"Svigerbestemors" arvtaker. Et hjertesukk.

[Gjest Gjest]

Helt seriøst, må noen være familiens "overhode"? Hadde jeg vært en annen enn den som ble valgt, ville jeg blitt dypt fornærmet over at en ble valgt ut på denne måten. Jeg ville også blitt irritert for at noen gjorde et slikt valg, og la et så stort press på meg om det var jeg som ble valgt.

Men du kan jo fint jatte med, men gjøre som du vil den dagen damen dør. Det er jo ingen som tvinger deg til dette, for det får da være måte på hvilke krav man skal stille til familien.

Jeg syns også man fint kan si i fra at dette ønsker en ikke, for selv om en skal vise eldre respekt er det måte på hva en skla finne seg i fra de. Og jeg anser ikke dette som noe fint i det hele tatt, men som en jobb, som du aldri vil få betalt for. Alle andre kan bare forvente og forvente, og du skal gjøre jobben. Og til hvilken pris?

Jeg hadde aldri gjort akseptert noe slikt, og det hadde jeg heller ikke vært redd for å si. Alle får ta sin tørn for familien, og gjør de ikke det, vel da oppløses familien ogs å enkelt er det

[Gjest Gjest]

Familie er viktig, i allefall synes jeg det, og jeg er vandt med stor familie som treffes jevnlig.

Dette å holde en familie samlet kreves masse jobb, men det går fint ann å dele på denne jobben, min mors familie møtes hvert år til fast dag i romjulen, vi er nå ca 50-60 stk med stort og smått. Det hele startet med at bestemor innviterte sine barn til middag, og det er nå nede på oldebarnnivå, tippoldebarn er på vei. Bestemor er forlengst borte, men vi ønsker alle så sterkt å møtes, og har det så fint sammen, at det fortsatt pågår, noen reiser i flere timer for å komme, og det er nå tippoldebarna som er de ivrigeste pådrivere, forde de da får se igenn fettere og kusiner og tremenninger som de ellers ikke får se. Når bestemor døde så hadde vi ikke noe treff den første julen, med det resultat at noen av barnebarna den påfølgende sommer møttes og bestemte oss for å "tvinge" forledrene våre til å arrangere. Det ble løst slik at vi annen hvert år er hos to av søskenen, på denne måten blir det hyggelig å ha fest og hyggelig å være på fest :D Alle har med mat, og alle hjelper til på kjøkken. (søskenene bor begge på gård, plassproblemer har de ikke :D )

Min fars familie derimot.. Der er det værre, for der er folk gjester når de kommer, bære tallerkner på kjøkken? skjenke kaffe? neeeei, er ikke det vertskapets jobb? Når det er slik er det langt verre å ha gjester, og det hele sklir ut.

Jeg ER redd for å støte henne!  Hun gir meg det største komplimentet hun kan gi et menneske.  Det hadde vært mye lettere om hun hadde fulgt den gamle tradisjonen, der eldste barn hadde overtatt rollen som familiens "overhode".

Jeg har den høyeste respekt for denne kvinnen, og det er vel kanskje derfor jeg har vanskeligheter med å si "nei" til henne når hun gir meg det hun anser som å være en "æresbevisning". Jeg vet at hun har stor respekt for meg, og at hun setter stor pris på meg nettopp fordi jeg alltid har sagt min mening til henne, hun misliker at mennesker "jatter med", men jeg har store problemer med å sette foten ned i denne situasjonen. 

Muligens er løsningen at jeg tar en samtale med henne, der jeg forklarer at jeg føler at dette blir en for stor oppgave for meg?  Da kan jeg samtidig foreslå at vi samler alle sammen (med svigerbestemor til stede) for å fordele ansvarsområder.

←

Synes det du foreslår over er helt rett! Ta en prat med damen du, forklar at du er beæret, men at dette ikke er noe for deg, og kansje forklar henne at hun muligens har sydd puter under armene på resten av familien (jeg forstår det i allefall slik) De har blitt vandt til at alt ordnes for de, og nå er det påtide at de tar over. Presiser at du gjerne vil ta deg av julefesten (om du vil det) men at du ikke ønsker mer annsvar enn det. Gi henne håp for at dette skal gå seg til, og jobb sammen med henne, og resten av familien for å få det til.

Lykke til :D

[Gjest Gjesta]

Lykke til, Trådstarter!

[Gjest Madeline]

Tråden er ryddet. Regler.

Madeline -mod