Hvordan irettesette barnet?

[tuji]

Vi har en toåring som er veldig blid og grei. Men selvfølgelig gjør hun noen ting vi ikke vil at hun skal gjøre. Det er helt enkle ting som å krype opp på bordet, stå i stolen når hun spiser, og kaste fargeblyanter og lego over hele stua.

Når hun gjør det, får hun en eller annen reaksjon, for det er oppførsel vi ikke ønsker. Vi har prøvd å si nei, å forklare hvorfor hun ikke skal gjøre sånn, og å stoppe henne i handlingen. Ingen av delene hjelper, hun bare skrattler og synes det er morsomt når vi er alvorlige.

Hvordan skal man gjøre det for at hun skal skjønne hva hun får lov til og ikke?

[Gjest gjesta]

Vi begynte med skammekrokprinsippet. Vi tok han ut av siyuasjonen, satte oss på huk og forklarte hvorfor. Ikke maste, men enkelt forklarte. Og så måtte han stå rolig i et hjørne, han så oss, men fikk ikke være med. Og så spurte vi om han skulle være snill og så kom han tilbake til leken.

Og nå får jeg sikkert kjeft til tusen

[Gjest Norwegian Blue]

Tror også på å ta barnet ut av situasjonen og la h*n være utenfor leken til h*n kn oppføre seg. Det funker ihvertfall på litt eldre barn, men det spørs jo litt på om en toåring er gammel nok til å forstå det?

[tuji]

Jeg lurer også på om hun er gammel nok til å forstå. Dessuten synes jeg det er en metode som man bruker hvis barnet er trassig eller gjør ting for å være slem. Jeg tror ikke hun mener noe vondt, hun har bare fått en vane med f.eks. å slenge ting utover gulvet uten å rydde det opp. Jeg prøver å være et godt forbilde ved å rydde mine egne ting, og å rydde sammen med henne, men det virker ikke som hun skjønner.

[kkristin]

Her er min mening. Tar man barnet ut av siuasjonen eller bruker skammekrokprinsippet lærer aldri barnet HVORFOR hun ikke skal kaste fargeblyantene ut over hele gulvet. På denne måten lærer hun bare: dette fører til at jeg må sitte i trappa. Feks.

Jeg ville vist henne de naturlige konsekvensene av handlingen. Kaster hun blyantene utover alt må noen rydde de. Du syns det er dumt å måtte stoppe opp i det du gjør, og rydde alle blyantene fordi hun kastet de. Det er mye arbeid og det tar lang tid. Du setter pris på at hun hjelper deg, og da kommer hun kanskje å hjelper deg.

Dette er eksempel på naturlig konsekvens, men jeg syns det er viktig t det er ærlig.

Hun vil garantert gjøre det igjen for å se reaksjonen neste gang. Da ville jeg reagert likt denne gangen også.

Da vil hun mest sannsynlig ikke gjøre det mer. Men om hun skulle gjøre det en gang til, tror jeg at jeg hadde blitt irritert, og faktisk litt såret kanskje, siden hun nå vet konsekvensene for deg ved å kaste blyantene. Ved å vise henne disse følelsene (uten å kjefte, straffe eller avise) vekker du hennes empati, og hun forstår faktisk poenget med å ikke kaste blyantene.

Dette var bare et eksempel på naturlig og ekte konsekvens.

Endret 7. oktober 2006 av kkristin

[Tiit]

Her er min mening.   Tar man barnet ut av siuasjonen eller bruker skammekrokprinsippet lærer aldri barnet HVORFOR hun ikke skal kaste fargeblyantene ut over hele gulvet. På denne måten lærer hun bare: dette fører til at jeg må sitte i trappa. Feks.

Jeg ville vist henne de naturlige konsekvensene av handlingen. Kaster hun blyantene utover alt må noen rydde de. Du syns det er dumt å måtte stoppe opp i det du gjør, og rydde alle blyantene fordi hun kastet de. Det er mye arbeid og det tar lang tid. Du setter pris på at hun hjelper deg, og da kommer hun kanskje å hjelper deg.

Dette er eksempel på naturlig konsekvens, men jeg syns det er viktig t det er ærlig.

Hun vil garantert gjøre det igjen for å se reaksjonen neste gang. Da ville jeg reagert likt denne gangen også.

Da vil hun mest sannsynlig ikke gjøre det mer. Men om hun skulle gjøre det en gang til, tror jeg at jeg hadde blitt irritert, og faktisk litt såret kanskje, siden hun nå vet konsekvensene for deg ved å kaste blyantene. Ved å vise henne disse følelsene (uten å kjefte, straffe eller avise) vekker du hennes empati, og hun forstår faktisk poenget med å ikke kaste blyantene.

Dette var bare et eksempel på naturlig og ekte konsekvens.

←

Dette vil fungere for noen barn. For så små barn som to år, mener jeg at tydelige beskjeder, og enkle forklaringer er best. Jeg ville være forsiktig med å vise barnet at jeg blir veldig lei meg for dette. For barnet kan det oppleves mye sterkere enn det vi voksne tror, og barnet kan begynne å handle for å tilfredsstille den voksnes følelser, og legge bort sine egne.

For en del barn som er så små, vil de ikke kjenne sympati med andre enn seg selv. Og de konsekvensene som rammer dem selv, er det de forstår. Nå mener jeg selvsagt ikke "rammer dem selv" som noe i nærheten av slag eller slikt, men feks at barnet selv må rydde istedet for noe annet som de hadde lyst til å gjøre. Eks barnetv blir ikke slått på før det er ferdig ryddet. Det er en konsekvens som de etterhvert vil forstå.

[kkristin]

Dette vil fungere for noen barn. For så små barn som to år, mener jeg at tydelige beskjeder, og enkle forklaringer er best. Jeg ville være forsiktig med å vise barnet at jeg blir veldig lei meg for dette. For barnet kan det oppleves mye sterkere enn det vi voksne tror, og barnet kan begynne å handle for å tilfredsstille den voksnes følelser, og legge bort sine egne.

For en del barn som er så små, vil de ikke kjenne sympati med andre enn seg selv. Og de konsekvensene som rammer dem selv, er det de forstår. Nå mener jeg selvsagt ikke "rammer dem selv" som noe i nærheten av slag eller slikt, men feks at barnet selv må rydde istedet for noe annet som de hadde lyst til å gjøre. Eks barnetv blir ikke slått på før det er ferdig ryddet. Det er en konsekvens som de etterhvert vil forstå.

←

Man blir vel ikke så veldig lei seg om noen kaster fargeblyanter på gulvet.

Barn kan føle sympati for andre så fort de er ute av symbiosen med mor. Dvs så fort de vet forkjell på seg selv og mor. At de er to adskilte individer.

[tuji]

Jeg har prøvd dette. Når hun tegner på gulvet, setter jeg meg ned og sier at hvis vi skal tegne må vi gjøre det på papir, ikke på gulv. Så henter jeg noe hun får lov til å tegne på. Da vil hun som regel begynne å tegne på arket, men neste gang er det samme historien.

Hvis jeg blir sinna og bruker for høy stemme mot henne, slutter hun, men da blir hun redd og begynner å gråte, så det er selvfølgelig ikke noen bra metode.

Skal man bare fortsette å forklare og forklare?

[Gjest gjesta]

Bare for å si det. Min 2 åring forsto kjapt det med å bare kunne se på. Og det fikk vekk en del av den adferden man vil bli kvitt. Men han fikk en advarsel. "Dersom du ikke går ned av bordet må du stå i kroken" Gikk han ikke da ned, så måtte han dit. Og fikk en forklaring på hvorfor.

Tror også at dette gjør det lettere for barnet og tenke seg om to ganger for det ramper og gjør slike ting for gøy

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg tror ikke at bare forklare hjelper, hvis barnet fortsetter uten å bry seg om deg. Da må man heller ta på "streng stemme" og si i fra, på en eller annen måte, at det er ikke akseptert oppførsel. Barnet må jo ha rammer for å føle seg trygg, gjør h*n noe som h*n vet h*n ikke for lov til, uten konsekvenser, blir h*n usikker.

[kkristin]

Jeg tror ikke at bare forklare hjelper, hvis barnet fortsetter uten å bry seg om deg. Da må man heller ta på "streng stemme" og si i fra, på en eller annen måte, at det er ikke akseptert oppførsel. Barnet må jo ha rammer for å føle seg trygg, gjør h*n noe som h*n vet h*n ikke for lov til, uten konsekvenser, blir h*n usikker.

←

Jeg tror man undervurderer barn om man tror at man "må" ta på seg streng stemme. Barn vil sammarbeide, men de trenger mange gjentagelser før de lærer ting.

Ved å ta på streng stemme blir de bare redde, og neste gang handler de ut i fra frykt. Jeg syns ikke det er den ideelle måten.

[tuji]

Jeg bruker jo ikke pusestemmen, for jeg blir litt irritert i sånne situasjoner, men bruker en bestemt stemme.

[Kylling]

Jeg har prøvd dette. Når hun tegner på gulvet, setter jeg meg ned og sier at hvis vi skal tegne må vi gjøre det på papir, ikke på gulv. Så henter jeg noe hun får lov til å tegne på. Da vil hun som regel begynne å tegne på arket, men neste gang er det samme historien.

Hvis jeg blir sinna og bruker for høy stemme mot henne, slutter hun, men da blir hun redd og begynner å gråte, så det er selvfølgelig ikke noen bra metode.

Skal man bare fortsette å forklare og forklare?

←

I dette tilfellet kunne du tatt henne med på kjøkkenet, hentet vaskefilla og vasket bort det hun tegnet sammen med henne. Forklare at gulvet ikke blir så fint med mye rabbel på. Og at det er derfor vi har ark, for at vi skal kunne tegne på det.

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg tror man undervurderer barn om man tror at man "må" ta på seg streng stemme. Barn vil sammarbeide, men de trenger mange gjentagelser før de lærer ting.

Ved å ta på streng stemme blir de bare redde, og neste gang handler de ut i fra frykt. Jeg syns ikke det er den ideelle måten.

Tja, da vil jeg si at du undervurderer barnet som ikke kan skille "slem og farlig voksen" og "alvorlig voksen som ikke tolerer tull". Opplever ofte at hvis jeg forklarer noe på en veldig overvennlig måte får jeg som respons at barnet f.eks spør "hvorfor" omigjen og omigjen til det blir en lek. Men setter jeg meg ned, ser barnet i øynene og sier bestemt av "nå vil jeg ikke ha mer tull, nå gjør du som du blir fortalt", får jeg mye lettere den responsen jeg er ute etter.

Selvfølgelig er det en grense mellom å være bestemt og å være "slem". Tar man for hardt i blir selvfølgelig barnet skremt, men gjort på rett måte kommer man langt ved å være litt bestemt. Da selvfølgelig kombinert med at de voksne også er flinke til å rose når barna er flinke.

[kkristin]

Tja, da vil jeg si at du undervurderer barnet som ikke kan skille "slem og farlig voksen" og "alvorlig voksen som ikke tolerer tull". Opplever ofte at hvis jeg forklarer noe på en veldig overvennlig måte får jeg som respons at barnet f.eks spør "hvorfor" omigjen og omigjen til det blir en lek. Men setter jeg meg ned, ser barnet i øynene og sier bestemt av "nå vil jeg ikke ha mer tull, nå gjør du som du blir fortalt", får jeg mye lettere den responsen jeg er ute etter.

Selvfølgelig er det en grense mellom å være bestemt og å være "slem". Tar man for hardt i blir selvfølgelig barnet skremt, men gjort på rett måte kommer man langt ved å være litt bestemt. Da selvfølgelig kombinert med at de voksne også er flinke til å rose når barna er flinke.

←

Det er jo ikke sikkert at barnet spør hvorfor hvorfor for å tulle, men gjerne fordi det virkelig forsøker å forstå på alle måter. Sånn er det med mitt "hvorfor barn" i allefall.

[kkristin]

I dette tilfellet kunne du tatt henne med på kjøkkenet, hentet vaskefilla og vasket bort det hun tegnet sammen med henne. Forklare at gulvet ikke blir så fint med mye rabbel på. Og at det er derfor vi har ark, for at vi skal kunne tegne på det.

←

Dette er jeg helt enig i.

[Gjest StoreSky]

Vi har en toåring som er veldig blid og grei. Men selvfølgelig gjør hun noen ting vi ikke vil at hun skal gjøre. Det er helt enkle ting som å krype opp på bordet, stå i stolen når hun spiser, og kaste fargeblyanter og lego over hele stua.

Når hun gjør det, får hun en eller annen reaksjon, for det er oppførsel vi ikke ønsker. Vi  har prøvd å si nei, å forklare hvorfor hun ikke skal gjøre sånn, og å stoppe henne i handlingen. Ingen av delene hjelper, hun bare skrattler og synes det er morsomt når vi er alvorlige.

Hvordan skal man gjøre det for at hun skal skjønne hva hun får lov til og ikke?

←

Hvis hun har språk så forklar enkelt med enkle ord og vendinger hvorfor hun ikke skal gjøre det. La henne rydde opp/tørke opp selv -med litt assistanse selvfølgelig. Kryper hun på bordet, si nei og løft henne ned -bestemt. gjenta til hun lærer... Står hun på stolen, si nei det er farlig, sett henne ned i stolen -gjenta.

Mitt tips iallefall. Overse at hun ler av dere og sånt, det er kun for å se hvordan dere reagerer.

[tuji]

Jeg har prøvd alt dere foreslår, jeg, men det skjer ingen forandring. Hun er en gløgg toåring, og snakker veldig godt, så det er ikke det at hun ikke forstår hva jeg sier. Det er akkurat som hun ikke skjønner at det er alvorlig ment, uansett hvilke ansiktsuttrykker vi bruker eller hvordan vi bruker stemmen.

[Gjest StoreSky]

hehe! Trassalder...?

Går over, blir nok folk av henne også!

[Gjest gjesta]

Sett henne tilbake i kroken. Igjen og igjen og igjen og igjen. Og helst igjen. Slik holdt vi på. Og forklarte HVER gang. Ble til slutt.