"Sykt" opptatt av det ytre.......

[Gjest Undrende!]

Hvorfor er de fleste av oss "sykt" opptatt av utseende vårt? Hvorfor er det viktig å være som gjennomsnittet? Hvorfor kan ikke en dame være flott fordi om hun er 190 cm høy og 110 kg?

Hvorfor kan ikke en mann gå i skjørt? Hvem bestemmer at den perfekte jenta må ha mellomblondt hår, blå øyne og lange ben?

Hvorfor er vi redde for å skille oss ut fra mengden? Er vi egentlig villige til å la reklamen (og alle dens "must") bestemme hvordan vi bør oppføre oss?

Jeg blir trist og lei meg av at ungjenter tror de må opperere puppene sine for å bli godt likt - for at guttens penis må være 15 cm - for at man må ha den bestemte buksa for å bli godtatt.

Tenk at noen får alvorlige sykdommer p.g.a. slankepress? At noen dør fordi de i utgangspunktet veide 5-6 kg for mye

Synes vi skal bli flinkere til å se innsiden på mennesker jeg. At vi blir mindre fokusert på det ytre - at det er "Line" eller "Tomas" som er viktige - ikke hva slags klær de har på seg.

[Sukkersøta]

Fint innlegg!

En tankeoppvekker! Enig i det du skriver

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Helt enig med deg. Møter ofte rare blikk fordi jeg kjører min egen smak og stil, men det preller av som et bananskall på en banan! Nettopp fordi jeg ser på det som du gjør - det er jo bare det ytre. Så klart gjenspeiler det det indre, men hvorfor klarer ikke andre å se "kreativ" enn "gal"? Trist.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke forstå det...man må da være opptatt av det ytre, det er jo det vi ser først! Et tiltalende ytre skader da ikke? Enhver bør bestrebe seg på å se ut på sitt beste.

[mysan]

Tenk hvor mange fantastiske mennesker vi faktisk muligens går glipp av fordi vi dømmer dem etter utseendet og dermed aldri blir kjent med dem?

Tragisk faktisk.

[Gjest Tweek]

Enig i mye av det du sier, men det er ingen som har bestemt at de med blondt hår, blå øyne og lange ben er den perfekte kroppen.

Mye handler jo også om hvis man har små pupper eller liten pikk at man er ukomfortabel med seg selv.

Men det ytre er jo det vi ser først, og som skaper det "første første uttrykket"

Første utrykket er hvis man hilser på folk etter man har sett dem.

[Gjest Gjest]

jeg er vel egentli enig med deg trådstarter! men så er det noen av oss, deriblandt, som strever etter det perfekte. jeg er en perfeksjonist, og jeg sliter egentli med det. for det er vanskeli å ha det ønsket om å være det perfekte, når det egentlig ikke eksisterer.. jeg vet det selv,men jeg klarer ikke å la vær. den perfekte kroppen, uitseende, håret, kjæreste, venner, karakterer, personlighet, alt!! jeg innrømmer glatt at utseende , klær, kropp og hår betyr mye for meg. men jeg vet ikke åssen jeg ska bli kvitt de tankene der.

[mysan]

Enig i mye av det du sier, men det er ingen som har bestemt at de med blondt hår, blå øyne og lange ben er den perfekte kroppen.

Mye handler jo også om hvis man har små pupper eller liten pikk at man er ukomfortabel med seg selv.

Men det ytre er jo det vi ser først, og som skaper det "første første uttrykket"

Første utrykket er hvis man hilser på folk etter man har sett dem.

←

Skjønnhetsidealet skifter gjennom tidene.

På 20-tallet skulle brystene være små, nærmest fraværende. Da surret man dem inn faktisk for at de ikke skulle synes.

Vi har hatt perioder hvor damer har snørt seg inn for at midjen skulle bli så smal som mulig, folk har trukket jeksler for å få den rette skyggen under kinnbena, vi har hatt kjoler med stativ under for å illudere brede hofter og store rumper, så JO, det er noen som bestemmer hva som er den til enhver tid perfekte kropp.

De kalles moteskapere.

Ellers har vi fått inn en ganske sterk tendens fra pornografien av en eller annen merkelig grunn, og den har kommet med store pupper, store lepper og platinableiket hår.

Ellers heter det førsteinntrykk, og du kan meget vel gi et dårlig førsteinntrykk selv om du er pen å se på, det er flere ting som spiller inn der, og man har sju sekunder på seg til å gi et godt førsteinntrykk. Muligheten får man ikke om igjen. Litt til siden for tema.

Endret 8. oktober 2006 av mysan

[mysan]

jeg er vel egentli enig med deg trådstarter! men så er det noen av oss, deriblandt, jeg innrømmer glatt at utseende , klær, kropp og hår betyr mye for meg. men jeg vet ikke åssen jeg ska bli kvitt de tankene der.

←

Det finnes en måte å bli kvitt de tankene, og det er å gå aktivt inn for å finne andre og mer viktige ting å engasjere seg i.

[Gjest Tweek]

Ja, moteskaperne lager moter m.m

Men det er annerledes når man kommer i virkeligheten.

Det man ser på tv o.l selv om det er noe spetakkel av kostymer og drit, ser det like normalt ut som vi i virkeligheten skulle gått med jeanse og en rød genser.

Første inntrykket, skapes når vi ser på en person, man tenker med en gang ett eller annet. Hilser man på personen skapes det ordentlig førsteinntrykket.

Han hilser sier navnet, man hører de snakke og kan lage seg et bedre inntrykk av dem.

[mysan]

Det er riktig Tweek, men det er kroppsidealet jeg tenker på nå, ikke haute couture - det er modellene de bruker, de er vanvittig tynne og vi blir gradvis foret med at sånn skal det være, dette er vakkert og vellykket og ser du ikke sånn ut, så er du ikke god nok.

Folk flest er nok ikke enig i at man skal se så tynn ut for å være pen, men ser vi rundt oss, leser tråder her på KG, hører hvordan folk snakker, så får vi stadig inntrykk av at de tynne er vellykkede, de overvektige er late og udugelige og har sikkert psykiske problemer... osv. Og hva definerer noen som overvekt i dag? Helt normal kroppsvekt med et sunt nivå av fett!

Jeg har sett tråder her på KG hvor jenter legger ut bilder av helt normalvektige jenter og kaller dem lubne og hiver på spysmileys og what not.

Dette har noe med et litt forkvaklet syn på hva som er pent å gjøre, hva som er sunn vekt, og dette er et direkte resultat av hvordan moteskaperne ønsker at sine modeller skal se ut.

Og vi finner oss i det - vi dilter med, med et stort påklistret smil og tar innover oss denne smaken og tror den er vår egen. Vi er manipulerte så det holder.

Og det har tatt helt av, spør du meg. Nå er folk så utseende- og kroppsfikserte at de blir syke av det. Når det har kommet så langt at det er fullstendig normalt at man opererer seg for å bli penere, så har det gått for langt.

Egentlig burde alle vi/de som er så opptatte av det utvendige, gå i seg selv, finne ut hva som virkelig betyr noe her i verden og skaffe seg andre interesser enn sitt eget utseende.

Jeg mener, alle disse som setter hele sin identitet i hvordan de selv ser ut - hvordan vil de klare seg etter hvert som alderen setter sine spor? Man kan ikke operere seg til evig ungdom. Se på eldre damer som har operert og operert, de er glatte og rynkefrie, men ser det bra ut?

Hva om man kommer ut for en ulykke som gjør at utseendet ødelegges, hva har man igjen da, hvis dette er det man anser som sin viktigste egenskap?

Hvor mange jenter og gutter er det ikke som går rundt i dag og sliter fordi de ikke er pene nok? Som får hele selvtilliten sin ødelagt fordi kropps- og utseendehysteriet har gått fullstendig av skaftet? Hvor mye energi bruker ikke disse unge menneskene på å føle seg mislykket?

Skal vi virkelig bare skli med på denne trenden og la det være sånn? Er det ikke på tide man tar makta over seg selv tilbake? Konsentrerer seg om ting som faktisk er viktige?

Vi lever i en verden hvor godene er så skjevt fordelt at unger dør av sult i store deler av den. Og her går vi og gremmes fordi leppene våre er for smale.

Burde vi ikke slutte å være så overfladiske og få satt tingene i litt mer perspektiv?

Det jeg også ser, som går hånd i hånd med dette overfladiske, selvsentrerte utseendeopphenget, er mangel på interesse for andre.

Jeg ser økende rusmisbruk hos unge, manglende lojalitet overfor venner, manglende integritet osv... jeg tror de unge i dag sliter så sinnsykt pga hvordan ting har utviklet seg, og dette med at man skal ha et "perfekt" og lite realistisk gjennomørbart utseende. De unge i dag sammenligner seg med supermodellene og reklamebilder i magasiner, uten tanke for at selv supermodellene retusjeres før de printes...

Verden trenger fler og fler bevisste mennesker samtidig som vi faktisk blir mer og mer overfladiske. Skremmende utvikling.

[Gjest gjest med mange navn]

Hør hør..........

Helt riktig Mysan! Godt du ikke har gitt deg helt her inne.

[Malama]

Mysan sier så mange bra ting her at jeg har ikke noe å legge til, bare gi min tilslutning.

[Gjest Gjest]

veldig bra skrevet Mysan!

en annen ting jeg har lagt merke til er i de såkalte dame-bladene.der kan det være en reportasje om kroppshysteri og utseendefiksering, men når du blar om ser du en annonse for et eller annet slankeprodukt ikke rart man blir en smule splittet

[Gjest Tweek]

Jeg er enig i mye av det du sier.

Og at vi er manipulerte.

Men vi likevel vet sannheten, vi er mer bevisst på dette med kroppsidealet enn før.

Og de fleste aksepterer mer eller mindre at de ikke kan bli som supertynne modeller.

Alle har noe de ikke er fornøyd med, og kannskje vokser de det av seg, men bli ufornøyd med noe annet.

Vi vet at alle bilder blir retusjerte, men de fleste liker å se tynne pene modeller i reklamer for undertøy, lkær, sminke m.m

Vi er blitt vant til det, og når store selskaper skal bruker "vanlige" menneske til kampanjene sine er de "stygge" fordi det er så annerledes fra den virkelige verden selv om de på gate er pene.

Mange av oss ser den forkjellen for vi har blitt bevisste på det, men likevel så er det unge jenter som ikke vil "innse" det, og det er synd.

Ingen fortjener og føle at de ikke strekker til om det er utseende, skolen, jobb m.m

Det er synd at mangejenter fortsatt prøver å se "vellykket" ut.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=133519

Her står det under bildet av posh:

Victoria beckham (32) er sylslank, men likevel ikke fornøyd med kroppen sin.

De vil ha det til at når men er tynn så er man lykkelig, men posh er ikke lykkelig.

Det kan tolkes som hun ikke er tynn nok.

Men på en annen siden viser det hvordan det kan gå.

Et sted i artikkelen sier hun at hun får på seg smale bukser, men hun ser stygg ut naken. Løs hud henger, som sikkert kommer av for fort slanking etter fødsel.

Det hadde ikke vært så mye løs hud hadde hun bare hatt litt fett på kroppen.

Nå roter jeg meg inn i det jeg skriver så det er best å avslutte

Jeg er ingen fan av posh, men leste dette tidligere, og reagerte på det som stod under bildet.

[punktom]

jeg er vel egentli enig med deg trådstarter! men så er det noen av oss, deriblandt, som strever etter det perfekte. jeg er en perfeksjonist, og jeg sliter egentli med det. for det er vanskeli å ha det ønsket om å være det perfekte, når det egentlig ikke eksisterer.. jeg vet det selv,men jeg klarer ikke å la vær. den perfekte kroppen, uitseende, håret, kjæreste, venner, karakterer, personlighet, alt!! jeg innrømmer glatt at utseende , klær, kropp og hår betyr mye for meg. men jeg vet ikke åssen jeg ska bli kvitt de tankene der.

←

Kanskje forsøke å gjenvinne kontrollen du føler har mistet i andre deler av livet ditt? Eller finne ut hvorfor du føler du ikke har kontroll over andre deler av livet ditt, og ikke minst hvorfor du har behov for å ha kontroll over det.

Det er ikke uvanlig at folk som blir veldig utseendesentrert blir det fordi kropp og utseende er en del av livet de føler de kan få full kontroll over (i en usikker verden får man et stort mestringsbehov). Resten av livet er jo ofte bestemt av eksterne faktorer man nødvendigvis ikke har full kontroll over. Mange klarer å slå seg til ro med at de ikke trenger å ha kontroll på alt, mens andre igjen får et stort behov for dette. Årsakene til slike behov ligger vanligvis et stykke tilbake i tid.

[Gjest Gjest]

Hvis en ser litt på meneskene som skaper motene og trendene, finner en kanskje noen av svarene...

Det er vel hevet over tvil at en del av disse, ikke er representaive for noe gjenomsnitt, de fremtrer mer som merkeligste blandt merkelige, avvikere.

Dessverre lar vi oss i alt for stor grad påvirkes av deres forskrudde moter og idealer.

som gjenomskuer og forstår

Hva blir resultatet av å la seg lede/forføre av en "gjeng" dopa homofile, selvsentrerte narssisitiske, anorektigere, vilke verdier representerer de...?

[Gjest Gjest_Englepus_*]

Kjempebra skrevet mysan! Tenkte akkurat det samme selv, men klarte ikke å sette ord på det.

Jeg vil helst være fornøyd med meg selv slik jeg er, men må ærlig innrømme at jeg er litt besatt av å være perfekt jeg og.

Jobber med saken i det minste.

[Gjest Gjest_anne_*]

Jeg er enig med trådstarter her! Det er utrolig trist at det er så mye fokus på utseende!! Slanker man seg bør det være av helsemessige årsaker, ikke fordi man skal bli slik og sånn utseende messig.

Ja verden er utrolig overfladisk, men dette er noe vi selv styrer. Synes vi det er feil, så begynne med dere selv og i det små. Gi en person sjangsen selv om de er smånervøs og ikke har de rette klærne. De kan være noen fantastisk person er selv om de har små pupper eller litt stor rompe. I bunn og grunn, og i lengden så er det personligheten som teller, ikke utseende. Ingen mann eller kvinne orker å leve med en perfekt utseende person som ikke har en bra personlighet. Og blir det for mye fokus på utseende, blir mange misfornøyd med seg selv, og dermed ikke så hyggelig å leve sammen med/omgås. Vil heller ha en veninne som ikke er perfekt men hyggelig og morsom, enn en veninne som ser perfekt ut, men som ikke prater om annet enn kroppen sin og sminke.

Ja til naturlige mennesker, til den vi er, sett pris på hverandre for den personen vi er, ikke for utseende!!!

[mysan]

Personligheten vår er det eneste vi egentlig har, utseendet falmer jo med tiden.

Man kan stadig se bilder av folk hvor også ungdomsbilder er vist i samme slengen. De kan ha vært så vakre som bare det i ungdommen, men i løpet av årene falmer jo fargene, håret blir tynnere, øyenlokkene og huden ellers blir slappere, rynkene kommer... osv osv...

Det samme gjelder de man omgås, og har man da valgt vennene sine ut fra utseende, hvor kule de er i klærne og så videre, så kan man lett få et trasig liv etter hvert, på leit etter nye venner hvor personligheten kanskje har en bedre match fordi de vennene man har hatt fra ungdommen viser seg å være totalt forskjellige fra en selv og man ikke har noe til felles lenger når shopping og festing og sjekking ikke lenger står på agendaen i like stor grad.