Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #41 Skrevet 6. oktober 2006 Seinast i går kveld ute med folk frå samme plass som meg: Du kjem aldri til å få ungar, hahaha. Neivel? Koss kan dåkke sei det? De er litt yngre, greit nok, men de veit INGENTING om kva som skjer i mitt liv. Pisselei. Og veldig, vledig lei av at folk syns synd på meg. For eg er ikkje singel fordi eg ikkjr får tilbud, men fordi eg ikkje får eit fristande tilbud. ← Folk er jo helt utrolige, da. Nå er vi ganske avslappa i min vennegjeng, men jeg har noen venner som _hver_ gang vi snakkes lurer på om vi ikke skal ha barn snart (jeg er samboer). Jeg har flere ganger at at jeg ikke er sikker på om jeg vil ha barn i det hele tatt. Dessuten er det alltids ting de ikke vet om forholdet jeg er i, ei heller om helsetilstanden vår. Det som er morsomt er at noen av de samme ville reagert om jeg hadde stilt det frekke spørsmålet "er ungen planlagt?". Nå nærmer vi oss 30, da, så jeg merker at noen begynner å bli litt desperate enten de er single nå, barnløse eller plutselig begynner å tenke på om de etablerte seg for tidlig. Selv er jeg fornøyd med livet mitt, men det var jeg som langvarig singel også.
aline Skrevet 6. oktober 2006 #42 Skrevet 6. oktober 2006 For eg er ikkje singel fordi eg ikkjr får tilbud, men fordi eg ikkje får eit fristande tilbud. ← nemlig! jeg og har det sånn, jeg har tilbud, men jeg kan ikke ta ett tilbud bare fordi andre mener at nå er det jaggu på tide!! noen var heldige og traff en de ønsket å dele livet med tidlig i livet, andre av oss er ikke like heldige og må bruke lenger tid på å finne denne personen som frister oss til å dele livet med vedkommende. og det å finne en som en selv synes er fristende, samtidig som vedkommende skal føle det samme for meg, DET er ikke alltid like lett match. hadde det vært bare å gå ut og plukke den mannen jeg ville ha, da hadde jeg hatt både mann og barn jeg og. men jeg gikk også mange år der jeg ikke søkte, ikke ønsket en partner, og DET var nok voldsomt vanskelig å forstå og overhode ikke akseptert.
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #43 Skrevet 6. oktober 2006 Jeg var kronisk singel til jeg var godt over 30. Mange ganger diskuterte venner "desperate" single på fest - som om alle single var Bridget Jones (eller nå Nynne). De mest desperate jeg kjenner er i forhold bare for ikke å være alene - ikke mine single venner. Hvis man tar hva som helst finner de fleste noen å være sammen med. For min egen del måtte jeg finne en som jeg ville ha og som ville ha meg, det tok som sagt laaaang tid, men det var verd det.
punktom Skrevet 6. oktober 2006 #44 Skrevet 6. oktober 2006 ← Hun reagerer på reaksjonene til folk rundt henne på grunn av hennes singeltilværelse. Hvorfor gidde å henge seg opp i det? Det er da bare å le av slikt. Hadde noen ment jeg hadde vært alt mulig rart bare fordi jeg var singel så ville jeg ha ledd av det. Slike enkle betraktninger av single (eller andre) sier jo litt om avsenderen av budskapet.
Solskinn Skrevet 6. oktober 2006 #45 Skrevet 6. oktober 2006 Jeg tror at slike reaksjoner har litt med hvem man omgås. Altså: omgås man etablerte mennesker vil de nok mene det er litt annerledes at man ikke ha en partner og dette vil føre til at den single lettere "stikker seg ut" og blir lettere å snakke om/leggemerke til etc. Jeg på min side møter veldig mange fordommer som gift, fordi ingen av mine venner er det og da er det jeg som skiller meg ut og lettest legges merke til, og derfor lettere blir komemtnert fordi jeg er "annerledes". Jeg møter mye halv-negative kommentarer og fordommer mot at det å være gift = kjedelig og kjerringaktig. Altså; mennesker vil altid legge merke til å kommentere det de opplever som annerledes, og den som er "annerledes" vil lettere skille seg ut fra de andre. Jeg opplevre ikke dette fenomenet som at det er en generell norm i hele samfunnet om at alle skal gifte seg å få barn( siden jeg møter fordommer for den motsatte reaksdjonen), men bare at mennesker ikke klarer se utenfor sin egen verden(og sine egne normer), og mener at et liv osm ikke er likt med dems eget ikke kan være bra. Vi har desverre alt for lett for å se oss selv som normen for hvordan ting skal være, uten å klare å ha innsikt i andres verden. Ser en på seg selv som moden og er man gift trekker man lett sluttningen gift="har roet seg ned og er moden", da dette gjelder en selv. Det er veldig lett å trekke slike sluttninger basert på kun egen erfaring, og generalisere dem til resten av befolkningen, uavhengig av om det gjelder at å være gift eller å være singel er best.
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #46 Skrevet 6. oktober 2006 Mange ganger diskuterte venner "desperate" single på fest - som om alle single var Bridget Jones (eller nå Nynne). De mest desperate jeg kjenner er i forhold bare for ikke å være alene - ikke mine single venner. Hvis man tar hva som helst finner de fleste noen å være sammen med. ← Enig. Altså ikke at de i forhold er desperate da. Men at de som er desperate ofte er i et forhold som ikke er så bra egentlig, og som de ville gått ut av tvert om det kom en annen og viste sin interesse. Misforså meg ikke, mener ikke at de som har et forhold som ikke fungerer helt men likevel kjemper, er desperate.
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #47 Skrevet 6. oktober 2006 Det er ikke bare "å le av" lite gjennomtenkte kommentarer fra andre når det gjelder. Kanskje jeg er veldig lei meg fordi jeg ikke har fått barn enda - eller at jeg ikke har fått en partner. Har noen tenkt på at det er et veldig sårt tema for mange? Helt greit at folk vil en det beste........... men det som er best for deg trenger nødvendigvis ikke å være best for meg! Idag har vi heldigvis mange flere muligheter når det gjelder bo-form, enn de hadde "i gamle dager".........
Gjest Gjest Skrevet 6. oktober 2006 #48 Skrevet 6. oktober 2006 Hun reagerer på reaksjonene til folk rundt henne på grunn av hennes singeltilværelse. Hvorfor gidde å henge seg opp i det? Det er da bare å le av slikt. Hadde noen ment jeg hadde vært alt mulig rart bare fordi jeg var singel så ville jeg ha ledd av det. Slike enkle betraktninger av single (eller andre) sier jo litt om avsenderen av budskapet. ←
Gjest Gjesta Skrevet 6. oktober 2006 #49 Skrevet 6. oktober 2006 jeg har hørt utsagn av typen "Jeg valgte å etablere meg med mann og barn fordi jeg var ferdig med festinga og ville bli voksen og komme videre med livet". ← Da hadde jeg svart "flaks at du vokste ut av festklærne dine samtidig da"
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå