"Svigerbestemors" arvtaker. Et hjertesukk.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Da er endelig nok et familieselskap over. Vi hadde besøk av både min familie og svigerfamilie. Svigerfamilien består av familiens "overhode/matriark", hennes to barn med ektefeller, 4 barnebarn med ektefeller og 6 oldebarn.

Og igjen har "svigerbestemor" kommet med sin kunngjøring: jeg skal "arve" hennes funksjon som den som samler familien... "Det er bare xxxx (meg) som klarer å samle familien, så når jeg går, skal hun være familiens samlingspunkt".

Og de andre nikker enige, de synes det er greit å komme til dekket bord, og da kan de gjerne ta med meg som "matriark" på kjøpet...

Det er selvfølgelig hyggelig at hun har slik en tillit til meg, men jeg klarer bare å tenke "hvorfor meg?".

Hvorfor ikke sønnen, datteren, noen av hennes barnebarn? Hvorfor meg? Inngiftet, ufør, dårlig plass...

Når jeg spør henne om hvorfor, så svarer hun bare: "du er den eneste som vil klare å holde familien samlet".

Når jeg snakker med resten av familien om det, så sier de bare at de har full tillit til at jeg kan overta "svigerbestemors" plass, og at de gjerne vil ta hensyn til en gammel dames siste ønsker...

Det er forventet at jeg skal dekke på til opptil 32 personer 4-6 ganger i året, i forbindelse med bursdager, jul og nyttår... (min nærmeste familie inkludert)

Jeg skal holde oversikt over bursdager, familiens merkedager, sørge for at gravene blir stelt, kort sagt: det er forventet at jeg skal være familliens "matriark". Jeg ønsker ikke en slik rolle, men "svigerbestemor" har rett i en ting: gjør ikke jeg det, så blir det heller ikke gjort! De er så vant til at hun ordner opp, at de tenker ikke på at det nå har blitt deres ansvar.

Dette ble et langt hjertesukk, og det ordner seg nok til det beste, men jeg blir bare litt overveldet og oppgitt av og til...

[Matahari]

Det er det verste jeg har hørt. Stakkars deg, det var da litt av en oppgave å få i fanget. (Ja, unnskyld at jeg ler her altså. Men jeg måtte flire av din foretaksomme svigerbestemor.) Det oppdraget hadde jeg løst ved å rett og slett bestemme at fra svigerbestemor faller fra blir det ikke lenger samling av 32 familiemedlemmer. Det er da slettes ingen selvfølge at man flere ganger i året samler sammen alt som kan krype og gå av tanter og onkler, foreldre og søsken i ett og samme hus. Hva sier mannen din da? Mener han at dette er noe du må gjøre?

Slike gigantiske familiesammenkomster er det ikke ofte vi er i. Det blir vel helst i begravelser eller bryllup at vi ser alle sammen. Det er hyggelig det altså. Men til jul og bursdager synes jeg det holder å samle kun de aller nærmeste. Og jeg innbiller meg at de fleste har det slik. Det blir jo dyrt også, å skulle fø på alle disse menneskene flere ganger i året.

[Gjest niomi]

Det er det verste jeg har hørt. Stakkars deg, det var da litt av en oppgave å få i fanget. (Ja, unnskyld at jeg ler her altså. Men jeg måtte flire av din foretaksomme svigerbestemor.) Det oppdraget hadde jeg løst ved å rett og slett bestemme at fra svigerbestemor faller fra blir det ikke lenger samling av 32 familiemedlemmer. Det er da slettes ingen selvfølge at man flere ganger i året samler sammen alt som kan krype og gå av tanter og onkler, foreldre og søsken i ett og samme hus. Hva sier mannen din da? Mener han at dette er noe du må gjøre?

Slike gigantiske familiesammenkomster er det ikke ofte vi er i. Det blir vel helst i begravelser eller bryllup at vi ser alle sammen.  Det er hyggelig det altså. Men til jul og bursdager synes jeg det holder å samle kun de aller nærmeste. Og jeg innbiller meg at de fleste har det slik. Det blir jo dyrt også, å skulle fø på alle disse menneskene flere ganger i året.

←

[Gjest Gjesta]

Dette hørtes veldig anakronistisk ut, eller som fra en mafiafilm. Svigerbestemor har utpekt deg til å bli familiens matriark når hun går bort?!

Skjønner i allefall godt at du er skremt ved tanken!

Neste gang hun kunngjør dette får du stålsette deg og si høyt og tydelig: "Jeg tror kanskje vi får dele på denne jobben når den tid kommer", eller du får le litt og si ett eller annet om at "ja det får vi nå se på".

Hvis det er viktig for svigerfamilien din å samles 6 ganger i året og at gravene blir stelt, er det sikkert andre som til slutt tar initiativ hvis du ikke gjør det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Du har god grunn til å , "svigerbestemor" er en foretaksom kvinne!

Mannen er, som resten av familien, oppvokst med at ""svigerbestemors" ord er lov", og når hun har sagt at noe skal skje, så skjer det! Hun er av den "gamle skolen", og er veldig imponert over min familie

Men jeg må korrigere meg selv litt, det ser ut som om det er forventet at jeg skal samle familien til julefeiring og nyttårsfeiring, slik er det ikke...

Det er forventet at jeg skal samle dem en gang i forbindelse med jul/nyttår.

Enten til julkaker og gløgg før jul, eller til "julefrokost" eller kaffeselskap mellom jul og nyttår.

Jeg kommer nok til å gjøre som du foreslår: "min første oppgave som matriark, blir å avsette den "regjerende matriark..."

[Eliza Doalot]

Du veit, en leders beste egenskap er å kunne delegere. Så da er det jo egentlig bare å sette i gang;

"Onkel Hans, i år er det din tur til å ha julefrokost", "Tante Gullaug, du sørger for 17.mai-lunsj, ikke sant?"

Resultatet blir da sikkert en av to. Enten gjør de som du sier, eller de slutter å se på deg som matriark. En vinn-vinn situasjon.

[Gjest Gjest]

Hvis du får det ansvaret er det bare å delegere oppgaver til dem andre.

I år skal "dere" ha ansvaret, og neste år skal "dere" ha ansvaret

[Gjest Gjest]

Dette hørtes veldig anakronistisk ut, eller som fra en mafiafilm. Svigerbestemor har utpekt deg til å bli familiens matriark når hun går bort?!

Skjønner i allefall godt at du er skremt ved tanken!

Neste gang hun kunngjør dette får du stålsette deg og si høyt og tydelig: "Jeg tror kanskje vi får dele på denne jobben når den tid kommer", eller du får le litt og si ett eller annet om at "ja det får vi nå se på".

Hvis det er viktig for svigerfamilien din å samles 6 ganger i året og at gravene blir stelt, er det sikkert andre som til slutt tar initiativ hvis du ikke gjør det. 

←

En scene hentet fra Gudfaren2, eller noe slikt..., ja kanskje det.

En anakronisme er det i alle fall.

Da jeg giftet meg inn i familien, så trodde jeg at jeg var havnet i "twilight zone", midt i mellom fortid og nåtid. Men nå er jo "svigerbestemor" snart 100, så det er kanskje ikke så rart?

Jeg har ingenting i mot å samle familien av og til, til en julefrokost eller lignenede, men alt det andre skremmer "vettet" av meg. Jeg VIL ikke ha ansvaret for en hel storfamilie. Jeg har mer enn nok med å ta vare på min egen lille familie!

Ellers takker jeg for gode råd! Det er nok på tide at jeg stadfester overfor resten at jeg ikke kommer til å ta det ansvaret når den tid kommer.

Og angående det å delegere... jeg er en enormt dårlig leder, for det har jeg ikke lært meg.

Men om de vil samles til lunsj på 17.mai, så kan de jo ordne det selv...

[Gjest Gjesta]

Men om de vil samles til lunsj på 17.mai, så kan de jo ordne det selv...

←

Lykke til, heier på deg!

(og husk at slike gamle matriarker bjeffer mer enn de biter! De styrer alle rundt seg fordi de er så himla frekke og tilsynelatende selvsikre. Øv deg på å tenke på henne som den til dels patetiske gamle damen hun er! Et lurt triks kan være å le høyt og vise at du rett og slett ikke tar det på alvor).

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal ta tak i situasjonen, og ikke bare la det skli ut. At en familie er sammensveiset er jo en god ting, synd om det skulle gå tapt pga en persons bortgang?

Det du kan gjøre, ettersom du ikke vil delegere, er å samle familien et par måneder etter sjefens begravelse, inviter alle hjem til deg på kaffe og kaker eller noe, og så sier du når de har kommet at du har invitert dem for å diskutere fremtiden. Si at alle vet at du har blitt "utpekt" som ny matriark, men at du som inngiftet ikke føler det er din oppgave, spesielt ikke ettersom du har fullt opp med egen familie. Men du synes det er synd om båndene i familien skal svekkes, så hvordan skal dere sammen gjøre det i fremtiden? Prøv å starte en diskusjon som dekker hvorvidt det er ønskelig med plenumssamlinger flere ganger i året, eller om det skal gå litt mer av seg selv, og hvem skal isåfall invitere? Det må klart gå på rundgang. Hvem kan ta på seg hovedansvar for gravene, evt en gruppe eller komité? Prøv å få de andre til å delta i diskusjonen, melde seg frivillig, ikke la dem slippe unna med å bli kommandert...

Jeg er usikker på om matriarken er din manns mor eller bestemor. Men det går jo an å gi en event til hver "gren" av familien, så har de ansvar for den hvert år. Deres familie har 2.dags jul kaffeselskap f.eks, din manns søster har 17.mai lunch, din manns bror har.. sommerselskap. Du skjønner vel tegninga nå. De som har bursdag inviterer selv på selskap, det er jo vanlig.

Dere kan sammen finne ut av dette, bare få dem til å skjønne at du gjerne vil fortsette samholdet i familien, du vil bare ikke være general som må kommandere folk..

[Gjest Gjest]

De har gitt deg en stor honør. Så før du blir mer fortvilet, bør du sole deg litt i den honøren en stund. Ofte går familier i oppløsning etter at ei mor faller fra. Dette vet muligens din svigerbestemor, samtidig som hun vet at det krever et "driftig kvinnfolk" for å klare å holde en familie samlet.

Det er opp til deg om du vil ta denne oppgaven. Gjest 17.02 over gir deg gode råd. Samle alle sammen etter hun har gått bort, og be dem komme med innspill på hvordan dere skal gjøre disse samlingene i fremtiden. Avklar også hvordan det skal finansieres. Hvis det er en hyggelig familie, er det verdt å strekke seg langt for å holde den samlet.

[Gjest Gjest]

(og husk at slike gamle matriarker bjeffer mer enn de biter! De styrer alle rundt seg fordi de er så himla frekke og tilsynelatende selvsikre. Øv deg på å tenke på henne som den til dels patetiske gamle damen hun er! Et lurt triks kan være å le høyt og vise at du rett og slett ikke tar det på alvor). 

←

Hæ? Dette skriver du uten å kjenne dama?

[Gjest Gjesta]

Hæ?  Dette skriver du uten å kjenne dama?

←

Ja. Det var kanskje litt dumt, men noe er det jo med sånne matriarker som styrer en hel familie og så lett som bare det bestemmer hvordan familien skal ordne seg etter at hun er død. Men selvfølgelig, jeg kjenner ikke dama, så jeg beklager og tar det tilbake. (hadde det ikke vært noe problem hadde vel ikke TS skrevet denne tråden? men what ever).

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Lykke til, heier på deg!

(og husk at slike gamle matriarker bjeffer mer enn de biter! De styrer alle rundt seg fordi de er så himla frekke og tilsynelatende selvsikre. Øv deg på å tenke på henne som den til dels patetiske gamle damen hun er! Et lurt triks kan være å le høyt og vise at du rett og slett ikke tar det på alvor). 

←

Jeg skjønner hva du sier!

Svigerbestemor er en bestemt gammel dame, det er riktig nok, men hadde jeg ledd når hun "tildelte meg den store ære", så hadde hun blitt veldig lei seg. Det vil jeg ikke gjøre mot henne, hun mener det jo bare godt, og for henne er dette alvor...

Jeg synes du skal ta tak i situasjonen, og ikke bare la det skli ut. At en familie er sammensveiset er jo en god ting, synd om det skulle gå tapt pga en persons bortgang?

Det du kan gjøre, ettersom du ikke vil delegere, er å samle familien et par måneder etter sjefens begravelse, inviter alle hjem til deg på kaffe og kaker eller noe, og så sier du når de har kommet at du har invitert dem for å diskutere fremtiden. Si at alle vet at du har blitt "utpekt" som ny matriark, men at du som inngiftet ikke føler det er din oppgave, spesielt ikke ettersom du har fullt opp med egen familie. Men du synes det er synd om båndene i familien skal svekkes, så hvordan skal dere sammen gjøre det i fremtiden? Prøv å starte en diskusjon som dekker hvorvidt det er ønskelig med plenumssamlinger flere ganger i året, eller om det skal gå litt mer av seg selv, og hvem skal isåfall invitere? Det må klart gå på rundgang. Hvem kan ta på seg hovedansvar for gravene, evt en gruppe eller komité? Prøv å få de andre til å delta i diskusjonen, melde seg frivillig, ikke la dem slippe unna med å bli kommandert...

Jeg er usikker på om matriarken er din manns mor eller bestemor. Men det går jo an å gi en event til hver "gren" av familien, så har de ansvar for den hvert år. Deres familie har 2.dags jul kaffeselskap f.eks, din manns søster har 17.mai lunch, din manns bror har.. sommerselskap. Du skjønner vel tegninga nå. De som har bursdag inviterer selv på selskap, det er jo vanlig.

Dere kan sammen finne ut av dette, bare få dem til å skjønne at du gjerne vil fortsette samholdet i familien, du vil bare ikke være general som må kommandere folk..

←

Dette er veldig gode råd, tusen takk.

De har gitt deg en stor honør.  Så før du blir mer fortvilet, bør du sole deg litt i den honøren en stund.  Ofte går familier i oppløsning etter at ei mor faller fra.  Dette vet muligens din svigerbestemor, samtidig som hun vet at det krever et "driftig kvinnfolk" for å klare å holde en familie samlet.

Det er opp til deg om du vil ta denne oppgaven.  Gjest 17.02 over gir deg gode råd.  Samle alle sammen etter hun har gått bort, og be dem komme med innspill på hvordan dere skal gjøre disse samlingene i fremtiden.  Avklar også hvordan det skal finansieres.  Hvis det er en hyggelig familie, er det verdt å strekke seg langt for å holde den samlet.

←

Du har helt rett, takk for ditt innspill.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner hva du sier!

Svigerbestemor er en bestemt gammel dame, det er riktig nok, men hadde jeg ledd når hun "tildelte meg den store ære", så hadde hun blitt veldig lei seg.  Det vil jeg ikke gjøre mot henne, hun mener det jo bare godt, og for henne er dette alvor...

Enig med deg. Å le av ei gammel dame som vil sin familie det beste hører ingen stedes hjemme. Merkelig hva enkelte kan få seg til å skrive.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Enig med deg.  Å le av ei gammel dame som vil sin familie det beste hører ingen stedes hjemme.  Merkelig hva enkelte kan få seg til å skrive.

←

Jeg tok ikke det Kosemose skrev ille opp, nettopp fordi hun har rett i at svigerbestemor er av den veldig dominante typen.

Men hun er snill, og dominerer av beste mening, ikke fordi hun er ondskapsfull på noen måte! Nettopp derfor hadde det også vært ekstra sårt for henne om hun ble møtt med latter når hun bare prøver å holde familien samlet, også etter sin død.

Hun klarer bare ikke å innse at jeg ikke er den rette personen for "jobben".

[Gjest Gjesta]

Enig med deg.  Å le av ei gammel dame som vil sin familie det beste hører ingen stedes hjemme.  Merkelig hva enkelte kan få seg til å skrive.

←

Nå skrev jeg ikke le høyt AV HENNE, men derimot: le høyt. mulig du ikke ser forskjellen, men her er det altså snakk om at noen annonserer ting på andres vegne, og da kan en måte å løse det på være å le som i: dette tar jeg ikke alvorlig, dette kan jeg ikke pålegges. Jeg prøvde bare å backe opp TS som virket ganske fortvilet over å bli kommandert til en rolle hun ikke ønsker. Hvilke råd som passer for henne og hennes situasjon vet hun best selv, jeg påberoper meg ikke noen fasit, "gjest".

Endret 8. oktober 2006 av Madeline

[Gjest Gjesta]

Og ja, jeg syns i utgangspunktet at det er frekt å utpeke andre til slike oppgaver på den måten TS forteller om. Uansett om mennesket er 80 eller 40. Godt mulig denne damen er verdens søteste, for alt jeg vet!

Endret 8. oktober 2006 av Madeline

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Og ja, jeg syns i utgangspunktet at det er frekt å utpeke andre til slike oppgaver på den måten TS forteller om. Uansett om mennesket er 80 eller 40. Godt mulig denne damen er verdens søteste, for alt jeg vet!

←

Selv om denne ikke var direkte til meg, så svarer jeg likevel.

Jeg ER redd for å støte henne! Hun gir meg det største komplimentet hun kan gi et menneske. Det hadde vært mye lettere om hun hadde fulgt den gamle tradisjonen, der eldste barn hadde overtatt rollen som familiens "overhode".

Jeg har den høyeste respekt for denne kvinnen, og det er vel kanskje derfor jeg har vanskeligheter med å si "nei" til henne når hun gir meg det hun anser som å være en "æresbevisning". Jeg vet at hun har stor respekt for meg, og at hun setter stor pris på meg nettopp fordi jeg alltid har sagt min mening til henne, hun misliker at mennesker "jatter med", men jeg har store problemer med å sette foten ned i denne situasjonen.

Muligens er løsningen at jeg tar en samtale med henne, der jeg forklarer at jeg føler at dette blir en for stor oppgave for meg? Da kan jeg samtidig foreslå at vi samler alle sammen (med svigerbestemor til stede) for å fordele ansvarsområder.

Endret 8. oktober 2006 av Madeline

[Gjest Gjest]

Yepp, og du er nok også klok nok til å finne en løsning på dette. Du er jo klok nok til å se at dette blir i meste laget for deg.

Liker hun klar tale, så takk henne for tilliten på tomannshånd og be henne om råd til hvordan hun mener det kan løses fremover. Vil hun ikke høre på det øret, så snakk med resten av familien på et senere tidspunkt.