Forslag til utdanning?

[Gjest Gjest]

Jeg har en bror på 19 år som tidligere hadde diagnose asperger syndrom. Han var derfor ganske urolig i barndommen og har store hull fra ungdomsskolen. Han har gått på yrkesskole, to forskjellige grunnkurs, og har nå begynt på VG1 rørlegger, men vurderer å slutte. Han er ingen "handy-man", har veldig stiv kroppsholdning, og dårlig motorikk. Han er veldig glad i norsk, engelsk, samfunnsfag, litteratur, historie og slike ting. Dette har vi egentlig visst hele tiden, men følte at allmenn VGS hadde blitt for vanskelig for han, iallefall alle fagene på èn gang. Han er ikke særlig flink til å gjøre lekser, har litt konsentrasjonsproblemer, men er virkelig effektiv hvis det er noe han interesserer seg for. Dette året er det siste han har rett på i videregående utdanning, men hvis han slutter før 15.okt har han fremdeles ett år til gode slik vi har forstått det.

Noen som har noen forslag? Synes det er litt for tidlig for han å gå ut i arbeidslivet, han er ikke ordentlig moden og mangler sosialt nettverk. Vi har foreslått folkehøgskole eller militæret (har fått innkallelse), men er det noen andre alternativer? Som privatist eller andre ting?? Broren min bor i Bergen.

Takker for all hjelp!

[La Luna]

Synes folkehøgskole høres smart ut jeg! Finnes jo utallige linjer

Hvis han skal fortsette å ta videregående anbefaler jeg hotell og næringsmiddelfag (eller er det mat og restaurantfag det heter nå?). Ikke trenger man være handyman, og man har gjerne to hele dager i uka der man bare lager mat.

De fleste vgs-linjer kan man også ta grunnkurs over to år, kanskje det kan være? Eller kanskje det er bortkasta når han allerede har et par grunnkurs....

Ønsker broren din lykke til i hvertfall

[Miami]

Synes folkehøgskole høres ut som et bra alternativ. Men det er kanskje for sent å begynne nå? Eller kanskje noen har opptak etter jul. Militæret er kanskje ikke det rette stedet for han slik du beskriver han.

Forøvrig synes jeg det burde være et mer fleksibelt system i den videregående skolen. Er ikke alle som passer inn i "malen", noen bruker lengre tid enn andre på å finne riktig vei.

Ønsker dere lykke til

[Gjest Gjest]

går jo an å gå rett ut i lære da,læretiden blir riktignok lenger men da er det jo praktisk og man får brukt kroppen,det beste ville jo vært om han klarte å fullføre vk1 for da er jo praksis neste trinn,men tror jeg hadde tatt en prat med studieveileder og prata om muligheter for mer utplassering,for det er det jo mye av på vk1 rørfag,vet ikke så mye om aspberger men har forstått det at man har problemer med forandring og det å møte problemer når man har det,mulig jeg er helt på jordet her nå...? men hvis det er tilfelle så er kanskje ikke rørlegger det beste da man hele tiden er på forskjellige steder og møter nye problemer...

[Gjest niomi]

Mange asberger-folk (dvs med lett asberger og uten tilleggssykdommer), kommer seg faktisk fint gjennom allmennfag med litt ekstra tilpassing. Så går de over på universitetet, og her er de i sitt ess, for de kan spesialisere seg i det de interesserer seg for, og som regel er de veldig gode innenfor snevre felt, i tillegg til at det er rom for dem sosialt.

Som ts sier, er de ofte klønete motorisk, og yrkesfag er sjelden løsningen, desverre.

[Gjest Gjest]

ta en prat med voksenopplæringa. De har erfaring med å tilrettelegge undervisningen for folk med spesielle behov. Hvis han, som du sier, har fått en diagnose, bør han ha krav på litt mer enn oss "vanlige dødelige". Det er svært vanlig å ta vgs-fagene over flere år på voksenopplæringa, i tillegg til at man kan få redusert antallet fag man må gjennom. Det er en "six-pack" som er obligatorisk hvis man vil ha studiekompetanse; norsk, matte, naturfag, samfunnsfag, engelsk og historie. Sannsynligvis har han allerede noen av disse fagene, og kan konsentrere seg om de han mangler

Jeg har undervist folk med aspergers, og har en liten anelse om hvor vanskelig det må være både for personen selv og familien rundt. Bra at du gjør ditt beste for å hjelpe ham!

[Gjest gjesta]

Hva med å slite seg til en generell studiekompetanse, og prøve å komme inn på et humanistisk studie på universitetet? Det kan jo høres ut som om han er flink til å fordype seg i ting dersom han virkelig er interessert, og på universitetet vil han jo virkelig få muligheten til det. Det er selvsagt fremdeles mulig at han kan få problemer med konsentrasjonen og disiplinen der også, men det er mye bedre å prøve og feile, enn ikke å prøve i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker også at det er litt feil å pense han inn på yrkesfag om han ikke er interessert i praktiske fag. Er det sikkert at teorifagene ville blitt for vanskelige for han? Hvis ikke er det kanskje bedre å fordype seg i disse, når han trives med dem også. Vil også tro han har noe krav på ekstra tilrettelegging, om det er nødvendig, det går også an å få generell studiekompetanse som privatist, og da kan man bruke de årene man trenger for å få det til. Men om han er faglig svak (fikk ikke det inntrykket?) er kanskje ikke en universitetskarriere greia heller.

Følkehøyskole kan være bra og gøy og alt, men det kommer litt an på flere faktorer. Om han ikke er særlig sosialt anlagt (bygger på mine mangelfulle kunnskaper om asberger) er det ikke sikkert han får særlig utbytte av det. Det kommer også an på om dere finner en linje han interesserer seg for, og om det faktisk er et faglig bra opplegg. Vil anbefale dere å kikke på Nanenskolen på Lillehammer som har mest teoretiske fag.

[Gjest Gjest]

Takk for mange svar. Vil presisere at broren min nå ikke har asberger syndrom, og antagelig aldri har hatt det, men at det har vært en del likhetstrekk.

Vi har gått litt i tenkeboksen etter alle innleggene og har vært på møte med to voksenopplæringsskoler. Den ene er tilrettelagt for folk med ulike problemer og man får nærmest de seks studiekompetansefagene inn med teskje. Kanskje 2-5 personer i en gruppe, en del jobbing alene med lærer blir det nok. Det andre er tilrettelagt for helt vanlige folk; Sonans/Danielsen. Der er det 30-50 på en forelesning, men seminarer etter forelesning med ca. 15 elever. Broren min er veldig sosial, eller ønsker å være det. Det ville derfor virke greiest å sende ham på Sonans/Danielsen, men samtidig vet vi ikke om han er flink nok til å klare seg i en så stor klasse. Men synes uansett det ville bli litt kjedelig for ham å gå i en liten gruppe, særlig siden han mangler det sosiale nettverket.

Noen som har erfaring med Sonans/Danielsen eller tilsvarende? Vi forklarte at han hadde litt læreproblemer, men det skulle visst ikke være noe problem sa de. Kan kanskje være en idè å begynne med et litt lettere fag som samfunnsfag. Bare for å se om han klarer det. Matte og naturfag vil han nok slite mest med.

Broren min er usikker på hvilken jobb han vil ha, men han har nevnt at han har lyst å jobbe i DVD-butikk el. Han er nemlig gal etter film og litteratur

[Gjest niomi]

Takk for mange svar. Vil presisere at broren min nå ikke har asberger syndrom, og antagelig aldri har hatt det, men at det har vært en del likhetstrekk.

Vi har gått litt i tenkeboksen etter alle innleggene og har vært på møte med to voksenopplæringsskoler. Den ene er tilrettelagt for folk med ulike problemer og man får nærmest de seks studiekompetansefagene inn med teskje. Kanskje 2-5 personer i en gruppe, en del jobbing alene med lærer blir det nok. Det andre er tilrettelagt for helt vanlige folk; Sonans/Danielsen. Der er det 30-50 på en forelesning, men seminarer etter forelesning med ca. 15 elever. Broren min er veldig sosial, eller ønsker å være det. Det ville derfor virke greiest å sende ham på Sonans/Danielsen, men samtidig vet vi ikke om han er flink nok til å klare seg i en så stor klasse. Men synes uansett det ville bli litt kjedelig for ham å gå i en liten gruppe, særlig siden han mangler det sosiale nettverket.

Noen som har erfaring med Sonans/Danielsen eller tilsvarende? Vi forklarte at han hadde litt læreproblemer, men det skulle visst ikke være noe problem sa de. Kan kanskje være en idè å begynne med et litt lettere fag som samfunnsfag. Bare for å se om han klarer det. Matte og naturfag vil han nok slite mest med.

Broren min er usikker på hvilken jobb han vil ha, men han har nevnt at han har lyst å jobbe i DVD-butikk el. Han er nemlig gal etter film og litteratur

←

Det jeg har hørt om Sonans er ikke spesielt positivt - de lover og lover helt til folk har betalt skolepengene, og holder ikke en dritt. Var vel endel oppslag om det i media for en stund siden.

Siden han vil jobbe i butikk eller liknende - hvorfor ikke butikkfag på VGS? Kjenner en som går tilrettelagt butikkfag, dvs. han var vel ferdig i vår, etter 4 år på skole. Mye tid var ute i butikk, og det gikk visst kjempebra. Vet ikke hvilket syndrom han har, men de innebærer lærevansker, han har problemer både med tall og bokstaver. Men når han fikk lære matte og lesing i en interessant setting, klarte han det plutselig. Og det er utrolig hvor tålmodige urolige ungdommer kan være når de får holde på med noe som interesserer dem! Timene flyr!

[Saeria]

Jeg har gått på Danielsen intensivgymnas og det er den beste skoletiden jeg har hatt i mitt liv! :-D

De lærerene jeg har hatt er kjempeflinke. De ser elevene sine, de tar seg gjerne ekstra tid til deg om du lurer på noe, de er flinke til å pushe hver enkelt for at de skal opppnå sitt potensiale.

Miljøet blant lærere, elever og forholdet mellom lærere og elever er helt topp. De som jobber der stortrives og det merkes på undervisningen.

Jeg anbefaler virkelig intensiven hvertfall. Jeg kjenner noen som har gått på Danielsen vgs. og de har hatt det helt supert der og.

Om du vil registrere deg, så kan du sende meg PM om det er noe mer du lurer på.

Endret 23. oktober 2006 av Saeria