Å ha "interessante" yrker

[Gjest Gjest]

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle kalle overskriften, men det jeg lurer på hvordan dere som er f.eks. leger, psykologer, advokater, økonomer e.l. opplever sosiale sammenhenger når andre får greie på at dere har de yrkene dere har. Er det f.eks. sånn at leger/medisinstudenter aldri får ordentlig fri fra det de holder på med fordi andre stadig spør dem om råd? Og er det sånn at psykologer føler at de alltid må framstå som snille og forståelsesfulle, fordi man forventer at de skal være det? Får de også høre mye rart av personlige opplysninger fra folk de ikke kjenner?

Jeg lurer også på om det er noen som her på KG bevisst ikke oppgir yrket sitt av lignende grunner som de jeg nevnte over? At de vil slippe å måtte føle at de må rådgi når det gjelder økonomi, juridiske spørsmål, fysisk eller psykisk helse? Eller at de vil slippe å "dømmes" pga. yrket framfor personen de er?

[Gjest Gjest]

Folk sier "dette vel vel du, du er jo..."

Det er slitsomt!

[LilleLy]

Jeg er økonom, og har tilleggsutdannelse innen psykologi. Må jo si at de fleste av mine venner også har høyere utdannelse, det blir jo naturlig gjennom mange års studier. Dermed er det få som reagerer. Når jeg kommer "hjem" til stedet der jeg vokste opp er det likevel annerledes. Mange som nesten tror at "man er blitt litt fin på det" når man har fått en god utdannelse og en god jobb. Men jeg tror det mer er stillingen jeg har enn utdannelsen som gjør dette. Psykologiutdannelsen gjør at noen betror seg til meg iblant, men jeg har ingen klinisk utdannelse. Hender jeg får aksje/børsspørsmål pga økonomi -utdannelse, men det er noe jeg kan lite om

[Gjest Bjørnsdatter]

Behøver ikke å ha høy utdannelse for sånne spørsmål. Jeg maser på svigerinna mi som er frisør, hun maser på meg fordi jeg jobber med blomster, og det gjør vel omtrent hele resten av verden også. Jeg ser på det som noe så enkelt som at folk har respekt for at jeg kan det jeg driver med, det samme mener jeg når jeg spør noen.

[Gjest gjesta]

Jeg tror det er sånn samme hvilket yrke man har jeg.. Eldre slektninger ringer til mamma angående symptomer og sykdommer, selv om hun "bare" er hjelpepleier. Folk spør meg på råd angående ernæring selv om jeg bare er førsteårsstudent.

Jeg snakker hår med frisørvenninner selv om de ikke er på jobb der og da.. Så jeg tror det er noe de fleste opplever i forbindelse med utdanning/jobb jeg.

[Gjest Gjesta]

Er nok samme hvilket yrke man har.. jeg jobber i platebutikk, og blir støtt og stadig spurt om ditt og datt innen musikk når jeg nevner det. Som oftest svarer folk med "åja, liker du ***?" eller "ah, da har du vel hørt om ***?". Slike samtaler kan bli jævlig kjedelig i lengden, så jeg unngår faktisk ofte å nevne det.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om yrket mitt er så veldig "interessant" i alles øyne, men jeg får ofte spørsmål og problemstillinger relatert til yrket mitt. Når jeg er sammen med venner og bekjente som vet hva jeg jobber med er jeg forsiktig med å uttale meg, for jeg vet at det jeg sier om temaet blir tillagt for stor vekt i forhold til at mine synspunkter i sånne sammenhenger kun blir kvalifisert synsing så lenge jeg ikke har gjort et ordentlig og profesjonelt grunnarbeid. Det er litt dumt, for jeg syns mitt fagområde er kjempespennende og interessant og vil gjerne snakke fag hele tiden!

[Champagnepiken]

Tja, jeg er ganske lei av å forsvare meg mot "dere journalister er jo bare grafsende, onde mennesker som stikker nesa deres der den ikke har noe å gjøre"-anklager... uten at jeg vil karakterisere det som et stort problem.