Gjest soir Skrevet 11. oktober 2006 #1 Skrevet 11. oktober 2006 Hei på dere! Trenger noen kommentarer til denne saken her: Jeg: gutt, 28 år, skilt, et barn, i etableringsfase som journalist. Henne: 31, fastansatt, har litt "dårlig tid" ifm med barn, familie, etablering osv; ikke barn. Saken er at vi var sammen i seks måneder og forholdet funket veldig fint. Vi hadde til og med begynt å snakke om å flytte sammen. Men så valgte jeg å flytte til Kr. Sand pga to ting: et fristende jobbtilbud og min datter, som bor i Kr. Sand. Etter flere år på skolen trengte jeg både penger og en ordentlig jobb. Beslutningen var nok ensidig. Mine prioriteringer var å få orden på økonomien og ha kvalitetstid sammen med min datter. Jeg var villig til å pendle annen hver helg for å møte henne. Samtidig som hun kunne besøke meg når un ville. Men hun valgte å gjøre det slutt fordi hun ikke hadde lyst til å savne typen sin. Fair enough. Hun gjorde det slutt og jeg forsto hennes argumenter. Likevel fortsatt hun å ringe 3-4 ganger i uken. At hun savnet meg og var glad i meg og at hun kom sikkert til å angre på hva hun gjorde. Fair enough det også. For noen uker siden fikk jeg vite at jeg skal få jobb som journalist i Oslo. Hun fikk vite det også og kontakten ble hyppigere. Vi avtalte å møtes og det endte opp med at jeg overnattet hos henne en helg. Det var fint. Men: Jeg spurte henne om hun hadde hatt noe med andre i den perioden vi ikke var sammen. Hun sa at det ikke skjedde noe i det hele tatt. Hun spurte om det samme, og jeg sa sannten: nada. Men så fikk jeg vite at hun hadde ligget med en fyr likevel. Fair enough det. Men hvorfor sa hun ikke det når jeg spurte? Og hvorfor holdt hun koken mens jeg var borte? Det var en ting som var helt klart helt fra begynnelsen: vi skal være ærlige slik at vi kan a våre valg på tryggt grunnlag. Det ble ikke slik. Når jeg konfronterte henne med sannheten, prøvde hun bare å bortforklare alt. Det har jeg veldig lite respekt for. Det siste hun fikk fra meg var en gedigen FUCK OFF! Men jeg føler at hele suppa er så kjip...
Gjest Gjesta Skrevet 11. oktober 2006 #2 Skrevet 11. oktober 2006 - Utroskap er ille (selv om dette ikke var utroskap). - Å lyve om det er verre. - Å bortforklare løgnen er det verste.
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2006 #3 Skrevet 11. oktober 2006 - Utroskap er ille (selv om dette ikke var utroskap). - Å lyve om det er verre. - Å bortforklare løgnen er det verste. ← Jeg synes helt klart at du overreagerer. Det var jo slutt, hun hadde ikke lovet deg å gå i kloster..
Gjest Gjesta Skrevet 11. oktober 2006 #4 Skrevet 11. oktober 2006 Han bryr seg ikke om at hun lå med en annen. Det var at hun løy han reagerer på. Og de fleste som har opplevd utroskap sier at det nettopp var løgnen i ettertid som var vanskeligst å takle. Jeg skjønner TS godt. Hvis jeg konfronterer en person med noe h*n har gjort og h*n bare fortsetter å lyve og bortforklare hendelsen, mister jeg totalt respekten for personen.
Gjest Norwegian Blue Skrevet 11. oktober 2006 #5 Skrevet 11. oktober 2006 Han bryr seg ikke om at hun lå med en annen. Det var at hun løy han reagerer på. Og de fleste som har opplevd utroskap sier at det nettopp var løgnen i ettertid som var vanskeligst å takle. Jeg skjønner TS godt. Hvis jeg konfronterer en person med noe h*n har gjort og h*n bare fortsetter å lyve og bortforklare hendelsen, mister jeg totalt respekten for personen.
Gjest Alf Kaida Skrevet 12. oktober 2006 #6 Skrevet 12. oktober 2006 Så nå skal trådstarter bo i Oslo og lure på hva som er gikk galt med et forhold? Hva med kvalitetstiden sammen med barnet? Forsvant den i en slags knulledis?
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #7 Skrevet 12. oktober 2006 Hallo?? Jeg synes du overreagerer! Som de sier i "friends: we were one a break! Klart hun ikke ser poenget i å fortelle deg det. Hun liker deg jo, og du forstår sikkert at det hun gjorde ikke er noe hun er stolt av. Kanskje det til og med var en måte å forsøke å glemme deg på. Greit nok at du nok har litt lite selvtillitt, men smålighet er ikke en vakker egenskap... Du bør jo bare prise deg lykkelig over at hun ikke klarte å glemme deg. Men kast ikke vrak på kjærligheten for en filleting. Gudd løkk til deg! Håper du løser floka! Klem S
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #8 Skrevet 12. oktober 2006 Jeg er nok ikke så sikker på at muligheten til å stole på en person du deler seng med er smålighet. Dette dreier seg stort sett om tillit, om en ærlighet som, for min del, er grunnlegende og høyt nødvendig for å etablere et forhold med en dame. Når det gjelder dette med kvailtetstiden med mitt barn, så har vedkommende en halv sak her. Altså, jeg flyttet jo for å være sammen med henne og for å få meg erfaring i en jobb som jeg ikke trives noe særlig i. Nå at jeg får mulighet til å jobbe med noe som ligger nærmere mitt hjerte, så må jeg nok ofre litt av tiden sammen med min datter. Men som Dr. House (han i den nye Nrk serien) sier: "alle lyver".
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #9 Skrevet 12. oktober 2006 Kanskje på tide å fokusere på det som skjer i nåtid? Bygone is bygone, og det er fint lite hun kan gjøre med det, selv om jeg nok mistenker at hun angrer som en hund på sexen med en annen. Ellers så ville hun nok ha fortalt deg om det. Du virker jo som en oppegående fyr, litt hårsår, men dette kan dere fikse dersom det er "hverandre dere vil" som det heter!
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #10 Skrevet 12. oktober 2006 Også en annen ting: hvordan kan man sette pris på en person som påstår å ha visse følelser, bare for å rett etter det legge på røret å hoppe til sengs med en annen??? Jeg har veldig lite sans for Ole Brum oppførsel: "ja takk, begge deler". Hadde vært mye mer ærlig å si: "hør her: noe skjedde med det betydde ikke noe. Det er deg jeg vil ha"... Jeg tror at de fleste velger den lette veien: å lyve eller bortforklare ting. Den harde veien er å være ærlig til det svir. Det er den jeg velger. ...ellers takk for kommentarene. Setter pris på det.
Gjest Gjesta Skrevet 12. oktober 2006 #11 Skrevet 12. oktober 2006 Men kast ikke vrak på kjærligheten for en filleting. Kjærlighet og kjærlighet... Hun vraket ham tvert fordi han skulle flytte. TS var villig til å pendle, men hun ville ikke engang prøve et langdistanseforhold. Likevel bør ts ta selvkritikk på at han stilte spørsmålet. De var ikke sammen og han hadde strengt tatt ikke noe med hva hun gjorde. Å be henne dra til helvete var heller ikke spesielt lurt. Poenget er nå bare å få lagt historien bak seg. TS kan være overbærende og skyve det hele under en stol. Jeg har dårlige erfaringer med slikt, men det kan jo fungere for dem. Jeg ville heller forsøkt å ta en prat med henne eller sendt henne en mail uten anklager eller ultimatum. TS må få henne til å innse at de må snakke ut om det for at han skal få tilliten tilbake. Først da kan de få lagt det bak seg og gå videre. Hvis hun bare fortsetter å nekte og bortforklare, synes ikke jeg hun er verdt å bygge et forhold på.
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #12 Skrevet 12. oktober 2006 Huff og huff, hun løy, jorden går under...
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #13 Skrevet 12. oktober 2006 Neida, den går nok ikke under. Skal minne deg på det når du er opp i noe liknende.
Gjest Gjest Skrevet 12. oktober 2006 #14 Skrevet 12. oktober 2006 Synes helt klart TS overreagerer. dere var ikke sammen da hun hadde en annen, og du har strengt tatt ikke noe med hva hun har foretatt seg da. Har du gjort rede for alt hva du har gjort før du traff henne? Du flyttet, og det betø i realiteten at det ble slutt. Å tilby at dere skulle ha et avstandsforhold vil for veldig mange bety at forholdet er over. Du var sterkt medvirkende til at det ble slutt ved å velge å flytte. Og så må du huske på at vi jo bare er mennesker. Folk reagerer ulikt etter et brudd. Noen søker nærhet hos andre (=sex), mens andre murer seg inne og spiser sjokolade i lang tid. At hun lå med en annen betyr ikke nødvendigvis at du ikke betø noe for henne. Og å sammenlikne dette med utroskap blir jo helt bak mål
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2006 #15 Skrevet 13. oktober 2006 Ta deg et stev, TS! Håper du har sagt unnskyld for at du ba henne dra til helvete! Vedder på dama tenker at det er like greit at det ble som det ble.
Gjest gjesta Skrevet 13. oktober 2006 #16 Skrevet 13. oktober 2006 Hallo?? Jeg synes du overreagerer! Som de sier i "friends: we were one a break! Klart hun ikke ser poenget i å fortelle deg det. Hun liker deg jo, og du forstår sikkert at det hun gjorde ikke er noe hun er stolt av. Kanskje det til og med var en måte å forsøke å glemme deg på. Greit nok at du nok har litt lite selvtillitt, men smålighet er ikke en vakker egenskap... Du bør jo bare prise deg lykkelig over at hun ikke klarte å glemme deg. Men kast ikke vrak på kjærligheten for en filleting. Gudd løkk til deg! Håper du løser floka! Klem S ← Å gud, jeg er enig med en gjest!
Gjest Gjest Skrevet 13. oktober 2006 #17 Skrevet 13. oktober 2006 For meg er ærlighet alfa og omega, det er for meg nesten det samme hva fruen lyver om. Det er MEGET ILLE, hvis det skulle vist seg at hun hadde vært utro OG løyet endel til meg. Hadde nok reaksjonen blitt den samme som din. For meg viser det meg kun at hun ikke er mulig å stole på... ? -S-
Labomba_83 Skrevet 14. oktober 2006 #18 Skrevet 14. oktober 2006 Må bare først si: Du tok rette avgjørelsen synes jeg, ang jobb og datteren din!! Det er beundringsverdig!! Også: det var VELDIG dårlig gjort av henne å lyge om det!!!! Da viser det at hun ikke har problemer med å lyger for deg. Og at hun enda prøvde å bortforklare det når du konfronterte det med henne.... BRA å høre at jenter også kan være drittsekker, ikke bare gutter!!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå