Er jeg over følsom ?

[Lilly]

Når du først gråter så mye som du tydeligvis gjør så er det i det minste godt at det er av lykke og ikke av sorg

Men jeg må nok si meg enig i at det kan bli slitsomt for omgivelsene når det blir så hyppig og går over lang tid

Får inntrykk av at Tulla ikke er så pitte liten lenger og at dette derfor har pågått en stund. Synes IKKE det er et svakhetstegn å gråte, men det kan likevel være greit å ha en viss kontroll på "kranen". Hvis du selv føler at det er kommet til et punkt der det kan begynne å bli slitsomt for dine omgivelser så kan du jo prøve å snakke med legen din. Mener ikke at du skal begynne på medikamenter, men det er jo ikke usannsynlig at han har kjennskap til mange lignende tilfeller og kanskje kan komme med noen råd.

Synes også det er ganske avgjørende om det bare er noen tårer som triller enn om du virkelig gråter. Det virker som det er det første som er tilfelle for deg og da er det jo ikke så ille.

Forhåpentligvis så stabliserer hormonene seg etter hvert og alt går seg til av seg selv. Men tror nok det er viktig at du forholder deg til hvordan du selv føler at det er. Blir det for mye så prøv å få hjelp. Synes du det fungerer greit som det er, så ikke tenk så mye på det. Be samboeren og dine nærmeste om å snakke med deg om det hvis de synes det blir for ille.

[Scarlet Sax]

Jeg ser ikke på Lottemor som overfølsom, ei heller at det er en "fase".

Hadde dette blitt sett på som en "fase" hvis Lottemor ikke hadde hatt barn?

Jeg har ikke barn, innrømmer gjerne at jeg er en veldig emosjonell person som blir fort rørt. Jeg får i det minste tingene ut! Og denne "fasen" har nå vart hele livet mitt...

Jeg ser på det som utrolig positivt at Lottemor viser følelser - og hun sier selv at hun gråter pga lykke. Pga lykke!! :D

Synes ikke Lottemor skal forandre seg fordi omgivelsene skulle synes det er slitsomt....Omgivelsene skulle heller lære seg å sette pris på en slik person.

Jeg vil nå si at det er 100 ganger mer slitsomt med en mor som ikke viser følelser, ei heller vil snakke om ting.

Jeg ser større konsekvenser med det!

Fortsett med å vise følelser du Lottemor

SSax

[Gjest ¤_Fairytale_¤]

Her er jeg enig med Milla.

Det er grusomt å se andre gråte..spesielt hvis de gråter konstant.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, og vet ikke hva jeg skal si.

Å gråte av glede er også greit, men jeg synes det du beskrev var litt enormt.

[Pip]

syns ikke du skal tenke så mye på det, jeg. De aller fleste blir mer følsomme når de får barn - og det er det sikkert en god grunn til! (De færreste fysiske 'fenomener' er tilfeldige!) Så hvis det går over etter en tid, er det ingen problem, og gjør det ikke det, så se positivt på det!

Jeg er iallefall uenig med det Milla skriver lengre oppe - at en mor viser følelser, og gjerne også gråter, kan være SVÆRT positivt for barn! Altfor mange barn opplever ikke dette, fordi foreldrene stenger følelsene inne i seg selv - særlig når barna er til stede. Å gråte er tross alt en helt naturlig reaksjon på sterke følelser. Og svært få barn har tatt skade av at moren viser sin kjærlighet til dem! I mange andre kulturer - trenger ikke reise lenger enn til Frankrike - er dette helt vanlig. Mens her i Norge har det blitt et ideal å være kald og behersket. Er nå ikke så sikker på om det alltid er det ideelle jeg da...

[Gjest Lottemor]

tusen takk for at dere har delt derers meninger med meg om dette.

var litt redd for at det ble for tung kost for en lita ente å se mamman sin gråte,men nå ser jeg at hun vet forskjel på sorg/leiseg tårer og lykke/ jeg er så glad tårer....

kansje det kan være barsel tårer så henger igjen,kansje det kan være situasjonene jeg har vært i gjennom mitt korte liv som gjør meg så takknemelig for det jeg har.....

Kansje jeg derfor har blitt over følsom....

Snakket med sambo om det og han syntes ikke at det var noe å syte over at noen gråter for de er så glad i han...

hadde vist ikke opplevd det før bort sett fra hans mor da han var liten

Så konklusjonen min er at det er ikke så ille som jeg trodde det var,og mine nermeste setter heller pris på dette enn å blir stresset av det

takk igjenn for deres erlige meninger og syns punkter....

jeg skal nå ikke tenke så mye mer på mine gledes tårer og heller bare være meg sammen med dem jeg elsker og som elsker meg......

tenk så heldig jeg er :D

[Gjest happy-lady]

Hei

Bare gråt du.Det er jo positivt at du gråter for noe som er positivt også.

Jeg har vært omvent.

Jeg holdt inne gråt i mange år.Gråt som var fortvilelse,gråt over gleder,sorg og depresjoner.

Jeg fikk angstproblemer i alder av 26 år.Innestengt og isolert.

Da fikk jeg en psykolog som sa til meg at jeg hadde holdt gråten inne siden jeg var et barn.Jeg måtte få det ut.

Ikke hør på Milla for jeg har det perfekte tipset for deg som ikke får folk til å stikke av:Gråt så mye du vil,men smil og le samtidig.Slik at folk ikke mistolker deg.Lykke til!

Ps:Angsten min har vært borte i 4 mnd nå.