Barn som har alt av leker

[Gjest Gjest]

Min sønns rom bugner av leker ( som han ikke leker så mye med ) han har fått mye av familie og venner.

Nå tenker jeg på gaver til jul - han elsker å pakke opp gaver ( virker som det er mer stas enn selve gaven) MEN det gir meg en " bitter ettersmak" Han har så mye leker, han trenger absolutt ingenting av materielle goder. Så hva gjør jeg? Kan jo ikke nekte en 5 åring gaver på julaften, det vil jeg selvfølgelig ikke gjøre- alikevell det er mye galskap, kjøpe leker som bare ligger og "mygler".

Noen andre som tenker over dette? Virker som om barn i Norge har ALT i dag og mye vil ha mer. Jeg hadde ikke så mye leker og overlvde fint for det..

[Gjest Gjest]

Vi gjør det samme: setter opp en ønskeliste som inneholder minst 50% med praktiske ting. Det er så mye leker hos oss at jeg bruker å gi bort leker etterhvert som de ikke brukes mer... Da er det gjerne leker de vokser ifra, men de som får de blir veldig glade.

Tips til gaver til barn som har alt: teaterbilletter til en barneforestilling (i fjor var vi på Pippi på nationaltheateret). Dette er noe barn virkelig har stoooor glede av og som de prater om i lang tid.

Ellers er klær en fin ting, og aktivitetsleker: ski, skøyter etc.

[Susannah]

Jeg har ikke barn selv, men har mange små barn i familien som jeg er veldig glad i. Problemet er at vi er så mange som er glad i dem, tenker på dem og gir dem ting litt for ofte, rommene deres bugner og "attituden" deres mot nye ting begynner faktisk å bli litt arrogant.

Etter at jeg har sett dette, har jeg bare kjøpt bøker til dem, synes det er litt mer "holdbart" enn all slags plastikk-leker som de blir lei av etter 10 minutter. Og jeg gir også bare presanger til bursdag og jul, hvis jeg har med noe når jeg kommer til dem ellers, er det noe praktisk og gøy vi kan gjøre sammen. Har allerede begynt å lure på julepresang i år, det med kino-/teaterbilletter var en veldig god ide! Eller kanskje et besøk et eller annet sted med litt gøye aktiviteter.

[Frk Doodad]

Jeg blir spurt om hva dattra vår ønsker seg og da passer jeg på å nevne bøker, klær og utstyr som hun faktisk trenger. F.eks lampe, bilde eller andre ting til rommet sitt. Som dere sier blir det alltids nok leker uansett.

Selv kjøper vi som regel klær, sko eller andre ting som trengs. Gjerne med en mindre leke til som for å gjøre gaven litt mer 'spennende'.

[Gjest Gjest]

dattra mi er så lita at hun ikke legger merke til hva hun får. Jeg har tenkt å gi henne et "søsken", et fadderbarn i SOS barnebyer

[Lourdes]

Ja jeg tenker det samme. Stesønnen min har så syyykt mye leker som han ikke leker med at det er ikke noe gøy å gi han noe som helst. Han har blant annet esker med lego som han ikke har åpnet engang. Det er faren hans (min sambo) som skjemmer han bort. Jeg har sagt ifra flere ganger, men han mener at han gjør som han vil. Jeg gidder ikke krangle på det. MEN det blir veldig feil. Hvis jeg eks. tilbyr han 50 kr for å gå i butikken (ca 50 meter) eks for å kjøpe en liter melk, gidder han ikke. Jeg mener at det er MEGET godt betalt (han er snart ni år), MEN jeg skjønner han godt. I hans verden vokser penger på trær. Det er ufattelig frustrerende å se på dette!! Redd for at gutten blir ødelagt og jeg synes det er kvalmt å se på den sløsingen av penger.

Han er ni år og får blant annet PS2 spill flere ganger i måneden (snitt pris 500 kr).. Skjønner jo at gutten svarer "vet ikke" når jeg spør om hva han ønsker seg til bursdagen...

Ikke meningen å kuppe tråden din. All frustrasjonen kom bare når jeg lese innlegget..

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med HI. Vi kjøper nesten aldri leker til jenta vår, men til bursdag og jul får hun en praktisk ting (kan være alt fra klær til en lampe på rommet sitt) og en leke. Men likevel har hun altfor mye, og mye av det kommer fra velmenende besteforeldre, tanter og onkler. Leker er litt for lett tilgjengelige nå, det er masse til 10 og 20 kr på matbutikker og overalt, og da er det veldig lett for en bestemor å plukke med en ny bamse, en morsom matboks eller hva som helst.

På juleaften og bursdager synes jeg det er stor forskjell fra da vi vokste opp, barna bryr seg ikke så mye om gavene.

Det som er veldig ok er om besteforeldre og andre slektninger heller spleiser på dyre ting som ski, utedresser og ordentlige ting.

[tingeling]

I min familie pleier vi tantene (og onkelen) å gå sammen om å kjøpe en leke til hvert av tantebarna. Vi har også satt et fast beløp, så det ikke skal utarte seg (det gjorde det en periode). I fjor kjøpte vi feks en stor eske med duplo til mine to tantebarn. den fikk de sammen, og har hatt stor glede av.

Jeg har dessuten sagt til besteforeldrene at det er bedre om de setter inn litt penger på skagen-fondene til sønnen min, og evt gir en liten leke, enn at de bruker masse penger på noe han enda ikke vet å sette pris på.

(men så må jeg jo innrømmer at her i huset er det mor som ikke kan styre seg... jeg skylder på at han er så liten at han ikke blir bortskjemt enda, og at han har vokst fra alle baby-lekene )

synes ellers at forslaget om billetter til barneforestillinger var kjempe lurt. Eller hva med kontigenten til en fritidsaktivitet - hvis de ikke har for mye allerede.

tingeling

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn selv, men er tante til flere. Jeg prøver å kjøpe ting til ungene som engasjerer; bøker, forming-saker, hobby-ting - leker har de mer enn nok av. Gavene fra meg pleier å falle i smak vel så mye som leker.

Et par av dem samler på ting; togbane, lego - og et par av foreldrene er flinke til å si fra hva ungene ønsker seg/trenger. Et par ganger har jeg og flere gitt penger til spareprosjekter til ungen som sykkel eller anet. Når ungen faktisk må spare selv for å få noe så lærer de seg jo også at penger ikke vokser på trær...

[Pimbila]

Sånn er det her også.

Lego, bøker, pusslespill og vanlige spill synes jeg er greit å få nye ting av, men sånne typiske "plastikkting" ønsker jeg at dem ikke får. Sier i fra til de som kjøper gaver til dem.

Klær i en str større enn det dem bruker synes jeg er fint å få + andre praktiske gaver.

[Gjest Gjesta]

Han er ni år og får blant annet PS2 spill flere ganger i måneden (snitt pris 500 kr).. Skjønner jo at gutten svarer "vet ikke" når jeg spør om hva han ønsker seg til bursdagen...

←

Jøss, det var voldsomt!

Jeg tenker på samme måten som de andre i denne tråden. Jeg husker selv hvordan det var å ønske seg en bestemt ting, også gå i kanskje et halvt år før det endelig ble jul og bursdag. Jeg tror vi fratar barna ganske mye med at de får så mye utenom jul/bursdag og at de får så himla mye til jul/bursdag.

Ser også at dyre, flotte leker blir stående nesten ubrukt. Mange leker er ikke så morsomme når de først er i hus

Syns ideèn om biletter til teater/kino/osv var kjempegod! Klær, nattøy og bøker likeså. Så kan man heller legge ved noe "billig skrammel" hvis man syns det blir for kjedelig gave.

[Litt Lost]

Mestepraten av dagens barn har "alt".

Jeg kommer til å ønske klær og bøker til mine barn, og det er det jeg kommer til å gi selv også. Og min datter på 4 blir faktisk utrolig glad for klær, hun jubler mer over dem enn leker som regel.

Våre nieser og nevøer kommer til å få gavekort til kino/badeland, klær til de minste og veske til den eldste. Jo eldre de blir, jo vanskeligere å finne gave synes jeg.

[la Flaca]

Vi er også veldig bevisst på det der hjemme hos oss. Jenta vår er 2, så vi har litt kontroll på gavehysteriet enda. Besteforeldrene har fått beskjed om at gaver utenom jul og bursdag ikke er ønskelig, og respekterer det (da tenker vi på leker).

Nå på 2-årsdagen sin fikk hun masse leker og ble hysterisk glad for alle sammen. Hun skulle ha med seg alt i senga, og selv om det er en måned siden nå er hun ikke å se om dagene, for hun er så opptatt med de nye lekene sine. De som gav bort syntes det var veldig morsomt å se hvor glad hun ble, og forsto at det lønner seg å ikke lesse ned ungen i gaver utenom merkedagene. Jeg håper vi greier å fortsette den trenden og lære henne gleden med å få noe også når hun er større.

Til sammenlikning husker jeg en dag da jeg og stedatteren var på butikken, hun var rundt 6. Da hun ikke fikk noe hun pekte på i hylla sa hun høyt; "du er ikke glad i meg du, for du kjøper ikke ting til meg!" Da syntes jeg rett og slett synd på henne.

[La Guapa]

Ja jeg tenker det samme. Stesønnen min har så syyykt mye leker som han ikke leker med at det er ikke noe gøy å gi han noe som helst. Han har blant annet esker med lego som han ikke har åpnet engang. Det er faren hans (min sambo) som skjemmer han bort. Jeg har sagt ifra flere ganger, men han mener at han gjør som han vil. Jeg gidder ikke krangle på det. MEN det blir veldig feil. Hvis jeg eks. tilbyr han 50 kr for å gå i butikken (ca 50 meter) eks for å kjøpe en liter melk , gidder han ikke. Jeg mener at det er MEGET godt betalt (han er snart ni år), MEN jeg skjønner han godt. I hans verden vokser penger på trær.  Det er ufattelig frustrerende å se på dette!! Redd for at gutten blir ødelagt og jeg synes det er kvalmt å se på den sløsingen av penger. 

Han er ni år og får blant annet PS2 spill flere ganger i måneden (snitt pris 500 kr).. Skjønner jo at gutten svarer "vet ikke" når jeg spør om hva han ønsker seg til bursdagen...

Ikke meningen å kuppe tråden din. All frustrasjonen kom bare når jeg lese innlegget..

←

hei.

Skal ikke hakke på deg altså....men er det ikke litt dumt å bidra til pengesirkuset med å tilby 50 kroner for å gå på butikken?

Min stedatter har også ALT.det er ikke hennes skyld...men det er sånn i dag at de ikke må vente til jul med å få klær o.l

Så har store problemer med å finne på ønsker til jul...

(jeg har lagt ut en tråd på juleforumet om akkurat det og fått mange fornuftige forslag til gaver som ikke koster tusener)

Men når hun er hos oss forventer vi at hun gjør ting uten å få penger for det.

Det er en del av det å bidra i familien i våre øyne.

En annen ting vi gjør sammen med barna er å finne noe småtteri til to barn på Frelsesarmeen til jul.

I fjor var en alenemor i avisen.Hun levde under fattigdomsgrensen og hadde ikke penger til å kjøpe julegave til sin datter på fem.

Vi kjøpte en og sendte til dem...

Disse pakkene er de vi virkelig "legger sjela vår i".

Ungene våre får finne en liten leke, litt godteri og noe pen julepynt fra vår eske.

Så skriver vi koselige kort med hilsen fra vår familie og leverer de sammen på Frelsesarmeen.

Dette har virkelig gjort inntrykk her hjemme!Tenk at for noen barn er dette kanskje den eneste pakken de får...da må vi gjøre oss veldig flid med den og pakke den ekstra pent inn

For min stedatter var det en sjokkerende aha-opplevelse første gang hun ble med ned på kafeen for misbrukere her i Trondheim da vi skulle levere.

Tenk at noen hadde det sånn....

Anbefales for barn av vår verden.

Klem fra Guapa

[Gjest Mayamor]

Jeg ser at våre barn er bortskjemte.

De har det veldig godt både materialistisk og på annen måte.

Sønnen vår på 3 år har oppgradert sine forventninger fra lekebil til 10,- til kanskje en Elias båt til 150,- på en vanlig hverdag... Men det er ikke det samme som å si at ja det får du vennen min.

Jeg har sagt til tanter og besteforeldre etc at klær, bøker, ny sykkelhjelm, drikkeflaske, gymbag, fotballsko, hallsko, treningsdress, penalinnhold, tegnesaker, deodorant, hårstrikk, hårbørste, gavekort på kino/teater/konsert/klær er eksempler på kjekke presanger.

Jobbet tidligere på kjøkkenet for Frelsesarmèen og var bl.a med å lage mat 2 juler for uteliggere, narkomane og alkoholikere. De satt der og fikk en julegave som besto av en pakke tobakk, 5 par sokker, deodorant og marsipangris. Det var en blandet følelse da og gå hjem til vår overfyllte jul.

Men jeg ser jo at jeg har mere materielle goder enn mine foreldre hadde på samme alder; 2 biler, oppvaskemaskin, tørketrommel, kenwood makin, bosch kjøkkenmaskin, pc, laptop, printer, scanner, mp3 spiller, generøst innhold i kjøkkenskapene, kamera, stue og tv stue, 3 stk tv, +++

Mine foreldre har igjen mer enn mine besteforeldre...

Så det er nok ikke bare barna våre som er bortskjemte...

De fleste har det godt i Norge.

Mayamor

[Gjest Gjest_Frua_*]

Det går også an å gi enkle ting- materialpakker- slik at barna kan lage noe selv sammen med voksne. Det er jo også en gave, men er iallefall noe som oppfordrer til at familien må gjøre noe sammen. Gi dem eks. maling og trehvite rammer fra IKEA. Kjempegøy å male selv!

Vi har ellers sluttet å gi ungene noe som helst av ting utenom bursdag og jul. Vi opplevde også unger som helt mistet respekten for det å få gaver. Så ifjor ble gutten vår helt himmelfallen av lykke da jeg hadde kjøpt nye vintersko til han! Han hoppet i taket av lykke fordi han fikk sko selv om han ikke hadde bursdag . og vi fikk oss en god latter.....

[Carrot]

veel - man får jo de barna man oppdrar da...

Problemet i hundremeterskogen er at lekene varer og varer og varer - så her får de nye liv i andres hender når de er "vokst fra" av våre egne unger.. Det er "faren" ved å kjøpe få leker av kvalitet - den minste har nå en haug med leker hun har arvet fra sine søsker - den eldste arvede leken er en barbieedukke jeg hadde som barn...

DEN vernes om med hård hånd må vite

Dersom du kaster ødelagte leger fortløpende og det fortsatt flyter - vel da er det vel på tide å finne nadre gaver kanskje? Og om gleden er størst over å pakke opp gavene kan man kanskje la dem få andre og mer nyttige ting enn leker ja..

Dessuten har vi to ganger hvert år en ryddeaksjon i vår familie - da skal alt som ikke lengre er av interesse sorteres og pakkes ned, noe arves av søskenbarn, noe sendes til Fretex og noe sendes til barnehager, venteværelser osv.. På den måten har vi opp gjennom tidene sørget for forholdsvis få men holdbare og engasjerende leker samtidig som vi har lært barna å ta vare på dem fordi andre kan ha nytte av dem har vi også lært dem å gi bort det de ikke trenger selv...

[tobo]

Jeg og min eks har ganske lik oppfatning av dette med leker. Vår sønn har også for mye leker. På hans forrige bursdag leide vi inn en klovn. En opplevelse han kunne dele med gjestene.

Andre gaveideer er billetter til konserter, teaterforestilling, cirkus etc.

[Gjest strict]

Det er jo vår egen skyld at ungene våre har for mye leker. Her i huset er det kun vi foreldre og besteforeldre som kjøper leker, etter en diskusjon rundt ønskelistene. Det hender at vi spleiser på større ting. Fra andre familiemedlemmer får ungene klær eller vi får tilsendt penger som vi kan kjøpe noe til ungene for.

En annen ting jeg har praktisert i alle år er at vi aldri har alle lekene framme samtidig. Blir det for mange leker så finner ikke ungene noe de vil leke med, det blir for mye å velge i og det er ikke like lett bestandig for ungene. Derfor har jeg bokser med leker stående i kottet eller på loftet, og så bytter jeg ut med jevne mellomrom. Noen leker blir tatt fram når det er ekstra dårlig vær, og det er kjempestas. Gamle leker blir som nye på den måten. Og så har vi gitt bort leker etter hvert som de vokser fra dem. På denne måten har jeg sluppet unna det aller meste av "jeg har ikke noe å leke med".

De får også sjelden gaver utenom bursdager og jul, ønsker de seg et spill eller en leke utenom de tidene så må de spare til det selv.

[Spoven]

Enig i at overflod av leker er en uting. Vi bruker å ha en opprydning i lekene minst en gang i året, og så gir vi videre det som ungene har vokst fra, eller ikke interesserer seg for.

Tidligere fikk ungene nesten bare leker i bursdags- og julegave, og dette har vi greid å snu nå. Som giver synes jeg jo det er morsomt å gi en leke man ser faller i smak hos barnet, enn klær som jeg ser foreldrene blir mest glade for. Men jeg har begrenset lekegavene til andres barn også.

En annen ting jeg måtte ta tak i var gudforeldre, og andre, som man ser forholdsvis sjelden, som alltid hadde med gave til barna når de kom på besøk. Det er en uting etter min mening. Men det var ingen som tok det ille opp da jeg sa ifra at jeg ville heller at barna skulle bli glade for å se dem, enn å bli glade for det de fikk fra dem.

Vi har også en liste hvor ungene kan tjene penger til å kjøpe det de ønsker seg. For eksempel 3 kr på å bære ut søpla, eller hente posten, 5 kr på å rydde bordet etter maten, 10 kr for å støvsuge og slike ting. Da setter vi kryss for hvem som har gjort det hvor ofte, og det blir fort penger av det. Og det er gøy å se at ungene kives om å gjøre husarbeid. Ungene er snart åtte og ti år. Minstejenta på 3 og et halvt har også begynt i det små nå.

Det begrenser også lekeoverfloden, når de selv må bruke sine opptjente penger til å få ting, utenom jul og bursdag. Vi kjøper selvfølgelig det de trenger, men det de har lyst på må de spare til selv. Jeg tror også det kan lære ungene litt næringsvett om man kan kalle det det. De vet iallefall at penger ikke vokser på trær. Og at de setter mer pris på de lekene de har, når det ikke bugner av leker er iallefall sikkert.