Det at man ligger med hverandre er IKKE en naturlig del av utprøvingen for meg. Når jeg går til sengs med noen har jeg bestemt meg for at dette er noe å satse på, er jeg i tvil går jeg IKKE til sengs.

←

Da kan du risikere at du ender opp med en mann som du aldri får et bra sexliv med. Dere kan passe sammen på alle andre områder, men ikke i senga. Det er ikke slik at god sex kommer automatisk selv om følelsene for hverandre er på plass.

Jeg mener at alle bør finne ut om de passer sammen sexuelt før de bestemmer seg for å dele resten av livet. På samme måte som man finner ut om man har samme interesser bør man finne ut om man passer sammen i senga.

Så mitt råd til deg er å revurdere holdningene dine. Du bør vite om dere har bra sex sammen før du bestemmer deg for å dele resten av livet med en mann.

Endret 22. oktober 2006 av Fjellsippa

[Gjest Gjest]

Da kan du risikere at du ender opp med en mann som du aldri får et bra sexliv med.

Så mitt råd til deg er å revurdere holdningene dine.

←

Et bra sexliv kan man alltids arbeide med og mot. Kommunikasjon. Og selv om jeg anser sex som en svært vesentlig del av et forhold, anser jeg det ikke som den vesentligste delen av forholdet. Jeg har revurdert mange holdinger opp gjennom livet. Men på dette området kan jeg ikke revurdere holdningene mine fordi det så fullstendig fucker opp følelseslivet mitt. Hva er hellig for deg? Kunne du tenke deg å revurdere holdningen dine til det?

[Gjest Fjellsippa]

Et bra sexliv kan man alltids arbeide med og mot. Kommunikasjon. Og selv om jeg anser sex som en svært vesentlig del av et forhold, anser jeg det ikke som den vesentligste delen av forholdet. Jeg har revurdert mange holdinger opp gjennom livet. Men på dette området kan jeg ikke revurdere holdningene mine fordi det så fullstendig fucker opp følelseslivet mitt. Hva er hellig for deg? Kunne du tenke deg å revurdere holdningen dine til det?

←

Jeg har revidert mine holdninger til mangt og mye opp gjennom årene. Også til det jeg trodde var "hellig" for meg. Har etterhvert kommet til at det meste kan revurderes. Man må ikke se seg blind på sine egne prinsipper.

Får bare håpe at du treffer en mann som er enig med deg i at sex ikke nødvendigvis er den vesentligste delen av forholdet, og som kan leve med det hvis det ikke funker.

Selvfølgelig kan man arbeide mot et godt sexliv, men enkelte passer man bare ikke sammen med seksuelt. Da er det greit å vite på forhånd, før man flytter sammen.

[Usikker]

Dette momentet er jeg nysgjerrig på. Hva slags menneske tør ikke velge den aktuelle partnerer fordi de tror han/hun ikke vil passe inn med familie og venner?   

Er ikke han som velger moden/voksen nok til å fatte egne valg? 

←

Vil gi et innspill til dette: Èn person med dårlig selvbilde/selvtillitt er veldig opptatt av hva omgivelsene synes og mener. Den personen stoler nemlig mer på andre enn seg selv............. ergo så er det viktigere hva andre mener enn hva man selv mener. Dumt - men sant.

Tror kanskje at det også er årsaken til at mange velger "feil" partner - man oppdager etterhvert at man egentlig ikke passet sammen fra starten av..........

Vi har vel alle hørt "jammen, dere passer jo sååå godt sammen" - "h*n er jo en så flott person*.

Personen dette gjelder kan være både voksen og moden - men når det kommer til ens egne følelser så "stopper det opp". Følelser og fornuft er på kollisjonskurs!

Dette er absolutt noe man kan jobbe med altså.......... men det er fryktelig vanskelig og det tar tid. (Snakker av egen erfaring her - og vet at mange sliter med det samme)

Også en ting til: Overskriften på dette temaet - "menn og deres spill". Jeg synes nå så absolutt at jenter/kvinner også driver et spill når det gjelder dette.

Endret 22. oktober 2006 av Usikker

[Gjest Gjest]

Dette momentet er jeg nysgjerrig på. Hva slags menneske tør ikke velge den aktuelle partnerer fordi de tror han/hun ikke vil passe inn med familie og venner?   

Er ikke han som velger moden/voksen nok til å fatte egne valg? 

←

For meg er venner og familie viktig, og jeg tilbringer mye tid sammen med dem på ferier, hytteturer og sånn. Om en fremtidig partner ikke passer inn sammen med dem, passer han derfor ikke sammen med meg.