Hvordan ser sjefer på selvstendige ansatte?

[Gjest Noen betraktninger?]

Har noen her noen formening om hvordan sjefer/mellomledere (ja da, det er lov å generalisere litt over karriere og arbeidsliv), takler meget selvstendige personlighetstyper?

Tenker da en typisk sjef/mellomleder i en etat eller avdeling, der en av de "underordnede" er prosjektledertypen, den dynamiske, effektive, flinke og resultatorienterte og reflekterte typen, og til og med sosialt flink også: hvordan takler mellomledere underordnede som er åpenbart flinkere enn dem selv?

Noen som har erfaringer?

[Gjest niomi]

Veldig ofte blir slike medarbeidere sett på som "suck ups" av sine jevnbyrdige, og de passer ofte ikke inn i miljøet. Klarer man ikke å tilpasse seg egen stilling, vil man aldri komme noen vei. For man blir med det sett på som stiv og lite fleksibel, samtidig som man ofte virker som en "know it all". Og sjefer/mellomledere liker _ikke_ at folk hele tiden blander seg opp i deres jobb og snuser rundt i alt de ikke har noe med, så disse personene pleier ofte å ende der de er - de er ikke veldig attraktive å dra lengre opp i systemet.

Men heldigvis er det jo håp for disse også - med en solid utdanning er det stort sett ikke noe problem å få seg jobb hvor man har mye ansvar fra første dag, kjenner flere mennesker som har gått rett fra doktorgrad til prosjektlederstillinger. De kan også med fordel søke seg til stillinger innen f.eks. salg, hvor de jobber meget selvstendig, og etter å ha fått en del erfaring på baken derifra, kan de ta seg videre "oppover i systemet", enten der de allerede er eller i et annet firma.

Dette jeg skriver nå, er fra min erfaring innen engineering.