Har dere mine, dine og våre barn....

[Gjest Gjest]

Ellers takk

Nå velger jeg å tro at vi får høre om ekstrem tilfellene her inne,,,.

Også var det noe med det å være voksen og ta ansvar og det ser vi ikke så mye av i de historiene du henviser til her...

I gravid forumet spør de også brukerene her inne om de er gravide så....

[Gjest Gjest]

Ellers takk

Nå velger jeg å tro at vi får høre om ekstrem tilfellene her inne,,,.

Også var det noe med det å være voksen og ta ansvar og det ser vi ikke så mye av i de historiene du henviser til her...

I gravid forumet spør de også brukerene her inne om de er gravide så....

←

Tror du det er bare i ekstemtilfellene at fork krangler om samvær og mine og dine barn? Du er jaggu naiv. Det er vel bare unntaksvis at det ikke krangles om ting som har med ungene å gjøre etter brudd.

[Gjest Gjest]

Jeg skrev at jeg tror vi leser om mange av eksrem tilfellende HER INNE!

[Gjest Gjest]

Jeg skrev at jeg tror vi leser om mange av eksrem tilfellende HER INNE!

←

Hva er det du mener er ekstremtilfeller? At folk krangler om samvær++? Det er helt vanlig.

[Gjest Madam Felle]

Tror du det er bare i ekstemtilfellene at fork krangler om samvær og mine og dine barn? Du er jaggu naiv. Det er vel bare unntaksvis at det ikke krangles om ting som har med ungene å gjøre etter brudd.

←

Og tror du virkelig at alle barn som vokser opp med både mamma og pappa, slipper unna krangling? Bakdeler er det med alt, og selvfølgelig er det best for barna om mor og far bor sammen med de. Men i dag har vi heldigvis kommet lengre, enn at man må bo sammen for at barna skla få leve sammen med mor og far.

Jeg personlig mener det er på grensen til barnemisshandling, når mor og far lever sammen i et kjærlighetsløst forhold med mye krangling eller total stillhet. De forholdene finnes, og da er det faktisk bedre å gå ut av forholdet.

Uansett så er det ikke lett å være foreldre, for dårlig samvittighet tror jeg vi alle sliter med uansett hvilke forhold vi lever under. Men vi må gjøre det beste, for at barna skal ha det best mulig. Men det finnes ikke noe som er perfekt for alle

[Gjest Gjest]

Jeg er sjeleglad for at jeg og mannen min har alle 3 ungene felles. Tror ikke jeg er så godt egnet for for å takle mine, dine, våre barn situasjonen.

Husmusa

[Gjest prestekrage]

Uff da, her var det ikke snakk om å gå varsomt frem. Kan jo nesten føle seg som rene skammen... Hadde det ikke vært for at jeg vet at min datter har det mye bedre nå som jeg og pappaen ikke lever sammen.

Det å skille lag er i de allerfleste tilfeller en vond prossess som ingen gjør av ren morro. Ofte er det mange år hard jobbing som ligger bak. Mange drømmer om den "ideelle-perfekte" familien. Som en annen skriver her, sagt med litt mere moderat ordvalg: Mange barn hvor foreldre skiller lag får det mye bedre etter at bruddet endelig er en realitet. Endel barn har det regelrett vondt i en familie der mor og far bare holder sammen pga ungene...

Men til spørsmålet: håper jo om engang møte en mann jeg vil dele fremtiden med og om vi får barn vil det bli mitt- din(e) vårt... Men felles skal alle barna føle at de er del av familien VÅR...

[Ulrikke]

Jeg har tre stebarn og en egen.

Samboeren min er far til alle fire

[Gjest Gjesta]

Hei!

Synes det er mye generalisering i denne tråden, selvfølgelig kommer all klagingen frem på dette forumet ang. dine mine ¨åre barn, det er lettere å prate om negative ting enn positive. Noen innlegg rakker og ned på de som faktisk er "mine/dine/våre" barn situasjonen!

Jeg personlig mener det er på grensen til barnemisshandling, når mor og far lever sammen i et kjærlighetsløst forhold med mye krangling eller total stillhet. De forholdene finnes, og da er det faktisk bedre å gå ut av forholdet.

Dette er jeg og enig i!

Jeg er ett produkt av "mine/dine/våre" barn generasjonen, har en stesøster som jeg har bodd sammen med siden hun var født (da hadde min mor og hennes far vært sammen siden jeg var ett år), 2 brødre som jeg aldri har bodd sammen med (ett produkt av min far og hans 2. samboer) og nå har jeg enda en stebror på 4 år som min far og hans kone i 10 år står for!

Det er helt opp til foreldre hvordan de takler situasjonen, men man skal ikke dømme de som faktisk tar det valget for å gjøre livet til hverandre lettere å at det faktisk fungerer på det!

Ja, ofte ser man i nyhetene/aviser you name it at dte er roten til alt vondt, men mine foreldre snakket sammen gjennom hele oppveksten min, fastsatte regler, passet på at alle hadde kontakt med alle (feks min far tok med meg og MIN søster som han ikke har noe med å gjøre "på papiret" samt mine brødre som da ikke biologisk har noe med Min søster å gjøre med for å gå på skøyter eller andre aktiviteter, eller som nå at jeg har med MIN bror på 4 år hjem til MIN mor (barnevakt) og ser på film, spiser eller slike ting).

Når voksne mennesker tar ett slikt valg må de kunne oppføre seg deretter og slik som jeg mener at min familie har gjort ved at min mor og stemor faktisk kan omgås, min far og stefar jobber sammen og sitter på jobben og drar vitser som "Vi har jo samme svigersønn" med kollegaer som ikke skjønner noen ting!

Dette er historier vi aldri hører om, men jeg mener og at dette er viktig å faktisk få alle de som generaliserer at dette er umodne mennesker (de som tar valget "mine/dine/våre") og forstå dette, at ikke alt bare er ett reint skjære helvete med "slike" familier, det er faktisk lyspunkt i verden og!

Ja, dette ble kanskje ett rotete innlegg, men ikke alle som er "mine/dine/våre" er troll som bare lager bråk! Og de er ikke egoistiske mennesker, eller tenker bare på seg selv osv osv!

(en VELDIG engasjert) xx

[Gjest Hedda Gabler]

Hedda- du skriver stakkars barn................ og hever frem din egen , i dine øyne perfekte familie.

←

Vis meg hvor jeg har skrevet stakkars barn! Igjen må jeg si at jeg slett ikke dømmer de som har barn "utenom", det kunne vært meg og kan bli meg. Ingen vet hvilke veier livet går.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke helt hvor TS ser alle disse familiene som har "barn oppi mente" jeg..

Jeg kjenner nesten bare "kun våre felles barn" familier.. og de der det er blanding er ikke akkurat "all over the place" de heller.. Bare vanlige folk som tar seg godt av barna sine..

[Gjest gjesta]

Her i huset er begge mine barn. Enkelt. Samvær med fedre er desverre ikke enkelt. Så det er faktisk ikke noe vi tenker over i hverdagen. Så vi lever som det er våres barn i hverdagen. Og ser ut som alle andre familier uten noen mine/dine/alles-barn problemer.

Men i enkelte situasjoner er det et helvette og prøve å få til en best mulig samarbeidsordning, men man prøver å holde ungene unna og la de få med seg minst mulig.

[Helen]

Jeg hadde to barn fra før, de har hver sin far, så traff jeg han jeg nå er gift med han hadde ett barn fra før og sammen har vi ett barn.

Tenk jeg har 3 barn med 3 forskjellige fedre, får vel sjokk dere som er så prektige her inne.

Vår familie fungerer veldig bra, vi har godt samarbeid med alle våre ekser, det eksiterer det ikke uvennskap i det hele tatt, er stolt av det.

Jeg må innrømme at vi slet litt til og begynne med, men nå er det om ikke perfekt så har vi det så bra som vi kan få det.

Ungene her er veldig heldige for både jeg og min mann har store familier og de ser på alle ungene som våre unger, ikke hans og mine.

Tenk så heldig de er som får vokse opp med masse familer som er glad i de rundt seg på alle kanter.

Klart det mest fornuftige er å vente med og få barn til man treffer "den rette", men når vet man egentlig det??

Selv om ungen våre vokser opp med flere hjem tror jeg neppe de tar skade av det. Vårt felles barn er bare såååå misunnelig på de andre som bor to steder og får dobbelt opp med julegaver og bursdagsgaver, han synes det er veldig urettferdig. Inne i mellom blir han med søstrene sine hjem til deres mor eller far og det er sååå stas.

Her bruker vi ekser som barnevakt, til og med bestemor til min stedatter har hatt mine barn på besøk flere ganger.

Her i huset er alle søsken, min sønn og min manns datter går i samme klasse på skolen og der fungerer de som søsken flest, de krangeler men stiller opp for hverandre hvis det er noe som skjer.

Skillsmisse statistikken er temmmelig høy (samboerbrudd enda større) så plutselig en dag sitter dere med mine, dine og våre barn dere også. Det er ikke alt man råder over

[Gjest Gjest]

Her er det jaggu ikke stuerent å innrømme at man er glad for å bare ha sine egne barn. Da er man både prektig og skinnhellig (er vel det samme da).

Husmusa

[Gjest Gjest]

m@msen; du snakker mot deg selv: Dere har det så vanvittig bra og du spøker det bort med at deres felles barn er sååå misunnelig på de som får flere julegaver. Det blir som regel noen som det går utover med så mye blanding - hos dere er det tydeligvis deres felles barn. Synes litt synd på h#n jeg.

Husmusa: er så enig så enig med deg!

[Gjest Mayamor]

Vi har mitt barn, hans 3 barn (med samme mor) og vårt felles barn.

Vi har grei dialog med min eks og ikke så grei dialog med hans eks.

Det kan da være at min eks er rimelig og derfor er vi rimelige tilbake.

Mens hans eks er urimelig og da er vi urimelige tilbake (selv om vi selvsagt føler vi er rimelige... )

Barna våre har det bra sammen og sammen med oss når de er her.

Men komplisert over hvem som bor hvor; ja det er det:

* gutten vår bor selvsagt her

* eldste jenten til samboer bor også her og har samvær med mor

* eldste gutt til samboer bor hos mor (og bror) og har samvær med oss

* min eldste gutt bor annenhver uke hos far og annenhver uke hos oss

* mellomste gutt til samboer bor også hos mor (og bror) og har samvær med oss

Det skulle mer til å ta det skrittet - for begge - da vi etablerte oss for annen gang med barn i baggasjen...

Så jeg har tro på at vårt felles barn skal få oppleve å bo med mor og far til han flytter hjemmenfra.

Det er mange barn som sliter under å ha skilte foreldre.

MEN også mange barn som sliter under å ha samboende foreldre.

Har en venninne som har en kristen venninne som virkelig ikke lå 2 fingre i mellom da jeg ble enslig mor. Hun mente at det var "bare" å jobbe med forholdet så var det helt unødvendig å gå fra hverandre. At der fantes mange grunner til samlivsbrudd mente hun bare var vrøvl. Ville den ene oppløse samlivet, var det bare for den andre å stå på og riste den stormen av.

Kan jeg bare legge til at det var med et flir jeg mottok meldingen om at hun og mannen nå er seperert.

Veninner som spør meg til råds råder jeg til å snakke sammen, hva var det du falt med ham, hva var det han falt for med deg, hva kan dere gjøre for å redde forholdet, kamlesvelging, gjør hva du kan - MEN IKKE FOR ENHVER PRIS!

Har venninner som har barn med forskjellige menn og venninner som har barn med samme mann. Venneflokken min gjenspeiler seg med samfunnet forøvrig.

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at vi var biologiske foreldre til alle våre 5 barn.

At det ikke fantes noen ekser en måtte forholde seg til, til tross for at min eks er grei...

Men vi er hvem vi er pga det livet vi har levd og vi setter pris på hverandre og hverandres barn.

Mayamor

[Gjest Lizzi]

Jeg har to barn og sambo har ett. Vi sier at vi har 3, ikke noe mine og dine.

Barna bor hos oss annenhver uke i utgangspunktet, men i praksis ofte mer.

Slik jeg ser det er det både fordeler og ulemper for barna med to hjem.

Ulempene er det å flytte mellom og da de var mindre; savnet av den andre forelderen. Så har du ting som blir glemt og må hentes, venner som ikke vet hvor de er osv..

Fordelen er at de faktisk har to hjem og 4 voksne som er der for dem. Som har savnet dem, og som ofte tar de med på noe ekstra i løpet av "sin" uke.

Jeg kan ikke prate for andre her, men i mitt tilfelle er vi skjelden uenig - X`er og vi. Vi samarbeider godt og prater sammen om barna om alt som måtte være nødvendig. Tror i grunnen vi har fått det bra til

[Ellisiv]

Jeg har to barn og så har vi en felles på vei.

Vi er en moderne familie og jeg er stolt av det!

Min kjære og mine barn har et godt forhold. Barna mine har også et godt forhold til sin far, hans samboer og hennes barn. Samtidig har de massevis av besteforeldre, tanter, onkler og fettere og kusiner. De har mange som bryr seg om og er glad i de. De har mange verdifulle relasjoner med mange forskjellige mennesker. De har lært både trygghet, kjærlighet, toleranse og respekt. De har et stort nettverk.

Hvordan man takler et brudd og hva som skjer rundt det har mye å si for om barna skal oppleve brudd, splittelse og mistillit - eller om de skal vokse på det og ikke bli "taperne"- de som dras mellom to foreldre i konflikt.

Barna kan som mine barn få noe positivt ut av bruddet mellom meg og deres far.

Om krangling med fedre/mødre til sine barn: Jeg kan mene og synes mye om barnas far. Jeg kan irritere meg grønn over ting han gjør. Ikke alvorlige ting selvsagt, men ting som glemming av klær, påkledning osv. MEN barna får aldri høre det. Vi har feiret jul i lag, bursdager og vært på ferie sammen. For barnas del. Vi har heller ingen problemer med å omgås hverandre.

Krangling, bråk og styr kommer mye ann på personligheten til personene, det er ikke synonymt med forholdet mellom to som har barn sammen, men ikke lengere lever sammen!

Vi har fem barn sammen og ingen hver for oss. Det er jeg så glad for, stakkars unger som blir sendt hit og dit og skal forholde seg til stemødre/-fedre/-søsken/-besteforeldre og halvsøsken og gud vet hva. Og slik som de voksne krangler, både de som bor sammen og de biologiske, om ting som har med de stakkars barna å gjøre. Uff Nei, klarer ikke folk å holde sammen får de vente med å finne seg en ny til ungene er blitt voksne.

←

Det er ikke synd i mine barn. Mine barn er heldige som har så mange rundt seg som bryr seg om de! Verdifulle relasjoner.

Det er synd i barn som har foreldre som krangler så det går utover barna, uansett om de bor sammen eller ikke.

Ditt argument om å vente med å finne seg en ny til barna er voksne er helt bak mål!

Stakkars deg som har slike holdninger!

.

Vi har 3 barn sammen og mannen min og jeg har vært sammen i litt over 18 år. Det kan ikke være lett å ha både mine, dine og våre barn. Personlig tror jeg at alt for mange gir opp forholdet alt for fort hvis de får en vanskelig periode.

←

Jeg tror mange kanskje holder for lenge sammen. Jeg tror ikke man gir opp prosjekt familie uten kamp!

Jeg personlig mener det er på grensen til barnemisshandling, når mor og far lever sammen i et kjærlighetsløst forhold med mye krangling eller total stillhet. De forholdene finnes, og da er det faktisk bedre å gå ut av forholdet.

←

Jeg er helt enig med deg!

[Nasseline]

Han har ett barn fra før og vi har ett felles... Det er jævlig tøft til tider...

[Gjest Gjest]

Har 3 unger sammen med min mann. Var t.o.m. gift før jeg ble gravid! (nei, jeg er ikke kristen! )

Jeg er glad for at jeg slipper å forholde meg til "andres" unger, tror helt ærlig jeg hadde hatt litt problemer med å bahandle dem helt likt..