Gjenferd

[miratira]

Finnes gjenferd? Noen som tror på det? Noen her som har en episode de har opplevd?

Jeg tror nemlig på at det går igjen ånder i enkelte hus, og jeg skjønner ikke at folk klarer og bo med det!

[Gjest Gjesta]

Nei jeg tror ikke på gjenferd.

[~white lady~]

Ja.

[Mossa]

Jeg tviler, men en i familien har hatt en merkelig opplevelse som får meg til å undres litt på akkurat det der.

[Gjest snikkelora]

Tror egentlig ikke på gjenferd, men tror på ånder

[colazero]

Ja jeg er sikker på at det finnes gjenferd. Du bør prøve å se a haunting på discovery og åndenes makt på tvn.

[miratira]

Ja har sett på det! Så på det denne uken og derfor jeg måtte skrive her..

Er så utrolig fasinerende, men jeg syns det er litt skummelt også!

[Gjest Ingrid78]

Jeg tror definitivt på gjenferd. Jeg mener selv jeg har opplevd endel med det. Men de som er skeptiske sier selvfølgelig at det er noe jeg innbiller meg. Men jeg er helt overbevist og det er samboeren min og.

[monikabrx]

Ja, jeg tro på gjennferd.og ånder...

Har selv opplevd flere situasjoner.

spessielt bestefaren min,han var hos meg daglig i flere år.

hver eneste kveld!

Jeg hadde en hund som var syk i mange år,bestefaren min var veldig knyttet til både meg og hunden min.

Vi hadde et veldig nært forhold.

Den dagen hunden min døde, forsvant han.

Har ikke vert her siden...

Morfaren min kommer også innom.ikke så ofte, bare en gang eller to i året.

Jes syntes det er litt rart, da jeg alldrig har følt att vi hadde set spessielt nært forhold.

Jeg viste ikke hva det var, bare en stram,merkelig lukt.

Opplevde dette i flere år..

Da jeg skulle gifte meg, ba jeg tanten min hjelpe meg å skrive tale.

Jeg var hos henne, (morfars tidligere hjem)plutselig var lukten der.

Jeg sier til mannen min, att kjenner du ikke lukta,nå er den her igjenn..

Kjente lukta bare et par dager tidligere også.

Tanta mi ble helt hvit ,og så på meg med store øyne..

Hun var sjokkert over att jeg også kunne merke lukta.

Hun hadde ikke fortalt det til noen.

Morfaren min hadde en veldig spessiel kroppslukt, ikke vond,men spessiell.

Han levde utelukkende på elngelsk konfekt,pultost og kaffe og røkte pipe.

Så ja, jeg har opplevd ting mange ganger.

[monja]

Ja, jeg er sikker på at det finnes ånder. Jeg har selv opplevd mye merkelig så jeg er overbevist.

[Velvet]

Jeg fnyste av sånt før, men etter å ha opplevd litt selv VET jeg at de finnes. Jeg synes det er spennende.

[corina]

Ja, jeg tror på at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi aner.

Jeg tror jorda er et midlertidig tilholdssted,vi er her for å lære. Og vi reinkarnerer og lever flere liv. Spøkelse/gjenferd er jordbundne sjeler som ikke har kommet seg over på den andre siden,kansje fordi de var veldig knyttet til livet her på jorda,eller de døde så brått at de rett og slett ikke "skjønner" at de er døde. Ånder er de som er kommet seg over på den andre siden,og de kan fungere som åndeguider,hjelpere,skytsengler,finnes mange betengnelser på dette. Men vi har alle en åndeguide som ble tildelt oss før fødselen og de følger oss gjennom hele livet. Samt har vi en hel del andre hjelpere,bla en hel herskare av engler! Disse er ikke med oss hele tiden,men når vi trenger dem er det bare å be om hjelp,da er de på pletten såfremst det er noe de kan stå til tjeneste med!

De som tror de har spøkelser/gjenferd i huset,eller ser skikkelser av og til,har nok truffet på de som ikke har kommet seg over der de skal være enda. Disse kan hjelpes over av et medium. Ånder derimot materialiserer seg sjelden,og deres nærvær oppleves nok ikke slik som spøkelsene,de vil jo bare ha oppmerksomhet som ofte og lager bankelyder og finner på mye rart,for de er jo totalt forvirret og fanget i tiden! det er nok mest synd på dem! Alle må gjerne tro hva de vil,jeg har ikke selv opplevd så mye overnaturlig,men har hørt og lest mye. Jeg er fortsatt skeptisk,men velger å utforske å lese om emnet,for her er det mye spennende! Hvorfor skulle alt være over etter døden? hvor er meningen i det?

[momo]

Ja, jeg tror at det finnes.

Har selv opplevd mye.

Vi bodde i et hus hvor mannen som hadde restaurert hele huset gikk igjen, vi hadde og en slagmark utenfor huset.

Vi fikk da noen til og komme og fjerne mannen som gikk igjen, han var veldig plagsom, spesielt mot datteren våres på 2 år.

[Gjest Valiant Thor]

Tror egentlig ikke på gjenferd, men tror på ånder

←

Blir ikke det litt motstridig ?: Siden både ånder og gjenferd er av samme materie eller stoff. For meg virker det litt rart og si at man tror på det ene men ikke det andre,

f,eks vist man sier jeg tror på solen men ikke på lyset

uansett så tror jeg det finnes gjenferd

[Rexina]

Ja, jeg VET også at det finnes, ingen tvil. har hatt fire forskjellige opplvelser med spøkelser, hater alt som heter skrekkfilmer og tør ikke se det, så jeg har i alle fall ikke blitt påvirka av det. har aldri sett en ekkel film, i alle fall ikke om sånne ting. det sterkeste møtet var i fjord ved juletider. det var snø og bitend kaldt ute::

Huset vårt ligger bortgjemt og like ved en åker, ingen "forviller" seg inn på tomta vår noen gang. En venninne og jeg var i kjellerstua, der er det varmt og lyst og koselig med store vinduer ut mot hagen og hekken vår. (det er ca 2 m hageflekk før hekken kommer.)

Vi sang karaoke og detvar min tur til å synge. Jeg gikk for å ta mikrofonen etter henne og fikk verdens ekleste følelse. det var som om jeg plutselig frøs til is og alle hårene reiste seg på ryggen min og så ble jeg varm igjen plutselig, og det forsvant.

Jeg fortalte den følelsen til henne og hun sa at hun ikke hadde merka noe rart, så jeg begynte å synge. da jeg sto på gulvet og sang hadde jeg fullt utsyn mot hagen, men det hadde ikke hu. da jeg hadde kommet halvveis så jeg en gutt på kanskje 14-15 år, han satt på huk og studerte meg, jeg tordde det først var lillebroren min (for han pleier noen ganger å spionere) så jeg gikk nermere mot vinduet for å se. gutten reiste seg samtidig opp og sto og så på meg. han var bleik og hadde shorts og en tynn kortermet genser, ennå det var minusgrader.

Venninna mi lurte på hva det var jeg så på, og jeg sa at det var noen utafor vindet men han virka ikke kjent for meg. mens jeg sa det så jeg bort et lite sekund og tilbake igjen ut av vindet og da var han borte. HELT borte.. jeg begynte å skjelve og gråt for han kunne ikke blitt borte så fort. hagen vår er laaaang og det er ingen steder å gjemme seg.

jeg begynte å gråte (er kreps..) og gikk opp til foreldra mine helt i angst og tårer og ba de sjekke riundt huset etter spor for jeg kunne ikke tro det. men det fantes ingen spor.

Noen uker senere så jeg en dame som gikk forbi i gangen da jeg var alene hjemme i en hvit lang nattkjole, men ingen andre enn meg var hjemme. ogsa har jeg sett ansikter i lys noen steder i huset, men jeg får alltid den samme følelsen først før det skjer noe, og jeg griner alltid etterpå. så nå når jeg får den følelsen, løper jeg som bare det til et annet rom og til resten av familien.

OBS! det ble langt.. jaja

[miratira]

Lange innlegg liker vi

Uff ekkelt! Hadde ikke turt å bodd der lenger jeg!

[Rexina]

Uff, nei det er ekkelt, men når jeg vet at det "forsvinner" om jeg løper vekk, så er det litt deilig. passer også alltid på å ha på tv, radio ol. det er veldig betryggende men det ekele er det at det bare er jeg som merker dette.

Venninna mi har også spøkelser. en de alltid hører når det pusses opp. de kaller henne Linda. hun går over rom, ned trapper, dører som åpnes. i tillegg mjauer katta i et hjørne og de merker at de ikke er alene i rommet. det er så ekkelt. ejg har hørt henne, emn aldri sett henne. hun er vistnok ikke farlig.

[Snuppelura]

Jeg bor i et gammelt hus som har vært i familien i flere generasjoner. Synes det er et fredelig hus, men i kjelleren er det ett rom som kan være litt ubehagelig, det hender at man får en intens følelse av at noen stirrer på en, men det er ingen der, når det skjer greier jeg ikke å være der så jeg må gå ut av rommet. Har snakket med andre i familien om dette og noen synes jeg er skrullete, mens det er et par andre som også har opplevd det samme i det rommet.

Jeg tror absolutt det er mer mellom himmel og jord en det vi vet.

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Hos kameraten min har jeg alltid en guffen følelse av at noen er der, selv om jeg ikke tror på sånt. Hvis de er ute og røyker så ser jeg f.eks bevegelse i speilbildet når jeg sitter alene inne, føler kald luft rundt meg akkurat i gangen osv.

Jeg kan si at det var svært lite morsomt å være meg da strømmen gikk og jeg måtte ned på do i denne skumle gangen med kun en liten lommelykt. Var livredd for å lyse på speilet

[Gjest Gjest]

Uff, føler med deg!