Hvem tisser på hvem

[kkristin]

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1484006.ece

[Gjest Hedda Gabler]

Bare trist. For et nederlag for en treåring å få sure fjes fordi han har et uhell! En treåring!

[kkristin]

Jeg er helt i mot straff og belønning, syns dette er veldig negativt!

[Gjest Norwegian Blue]

Å få sure fjes når uhell skjer er en uting, det er fort gjort i den alderen. Sånt skjer, sier vi da og smiler. Barna blir som regel flaue og lei seg når de tisser på seg, og trenger oppmuntring, og ikke straff fra de voksne.

Å bruke ros og ting som klistremerker når man er flink er greit, det er brukt litt i barnehagen jeg jobber i. Toåringene blir sååå stolte når de får klistremerke

Men, så er det noen treåringer som er litt tøysekopper også: kom over to gutter som tisset på seg sammen for gøy. Og en jente som latet som hun tisset på seg slik at hun kunne få skifte klær flere ganger til dagen. De er jo søte, da, men da kan man heller få lov til å være "sint voksen".

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg er helt i mot straff og belønning, syns dette er veldig negativt!

←

Er du imot belønning også? Det hadde vært interessant å høre mer om.

[kkristin]

Er du imot belønning også? Det hadde vært interessant å høre mer om.

←

Ja, det er jeg. Belønning er adferdsregulering på de voksens primisser på samme måte som straff.

Ved å gi belønning lager man en avstand mellom barnet og handlingen barnet belønnes for. Indre motivasjon blir satt til side, bak ønske om belønning.

Feks. ved å gi et barn belønning for å spise lager man en avstand mellom barnet og den egentlige grunnen til at man spiser. Barnet skal spise forid det har lyst til å spise.

Et annet eks. Et barn belønns for å "oppføre seg". For å gjøre eksemplet mer konkret: et barn belønnes for å ikke være slem mot sin lillesøster. Da tar man fra barnt muligheten å være god mot sitt søsken ut fra en indre følelse av emati. Istedet for: jeg er ikke stygg med lillesøster for da blir hun lei seg, blir det, jeg er ikke stygg mot lillesøster fordi da får jeg belønning.

Belønning, som straff, reduserer menneskers moralske ansvar til et spørsmål om vinning og tap.

[Gjest Hedda Gabler]

Men hvis den indre motivasjonen ikke "vekkes"? Hva gjør du konkret hvis barnet er slem mot lillesøster? Og hvordan går man videre hvis snakk ikke hjelper?

Jeg tror at barn i noen tilfeller må hjelpes til å gjøre riktige handlinger, og at det er vår oppgave som voksne å hjelpe dem til det. Tror ikke at man nødvendigvis fratar barnet empati fordi det får en belønning - det blir i ytterste konsekvens.

[kkristin]

Men hvis den indre motivasjonen ikke "vekkes"? Hva gjør du konkret hvis barnet er slem mot lillesøster? Og hvordan går man videre hvis snakk ikke hjelper?

Jeg tror at barn i noen tilfeller må hjelpes til å gjøre riktige handlinger, og at det er vår oppgave som voksne å hjelpe dem til det. Tror ikke at man nødvendigvis fratar barnet empati fordi det får en belønning - det blir i ytterste konsekvens.

←

Barn er født med den indre motivasjonen. Den kan ikke vekkes. Den kan fratas. Hvis barnet gjentagende er slem mot lillsøster, er det mye sannsynlig noen vonde følseser som ligger bak. Man kan feks fokusere sterkt på lillesøster og hennes følelser om barnet gjorde noe slemt mot henne. For deretter å vende seg mot barnet og forsøke å komme til bunns i hvorfor barnet gjorde som det gjorde. Det har også tro på at det er sunt å vise naturlige reaksjoner som sinne, uten at det må føre til kjeft eller straff. Og om et barn gjør noe vondt med sitt lillesøsken vil gjerne første reaksjon hos forelder være sinne. Men sinnet kan gå over med en gang situasjonen er tatt hånd om, og å være sint betyr ikke at man trenger å være avisende.

Tror som sagt løsningen er å forstå hvorfor barnet gjør som det gjør. Veldig ofte er grunnen sjalusi, og de fleste voksne vet hvor vondt sjalusi er. Hva kan ikke vi voksne finne på om vi er sjalu?

Ved å bestikke med belønning hjelper vi heller ikke barnet i å møte sine indre konflikter, kommunisere de, og komme igjennom de. Belønning er en snarvei som ikke kommer barnet til gode ihvertfall. Det er veldig viktig for et lite barn å få hjelp til å håndere sine indre konflikter, i stedet for å legge lokk på de.

Endret 6. oktober 2006 av kkristin

[Gjest Lovegeckos]

Uansett så er din som forelders reaksjon en form for sanksjonering. Gjør barnet noe positivt vil det få positiv tilbakemelding på sitt handlingsmønster, og det motsatte om det gjør noe negativt.

Vi får alle tilbakemeldinger på vår adferd, negativ adferd vil bli sanksjonert negativt, altså staffet og positiv adferd vil bli belønnet i form av positive tilbakemeldinger på vår adferd.

Dersom man ikke gir barnet belønning eller straff er man likegylidig til dets oppførsel. Dette vil føre til at barnet blir usikker og sosialiseringsprosessen gjort vanskligere.

[Gjest StoreSky]

her helt enig i at 3 åringen ikke har behov for noe klistremerkesystem for det å holde seg tørr.

Ser det samme er vanlig i den såkalte "nanny programmene" -noe jeg synes er helt forkastelig.

Å være sint, sur, gretten, sjalu er naturlige følelser hos både voksne og barn. LA barnet være sur/sint/gretten, som voksen vet vi jo at enkelte dager VIL man bare være litt gretten, og det går over når man har fått blåst seg litt.

MEN man skal selvfølgelig ikke få lov og slå/bite/etc. Det beste er å fokusere på empatien, man trøster barnet som er "offeret", overser barnet som har utført handlingene. Viktige da er at når barnet faktisk gjør noe bra (trøster, hjelper, etc) så gir man ros! Aøså fokusere på det positive og ignorere det negative.

Så kan man i rolige stunder snakke om det å være utenfor, sinne, etc. Hvis barnet har språk nok - ellers blir det bare babbel-babbel og mer slitsomt for barnet.

Jeg har ikke tro på den evindelige FORKLARINGEN - mange barn som får denne leksa ofte, lukker bare ørene og orker ikke forholde seg til det.

Tenk bare selv, om du hver dag på jobb skulle få en laaang lekse om viktigheten av å holde arbeidsmoralen oppe, holde seg frisk, etc. Da orker man ikke høre etter når leksa har kommet x' antall ganger.

[Gjest Gjest]

Barn trenger tilbakemelding på sin adferd for å finne ut hva som er ønsket og hva som er uønsket adferd.. man må jo gi dem kunnskap om verden, ikke la de valse rundt i uvitenhet fordi ingen reagerer noen vei..

Belønning trenger ikke å være en TING, det kan like gjerne være positiv oppmerksomhet. Barn er slik at de ønsker å please foreldrene. Man kan si til barnet at nå synes du han leker veldig fint med lillesøster, og for en flott storebror han er som er så grei til henne! mens du stryker ham over ryggen og gir ham en klem. Finfin belønning det.

Jeg tror ikke man skal være for streng til en 3-åring som blir våt i buksa, da er det bedre å si at man skal hjelpe å skifte, og ta det lett. Og så kan man snakke rolig sammen om at det er viktig å gå på do med en gang man kjenner man blir tissetrengt, så man vet man rekker det osv.

[Gjest Hedda Gabler]

Hvis barnet gjentagende er slem mot lillsøster, er det mye sannsynlig noen vonde følseser som ligger bak. Man kan feks fokusere sterkt på lillesøster og hennes følelser om barnet  gjorde noe slemt mot henne. For deretter å vende seg mot barnet og forsøke å komme til bunns i hvorfor barnet gjorde som det gjorde.

←

Det ville jeg også ha gjort, gjentatte ganger. Men det er ikke gitt at det hjelper - hva gjør du da?

[Gjest Hedda Gabler]

Barn trenger tilbakemelding på sin adferd for å finne ut hva som er ønsket og hva som er uønsket adferd.. man må jo gi dem kunnskap om verden, ikke la de valse rundt i uvitenhet fordi ingen reagerer noen vei..

←

Dette tenker jeg også. Mange foreldre gjør barna sine en stor bjørnetjeneste når de ikke lærer dem hvordan man oppfører seg på kino, butikken, i andres hus.

[Gjest Bellatrix]

Å gi sur-smil-klistremerker til en som tisser på seg ser jeg på som veldig feil.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er helt i mot straff og belønning, syns dette er veldig negativt!

←

Jeg har tro på belønning, men ikke at barnet alltid skal få det.

[Gjest Gjesta]

Belønningsskjemaer kan være fint hvis det brukes med varsomhet og med innsikt. Men man skal vite hva man gjør. Disse Nannyprogrammene har jo gitt en inflasjon i bruk av disse, noe jeg syns er veldig betenkelig. Å true/skremme/latterliggjøre barn til ønsket atferd fungerer kanskje på kort sikt

[Gjest Gjest]

Dette tenker jeg også. Mange foreldre gjør barna sine en stor bjørnetjeneste når de ikke lærer dem hvordan man oppfører seg på kino, butikken, i andres hus.

←

Ja, men enda verre, barna blir usikre! Et barn som vet hva som er ønsket adferd, og så oppfører seg bra, får god selvfølelse. Et barn som ikke vet hva som forventes, vet aldri om det er innenfor eller utenfor god oppførsel, blir usikkert og utvikler ikke like god selvfølelse. God selvfølelse er noe av det viktigste å få på plass i et barn, det vil påvirke hele resten av livet deres..

[kkristin]

Hvorfor trenger et barn et belønningssystem for å lære de sosiale normene? Da er det tatt for gitt at barn ikke har sosiale antenner i utganspunktet, eller at barnet ikke ønsker å samarbeide. Dette er jo en sørgelig misforståelse!

Barn har en egen driv inni seg som ønsker å tilpasse seg det systemet det lever i.

Endret 7. oktober 2006 av kkristin

[kkristin]

Ja, men enda verre, barna blir usikre! Et barn som vet hva som er ønsket adferd, og så oppfører seg bra, får god selvfølelse. Et barn som ikke vet hva som forventes, vet aldri om det er innenfor eller utenfor god oppførsel, blir usikkert og utvikler ikke like god selvfølelse. God selvfølelse er noe av det viktigste å få på plass i et barn, det vil påvirke hele resten av livet deres..

←

Et barn som belønnes eller straffes for å oppføre seg slik de voksne vil, ville nok bli usikker på seg selv i begynnelsen om man plutselig kuttet ut dette systemet. Men det er bare fordi barnet har blitt fratatt muligheten å "oppfører seg" av egen indre motivasjon. Dvs, av eget ønske om å tilpasse seg. Ikke ønke om belønning.

Men barn kan fort lære seg å kjenne den indre drivkraften igjen om det bare får muligheten.

[Gjest StoreSky]

Jeg synes du av og til sier endel fornuftig (selv om vi ikke alltid er enig), men med dette snakket om indre driv hos barn, så lurer jeg på hvor mye du egentlig VET om barn..? Regner med at du leser endel artikkler (på nett?) og du har egne barn.

Barn er ikke født med noe "driv" - i så fall så er barn født med utrolig forskjellig driv. Barn er unike og forskjellige mennesker med ulike behov og interesser. Noen er stille og sjenerte, andre higer etter å gjøre foreldrene glade, andre er ville og fantasifulle, noen gir fullstendig blaffen i å gjøre andre til lags. De aller fleste er en kombinasjon av dette!

Slik som voksne!!

Så vær så snill å ikke skjær alle over èn kam!!! (din kam...)

Forøvrig mener jeg fremdeles at belønningssystem med klistremerker og slikt er undøvendig. Det holder med klem/kos/smil/så flink du er!/ros/etc.

Straff er noe tull. Men oppmuntring i å gjøre det riktige, fokusere på empati, omtanke, respekt er viktig!

Vi som foreldre har ANSVAR for å veilede barnet i å klare seg i verden. Hvis man unndrar seg dette ansvaret så er man ikke en god forelder. For barn kjenner ikke sitt behov, det er vi som foreldre som vet hva som er bra for barnet. Når det skal legge seg, hva man skal spise, hvordan man skal oppføre seg i sosiale situasjoner, etc.