Singel =umoden og egoistisk?

[Daria]

Hva er det som gjør at man tror at man har valgt selv å være singel nødvendigvis?

←

Fordi vi velger å være kresne istedet for å ta det vi får...? Det er hvertfall det jeg har fått hint om, jeg er for kresen og leter ikke aktivt nok. Hva som helst er tydligvis bedre enn ingenting...

[Anglofil]

Veldig enig med trådstarter.

Dessuten er det ikke alle single som har valgt det selv. Noen har rett og slett ikke vært så heldig å møte noen å dele livet med.

←

Nettopp. Derfor gruer jeg meg til julaften hvis den skal bli som i fjor. Familien er samlet og det første de spør meg om, slik at jeg setter poteten i halsen, er; "Nå Yvonne, du har ikke fått deg noen kjæreste enda da?". Eller "Er det ingen du liker for tiden da?". Eller da jeg sa til mamma at ei jente på min alder i klassen min hadde giftet seg, spurte hun plutselig; "Ja, når skal du gifte deg da Yvonne?". Altså, hva skal man svare? Det er jo ikke noe jeg velger selv. Jeg vil ikke være i den situasjonen jeg er i nå, og det gjør det ikke lettere å bli analysert hver eneste gang jeg er på familiemiddager, med alles øyne rettet mot meg.

Mvh Yvonne

[aline]

Jeg tror vi spør fordi vi lurer. Fordi vi har det godt i par og ønsker det gode for single. .

←

joda, jeg forstår jo at man spør fordi man lurer, og mange spør nok også fordi, som du sier, at de har de godt i par og ønsker dette også for single venner.

men når det blir spurt om før man sier noe annet, når det blir det eneste som prates om, og når dette fortsetter selv når man gang på gang på gang har forklart at det ikke passer inn akkurat nå eller hva som nå en er grunnen til at man er singel, da minner det meg om endel kristne jeg har kjent oppigjennom som gang på gang har prøvd å prente inn i hodet mitt at de er mye lykkeligere en jeg kan være, siden jeg ikke tror på gud.

etter å ha prøvd å gi min side av saken, mine tanker og mine valg uten å nå frem what so ever, så blir jeg igrunnen bare provosert jeg.

Jeg tror ikke de som spør mener dere lever feil. Men det er noe uforståelig ved valget om å være alene for mange av oss. Jeg er ekstremt flokkdyr og kunne ikke levd et godt liv alene mer enn max noen år. Det er vanskelig å forstå de som er så fundamentalt annerledes. Allikevel har jeg respekt for at det er mange som vil ha det slik, og jeg prøver å ikke krenke grensene deres.

←

det er mulig de ikke mener at vi lever feil, men det føles slik for min del fra endel.

og jada, jeg kan forstå at det er vanskelig å sette seg inn i noens valg om å være alene, for perioder eller hva som helst. jeg kan forstå at det kan være vanskelig å skjønne noen som kanskje er så fundamentalt annerledes, men det jeg IKKE forstår er hvorfor de har dette behovet for å prøve å "snu" meg?

jeg mener, jeg forstår ikke det store mustet med å ha en partner for enhver pris, som det til tider har virket for meg som om flere av disse har hatt, men jeg bruker ikke en hel kveld på en fest til å fortelle dem hvor galt det virker for meg at de velger som de gjør.

jeg går faktisk utifra at de tar de valgene som er rett for dem der og da, selv om de valgene er totalt annerledes en hva jeg ville gjort.

også skjønner jeg da ikke hvorfor de har denne trangen til å lage debatt om mine personlige livsvalg, siden jeg jo ikke har det behovet andre veien.

så der har jo jeg samme manglende forståelse for noen som er fundamentalt annerledes da... når jeg tenker meg om. jeg respekterer deres livsvalg og trenger ikke debattere dem, men jeg respekterer nok ikke deres behov for å blande seg så inderlig i mitt liv når jeg gang på gang på gang forteller dem at det er slik jeg har valgt og det er det som er rett for meg.

[Gjest Gjesta]

Den underliggende anklagen er: "Du må ikke tro du er noe fordi du ikke er like desperat og patetisk som vi var da vi var single."

[Usikker]

Jeg er singel - og jeg er barnløs. Barnløsheten er frivillig - singeltilværelsen er ikke det. Og det er IKKE noe okei å bli spurt hver gang "har du fått deg noen kjæreste nå da"

Jeg lengter etter noen å dele livet med. Hva hva som ligger bak min alene-tilværelse, hva som er årsaken, hva som er felt av tårer fordi man føler savn og lengsler............ det vet ingen. Ingen. Og at jeg gråter min såre tårer i ensomhet når jeg kommer "behind closed doors" - det ser ingen og det vet ingen.

Og de som sier at vi single kan gjøre hva vi vil - hva vet du/dere om hva jeg/vi vil? Jeg kan slettes ikke gjøre som jeg vil bare fordi jeg er singel. Det har jeg ikke økonomi til for eksempel - det er dyrt å være alene. Jeg tjener ikke allverdens (er faktisk lavlønnet i h.h.t. til "normalen") - jeg må bære alle utgifter alene. Derfor kan ikke jeg gjøre hva jeg vil...........

Jeg vil ikke bestandig være den som kommer på fest alene........ men vil jeg på fest, så må jeg gå alene. Når jeg skal på ferie - og ikke ønsker å feriere alene - så må alt planlegges og tilpasses om jeg ønsker å ha med meg noen. Jeg ønsker å reise - se verden - se Norge, men jeg hverken tør eller vil reise alene. Jeg vil ikke være den som må lage mat hver dag, vaske huset, klippe plenen, gjøre vedlikeholdsarbeide i huset, vaske klær alene. Aldri få hjelp til de daglige, trivielle tingene. Være alene når man legger seg. Være alene når man våkner.

Jeg savner nærhet, intimitet, sex - men jeg savner ikke sex for sexens skyld - jeg savner sex med en jeg har følelser for - en som har følelser for meg. En ONS er ikke løsningen på det.

En tilværelse man ikke har valgt selv - er ikke noen god tilværelse. Er man ufrivillig barnløs så er ikke det en tilfredsstillende tilværelse. Er man ufrivillig singel så er heller ikke det tilfredsstillende. Men - man kan ha et liv, og også et godt liv allikvel!!

Og jeg tror også at de som bor alene - blir selvstendige og selvhjulpne på en helt annen måte enn de som har noen til å hjelpe seg. Tror ingen som kjenner meg vil kalle meg hverken umoden eller egoistisk heller.

[Havfrua]

Jeg var singel i mange år før jeg møtte mannen min og fikk også hele tiden høre at jeg var alt for kresen osv.

Glad jeg var kresen i såfall, for hvem gidder vel å leve sammen med en fyr man kun er sammen med fordi man ikke skal være singel??

[Gjest Turi]

Til Aline: Jeg mente bare å svare for meg selv og de som er som jeg jeg da . Klart det finnes mennesker som er ufine og litt grådige kanskje (?) på andres liv. Men det kan faktisk være at sånne som meg også spør, fordi vi i øyeblikket er tankeløse, det var bare det jeg ville si.

Til usikker: Jeg vet at man ikke kan gjøre hva man vil. når jeg tenker etter. Det jeg ville ha frem er at kanskje gresset er grønnere på andre siden av og til. Og man ser jo bare det gode fra der man ikke er, eller det de som er der velger å fortelle oss. Fra mine single venner hører jeg om fester, hobbyer, reiser, jobb når som helst mv. Jeg hører ikke om de triste kveldene, de ensomme feriene eller den dårlige økonomien.

I tillegg dømmer nok de fleste fra seg selv. Og da jeg var singel, var jeg ung, bekymringsløs og egoistisk. Det er den eneste singeltilværelsen jeg kjenner.

Ellers er jo singelhet noe man kanskje ikke velger. Parforhold velger man ALLTID, og som del av parforhold kan man alltid velge å bli singel om man virkelig tror det er bedre. Det er litt verre for single. Kanskje derfor det blir et skjevforhold og mange single føler at de blir sett på som mindre verdifulle? Personlig har den tanken aldri slått meg, men jeg vurderer ikke mennesker slik.

[aline]

Til Aline: Jeg mente bare å svare for meg selv og de som er som jeg jeg da . Klart det finnes mennesker som er ufine og litt grådige kanskje (?) på andres liv. Men det kan faktisk være at sånne som meg også spør, fordi vi i øyeblikket er tankeløse, det var bare det jeg ville si.

←

jada, og jeg tror nok kanskje man føler forskjell?

for jeg opplever sjelden at slike som deg snakker KUN med meg om min singeltilværelse og manko på mannfolk, det er sjelden det FØRSTE spør om og det føles aldri som om det er det viktigste for deg når du møter meg.

det er endel som ikke føles slik, som føles som om det eneste de bryr seg om når det gjelder meg som singel, er hvorvidt jeg har fått meg mann og har tenkt å "slå meg til ro" snart... jeg synes jeg er rolig nok jeg, fester ikke akkurat mye ihvertfall.

også kan det nok være slike som du får litt kjeft dersom dere kommer litt uheldig rett etter noen av disse mer grådige og sneversynte, for man får virkelig nok altså.

[Daria]

Eller da jeg sa til mamma at ei jente på min alder i klassen min hadde giftet seg, spurte hun plutselig; "Ja, når skal du gifte deg da Yvonne?". Altså, hva skal man svare?

←

Den der fikk jeg fra en onkel ved frokostbordet dagen etter at søsteren min giftet seg -"Da er vel du neste?". Det mest fristende er jo å svare at jeg er ikke synsk -de vet jo at jeg er singel -alternativt at de får nok smøre seg med tålmodighet...

joda, jeg forstår jo at man spør fordi man lurer, og mange spør nok også fordi, som du sier, at de har de godt i par og ønsker dette også for single venner.

←

Jeg tror også at de egentlig bare vil (det de tror er ) mitt beste, men hvor mange ganger skal jeg trenge å fortelle dem at jeg har det bra og at jeg trives med livet mitt -jeg forventer ikke at de skal forsvare sine livsvalg til meg. En annen ting er jo at enkelte klarer å fremstille det som det å ikke ha kjæreste er en karaktersvakhet eller en mangel ved meg, moe som jeg bør jobbe med å rette på og som nærmest gjør meg mindre verdt som menneske (selvfølgelig mener de ikke det, men det kan fort føles sånn, og det er ille nok).

Endret 6. oktober 2006 av Daria

[Gjest Gjest]

Jeg er også kresen og gidder ikke lete særlig, for jeg har det ganske bra som jeg har det akkurat nå. Jeg har trengt å være singel en stund for å "finne meg selv". I mitt forrige samboerskap visste jeg knapt hvem jeg var, og det er ikke noe ideelt utgangspunkt, forhold var ikke bra for meg. Mange forstår ikke at jeg ikke flyr etter gutter hver helg, for å finne meg en. Men jeg vil jo ha en jeg VIL ha, ikke ha en kjæreste for å ha en kjæreste.. Mange av venninnene mine virker egentlig ikke så tilfredse i sin tosomhet. Jeg mener det er en forskjell på å ta hensyn til den andre parten og å utslette seg selv. Det er så mange som ikke ser singellivet som en mulighet en gang, de er sammen med den forrige til de finner en ny..

[aline]

Jeg tror også at de egentlig bare vil (det de tror er ) mitt beste, men hvor mange ganger skal jeg trenge å fortelle dem at jeg har det bra og at jeg trives med livet mitt -jeg forventer ikke at de skal forsvare sine livsvalg til meg. En annen ting er jo at enkelte klarer å fremstille det som det å ikke ha kjæreste er en karaktersvakhet eller en mangel ved meg, moe som jeg bør jobbe med å rette på og som nærmest gjør meg mindre verdt som menneske (selvfølgelig mener de ikke det, men det kan fort føles sånn, og det er ille nok).

←

nemlig, akkurat det som irriterer meg også, jeg forventer ikke at noen i parforhold skal forsvare sine livsvalg for meg, bare fordi de har valgt annerledes en meg!

og jada, det er sikkert godt ment, men jeg mener helt ærlig, jeg har tilbragt siste festen min sammen med fire-fem barndomsvenninder, med å sitte å niforsvare mine livsvalg i henhold til det å være singel og ikke bare kaste meg ut i forhold bare for å gjøre det.

jeg er fremdeles sjokkert over den festen, og det er maaange år siden nå altså.

ALLE angrep meg, alle stilte spørsmålstegn ved mine forklaringer og mine tanker rundt det å være alene, som på det tidspunktet faktisk var ett bevisst valg for min del.

jeg følte det som det var samlet til ett møte der alle i forkant hadde sittet og diskutert hvordan de skulle klare å omvende meg, overtale meg og overbevise for meg hvor feil jeg tok i mine valg, også kommer jeg inn og sitter i midten mens alle ser trist på meg og klapper meg litt på hodet og bombarderer meg med sine meninger om mitt liv.

helt latterlig.

[Gjest gjest1]

Jeg har fått høre -mer eller mindre direkte -at single mennesker er egoistiske, selvsentrerte og har dårligere sosiale antenner, og jeg har hørt utsagn av typen "Jeg valgte å etablere meg med mann og barn fordi jeg var ferdig med festinga og ville bli voksen og komme videre med livet".

←

Fordi vi velger å være kresne istedet for å ta det vi får...? Det er hvertfall det jeg har fått hint om, jeg er for kresen og leter ikke aktivt nok. Hva som helst er tydligvis bedre enn ingenting...

←

Det er nesten så jeg mistenker enkelte å være misunnelige for at vi single er så egoistiske at vi ikke har tatt den første og beste partneren som har dukket opp, for å stifte familie og leve a4-liv. Mange av mine venner som er par sliter med forholdet bak sine fine rekkehus-fasader og babyvogner.

Kanskje det er litt bittert å se at noen har valgt annerledes, og gjør akkurat det de har lyst til, og bruker pengene de tjener på seg selv, og LIKEVEL har det bra? Kanskje de trodde at sånn er livet, alle MÅ finne seg en nogenlunde bra partner, gifte seg og få barn før de er 30 - og nå ser de at det ikke trenger å være slik likevel?

OK, så består kveldene mine av typiske singel-ting som å se på dvder, spille playstation og øl-drikking på puber med venner. Men så har jeg en bra karriere, overskudd til å holde god kontakt med venner og familie, tid til å reise rundt og besøke folk og se steder, og råd til alt dette uten å leve på vann og brød. Når tantene mine himler med øynene over at jeg ikke har fått meg mann ennå, bryr jeg meg ikke en døyt om det.

[Gjest Gjesta]

Det er rart hva folk får seg til å si. Jeg synes ikke du skal bry deg om dette. mange bare tar første og beste partner og går og sliter i parforholdet. Når de møter noen som er singel, har de ofte behov for å trykke de ned litt. Sånn har jeg opplevd det, og jeg har også vært singel lenge eller slitt sånn i vanskelige forhold at jeg i praksis var singel likevel. Jeg brydde meg ikke noe særlig om det. Hvordan folk velger å leve livene sine, er det ingen som har noe med.

Nå er jeg samboer, og jeg passer meg for å ikke spørre alle single om slike teite ting. Ikke bry deg noe om det du.

[Gjest Turi]

Kanskje det er litt bittert å se at noen har valgt annerledes, og gjør akkurat det de har lyst til, og bruker pengene de tjener på seg selv, og LIKEVEL har det bra? Kanskje de trodde at sånn er livet, alle MÅ finne seg en nogenlunde bra partner, gifte seg og få barn før de er 30 - og nå ser de at det ikke trenger å være slik likevel?

←

Hvis det hjelper deg å tro på det. Hvis det hjelper deg å mene at de har funnet seg en "nogenlunde bra partner" mens du selv venter på den perfekte. Hvis du finner glede i å tenke på deres krangler og problemer inne i rekkehuset sitt, med barna skrikende rundt seg... Så gjør det da vel.

Men om du generaliserer og dømmer slik på noe du i bunn og grunn ikke vet noe om (altså andres forhold og ønsker og drømmer og indre liv), så forstår du sikkert at de syns du er egoistisk, løsaktig og enkel også

[Gjest Gjest]

Jeg tror de fleste egentlig ikke er slik, men vi legger så godt merke til dem som er slik. Av samme grunn tror kanskje de som ikke er single, at single er egoister. Det er ikke folk i parforhold generelt som irriterer meg, men de som viser en holdning om at parforhold er det eneste rette, og at det å være singel uansett er verre enn å være i et hvilket som helst forhold, og at man til nøds bør være singel bare i en overgangsperiode (om man dater flere bør man velge en av dem innen rimelig tid). Det er ingen som sier sånt direkte til meg, men jeg merker jo av og til at noen syns det virker litt stusselig å ikke ha fast forhold. Å ikke følge malen liksom.

Jeg skulle gjerne hatt en kjæreste, men jeg setter ganske høye krav til den jeg evnt vil dele livet med. Altså ikke krav til prestasjon osv, men vi må være på bølgelengde på mange områder og det er ikke så lett å finne en slik (hvertfall ikke når man ikke leter aktivt). Jeg har endelig funnet ut hva jeg vil/ikke vil og er ganske bevisst på dette. Slik var jeg ikke før, da ble jeg sjarmert om noen ville ha meg og det var egentlig nok.. Jeg misunner alle som virker som de har et slikt forhold som jeg vil ha, men det er faktisk ganske mange som jeg ikke misunner også. De som forteller om at de støtt har problemer, ikke kan snakke sammen, "hva mener han med dette?" osv, istedet for å snakke sammen selv... Jeg vil ikke utsette meg for å være i et forhold der jeg sliter mer enn jeg trives, når jeg har det helt greit alene.

[Gjest gjest1]

Hvis det hjelper deg å tro på det. Hvis det hjelper deg å mene at de har funnet seg en "nogenlunde bra partner" mens du selv venter på den perfekte. Hvis du finner glede i å tenke på deres krangler og problemer inne i rekkehuset sitt, med barna skrikende rundt seg... Så gjør det da vel.

Men om du generaliserer og dømmer slik på noe du i bunn og grunn ikke vet noe om (altså andres forhold og ønsker og drømmer og indre liv), så forstår du sikkert at de syns du er egoistisk, løsaktig og enkel også  

←

Eh..? Løsaktig? Det må vel være det motsatte her da? Tror ikke helt du skjønte hva jeg mente, og hvorfor jeg hadde klippet inn de to sitatene. Det var for å prøve å forstå ordleggingen når folk sier

"du er for kresen" (sitat 1) og:

"jeg VALGTE å etablere meg med mann og barn" (sitat 2)

Jeg klarer ikke å forstå dette såkalte valget. For meg er det så enkelt at hvis jeg møter drømmemannen og han faller for meg, så har jeg lyst til å stifte familie med ham! Slikt velger man jo ikke vanligvis, det er jo noe biologisk, eller hva? Jeg velger jo ikke å være singel, jeg håper jo selv å stifte familie en gang!

Når de ordlegger seg slik så kan man jo lure på hva slags valg de selv tok da, og hva de legger i å være kresne.

[Gjest Gjest]

Skal de single fly rundt og redde barn i Afrika bare fordi de ikke har egne barn da, liksom?

[Gjest Gjest]

Beklager, dette er det bare å le av. Ikke deg, altså, men det du reagerer på.

←

[Gjest Turi]

Tror ikke helt du skjønte hva jeg mente, og hvorfor jeg hadde klippet inn de to sitatene. Det var for å prøve å forstå ordleggingen når folk sier

"du er for kresen" (sitat 1) og:

"jeg VALGTE å etablere meg med mann og barn" (sitat 2)

←

Hehe - det var bare et stikk da. Det kunne nesten virke som om du mente at vi som er par egentlig har mye større problemer enn dere single, og at vi har nøyd oss med det nest beste og lever dårlige liv .

Og sitatene du nevner i ditt siste innlegg er jeg helt enig med deg i - de er dustete. Du kan velge å være singel, men du kan ikke uten videre velge å være par - det skal en god del flaks til, og når man er kommet i par, krever det mye arbeid å fortsette å være i paret.

[Gjest Gjesten]

Seinast i går kveld ute med folk frå samme plass som meg: Du kjem aldri til å få ungar, hahaha. Neivel? Koss kan dåkke sei det? De er litt yngre, greit nok, men de veit INGENTING om kva som skjer i mitt liv. Pisselei. Og veldig, vledig lei av at folk syns synd på meg. For eg er ikkje singel fordi eg ikkjr får tilbud, men fordi eg ikkje får eit fristande tilbud.