Har dere mine, dine og våre barn....

[Gjest Gjest]

Virker som det er nokså sjelden for tida å treffe oppi familier som kun har barn sammen. Hvordan er det hos dere?

[Gjest Gjest]

Virker som det er nokså sjelden for tida å treffe oppi familier som kun har barn sammen. Hvordan er det hos dere?

←

Vi har fem barn sammen og ingen hver for oss. Det er jeg så glad for, stakkars unger som blir sendt hit og dit og skal forholde seg til stemødre/-fedre/-søsken/-besteforeldre og halvsøsken og gud vet hva. Og slik som de voksne krangler, både de som bor sammen og de biologiske, om ting som har med de stakkars barna å gjøre. Uff Nei, klarer ikke folk å holde sammen får de vente med å finne seg en ny til ungene er blitt voksne.

[Gjest Sesi]

Her er det bare våre barn, og det er jeg glad for

[Gjest Madeline]

Vi har 3 barn sammen og mannen min og jeg har vært sammen i litt over 18 år. Det kan ikke være lett å ha både mine, dine og våre barn. Personlig tror jeg at alt for mange gir opp forholdet alt for fort hvis de får en vanskelig periode.

[Gjest Gjest]

: Nei, klarer ikke folk å holde sammen får de vente med å finne seg en ny til ungene er blitt voksne.

←

Tenk å si noe så dumt

Jeg har ett barn fra før, min mann har to og sammen har vi tre. Vi har det utmerket , takk.

Det kunne ikke falle meg inn å leve kun for barnet helt til det ble 18, før jeg fikk ny partner. Da hadde jeg ikke vært en god mor.Det var tungt å være alene om alt. Jeg er mye mer lykkelig nå sammen med min mann enn jeg var som alenemor. Dessuten har min datter fått tre søsken som hun har stor glede av.

[Twigi]

Tenk å si noe så dumt

Jeg har ett barn fra før, min mann har to og sammen har vi tre. Vi har det utmerket , takk.

Det kunne ikke falle meg inn å leve kun for barnet helt til det ble 18, før jeg fikk ny partner. Da hadde jeg ikke vært en god mor.Det var tungt å være alene om alt. Jeg er mye mer lykkelig nå sammen med min mann enn jeg var som alenemor. Dessuten har min datter fått tre søsken som hun har stor glede av.

←

Enig i at det var dumt. Men det er noe med regnestykket ditt som bekymrer meg: Du hadde ett barn, han hadde to, og sammen fikk dere tre. Skulle ikke det bli seks barn tilsammen? Hva er det med familierelasjonene som gjør at du anser at din datter har fått tre nye søsken? Burde ikke det vært fem?

For å svare på TS sitt spørsmål: Vi har to barn sammen, ingen ved siden Og ja, jeg tror det gir oss en enklere tilværelse - men det er jo fordi vi har det bra sammen. Hadde ikke vært noen vist i å fortsette å være sammen hvis det ikke var bra for alle. Litt flaks og mye god jobbing ligger til grunn for at dette har gått bra.

[Gjest Hedda Gabler]

Vi har fire barn sammen, ingen utenom. Er faktisk litt stolt av at vi har klart å holde sammen, det har ikke bare vært rosenrødt for å si det sånn.

[Gjest allium]

Hva er det med familierelasjonene som gjør at du anser at din datter har fått tre nye søsken? Burde ikke det vært fem?

←

Uenig. Søsken har felles far eller mor, eller begge deler.

[Gjest Gjest]

Så var det denne skinnhelligheten på KG igjen da. Ja , nå er man dårlige foreldre hvis man har barn utenom

jeg ble gravis i en alder av 23, valgte å beholde barnet og var alene med henne. Møtte mannen min da hun var 3 og har siden fått et barn til. Jeg synes det er fint at dattern min har en søster, og at VI har 2 barn

[Gjest Madam Felle]

Uenig.  Søsken har felles far eller mor, eller begge deler.

←

Uenig med deg, for søsken har ikke alltid felles mor eller far. Det er jo hvordan man ser på familien også, for to som ikke er biologisk bundet sammen kan være søsken også. Vokser man opp i samme familie, vil man se på de andre barna som sine søsken selv om de ikke er biologiske søsken.

Når man adopterer er man heller ikke biologisk bundet sammen, men barna i den familien blir søsken for det. Det er snkak om å inkludere alle barna i familien, og det gjør man ikke om man ekskluderer stesøsken.

Det må jo også være lettere for barna å si, dette er min søster/bror, enn å måtte forklare at dette er sønnen/datteren til h*n som lever sammen med min far/mor.

Og for å svare på TS sitt spørsmål:

Jeg har tre barn fra før, min mann har ingen og vi kommer ikke til å få noe felles barn.

Endret 3. oktober 2006 av Madam Felle

[Gjest Hedda Gabler]

Vi har fire barn sammen, ingen utenom. Er faktisk litt stolt av at vi har klart å holde sammen, det har ikke bare vært rosenrødt for å si det sånn.

←

Så var det denne skinnhelligheten på KG igjen da. Ja , nå er man dårlige foreldre hvis man har barn utenom

←

Er det mitt innlegg som får deg til å skrive dette? Ja, jeg er faktisk stolt over at jeg og mannen min har holdt fast ved hverandre og har flotte barn sammen. Jeg dømmer da ikke de som har "barn utenom" av den grunn! Det kunne like gjerne vært meg, og det kan bli meg for alt jeg vet.

Ikke trekk forhastede slutninger, gjest.

[Xania]

Vi har ett barn på vei sammen, ingen fra før.

Kjenner faktisk ikke mange med mine, dine og våre barn, så jeg er forsiktig med å uttale meg om hvordan det er for barna. Hvordan det går kommer nok mest an på foreldrenes innstilling og ikke nødvendigvis at familiesituasjonen er som den er.

[Gjest allium]

Uenig med deg, for søsken har ikke alltid felles mor eller far. Det er jo hvordan man ser på familien også, for to som ikke er biologisk bundet sammen kan være søsken også. Vokser man opp i samme familie, vil man se på de andre barna som sine søsken selv om de ikke er biologiske søsken.

Når man adopterer er man heller ikke biologisk bundet sammen, men barna i den familien blir søsken for det. Det er snkak om å inkludere alle barna i familien, og det gjør man ikke om man ekskluderer stesøsken.

Det må jo også være lettere for barna å si, dette er min søster/bror, enn å måtte forklare at dette er sønnen/datteren til h*n som lever sammen med min far/mor.

Og for å svare på TS sitt spørsmål:

Jeg har tre barn fra før, min mann har ingen og vi kommer ikke til å få noe felles barn.

←

Når man adopterer, får jo barna nye foreldre, selv om de ikke er biologisk bundet sammen.

I "stefamilien" vil barna som regel beholde sine opprinnelige foreldre.

Jeg har selv et barn som har vokst opp med stesøsken, han ser ikke på stesøskenet som broren sin, men derimot som en svært nær kamerat. En kamerat han har felles søsken med.

[Gjest Gjest]

Enig i at det var dumt. Men det er noe med regnestykket ditt som bekymrer meg: Du hadde ett barn, han hadde to, og sammen fikk dere tre. Skulle ikke det bli seks barn tilsammen? Hva er det med familierelasjonene som gjør at du anser at din datter har fått tre nye søsken? Burde ikke det vært fem?

←

Min datter har fått tre nye søsken som hun bor med. Min manns barn bor ikke med oss, de er våre felles barns søsken men ikke søsken til min datter. Så enkelt er det, eller komplisert,-alt ettersom. Min datter vet godt at barna til min mann ikke er hennes søsken. Ordet stesøsken bruker vi ikke. Hun har et naturlig forhold til at hun og min manns barn "deler" brødrene.

Vi har seks barn til sammen. Min datter har tre søsken og min manns barn har også tre søsken her hos oss.

La nå ikke oss voksne gjøre dette til en sak når det ikke er det for barna. Bli nå for all del ikke bekymret på barnas vegne Det klarer de seg fint uten.

[Gjest Gjesta]

Vi har to felles barn, og ingen utenom.

[la Flaca]

Vokser man opp i samme familie, vil man se på de andre barna som sine søsken selv om de ikke er biologiske søsken.

←

Helt klart! Det avgjørende er hvor mye tid ungene tilbringer sammen, ikke hvem som er foreldrene. Hvis barnet har et helsøsken som bor med den andre forelderen og som det sjelden ser, vil det ikke oppleves som noe nært søskenforhold. Men bor barnet sammen med et stesøsken på fast basis blir det følelsesmessig annerledes, fordi de deler hverdagen med hverandre.

Vi har forøvrig to barn sammen, og mannen har ei jente fra før. Hun ser vi sjelden ettersom hun bor langt unna og har blitt så stor at hun bortprioriterer pappan. Når hun får søsken på morssiden tror jeg hun vil oppleve å bli storesøster "for real", i motsetning til forholdet hun har til våre barn (og øvrige familie på farssiden), som hun tilsynelatende ikke føler noen særlig tilknytning til.

[Gjest Madam Felle]

Er det mitt innlegg som får deg til å skrive dette? Ja, jeg er faktisk stolt over at jeg og mannen min har holdt fast ved hverandre og har flotte barn sammen. Jeg dømmer da ikke de som har "barn utenom" av den grunn! Det kunne like gjerne vært meg, og det kan bli meg for alt jeg vet.

Ikke trekk forhastede slutninger, gjest.

←

Føler du deg truffet, siden du må spørre om det er ditt innlegg gjest reagerer på?

For her har du et annet innlegg, som jeg kan tenke meg er det gjest reagerer på

Vi har fem barn sammen og ingen hver for oss. Det er jeg så glad for, stakkars unger som blir sendt hit og dit og skal forholde seg til stemødre/-fedre/-søsken/-besteforeldre og halvsøsken og gud vet hva. Og slik som de voksne krangler, både de som bor sammen og de biologiske, om ting som har med de stakkars barna å gjøre. Uff Nei, klarer ikke folk å holde sammen får de vente med å finne seg en ny til ungene er blitt voksne.

←

[Gjest Gjest]

For her har du et annet innlegg, som jeg kan tenke meg er det gjest reagerer på 

←

takk Madamen , det var det innlegget jeg reagerte på

Hedda- du skriver stakkars barn................ og hever frem din egen , i dine øyne perfekte familie.

jeg har ikke barn som blir kjørt frem og tilbake eller lig, men det er da ikke stakkras dem. jeg kjenner mange som har det sånn og stortrives med det.

[ceca]

Vi har to barn, ingen fra før noen av oss.

Ceca

[Gjest Gjest]

takk Madamen , det var det innlegget jeg reagerte på

Hedda- du skriver stakkars barn................ og hever frem din egen , i dine øyne perfekte familie.

jeg har ikke barn som blir kjørt frem og tilbake eller lig, men det er da ikke stakkras dem. jeg kjenner mange som har det sånn og stortrives med det.

←

Se på alle krangelen det skrives om her inne da! Urettferdig behandlig av stebarn, krangel om henting og bringing og samvær, liker ikke stemor, vil ikke hilse på den nye dama, krangel om 17 mai og jul og bursdager, penger, forskjellige leggetider og regler det blir bråk ut av ++++. Voksenskapte konflikter. Og barna stortrives? Kyss meg bak.