Når noen dør,

[Gjest Bellatrix]

Selvmord er ikke egoistisk, men en veldig ensom sak.

Det som kan være egoistisk er måten det gjøres på.  En familiefar som skyter seg med rifle i egen seng hvor barna finner ham død, kunne vært mer omtenksom på metode.

←

Nettopp. Selvmord i seg selv er bare tragisk.

[Gjest Bellatrix]

Hvis du tenker det ( som er helt naturlig) tenkt deg hvordan familien har det, tenkt det hvor mange ganger de tenker " hva gjporde vi galt" " hvorfor hjalp vi ikke etc"""

←

Jeg har opplevd en som var meg svært nær tok livet sitt så allle de tankene har jeg hatt. Særlig ettersom jeg muligens var den siste personen som snakket med h*n. Sånne tanker er helt naturlig å ha, men jeg kan ikke bebreide meg selv heller.

[Gjest Bellatrix]

Jeg var også av den oppfatning at det var ytterst egoistisk å ta sitt eget liv, til jeg leste en uttalelse en gang om at den som forsøkte å ta sitt eget liv, gjorde det fordi h*n ikke bare hadde det tungt selv, men fordi vedkommende følte at h*n var en byrde for familien og de nærmeste også, og ville la dem slippe like mye som å få slippe selv.

←

Nettopp. Hva er egioistisk med å tro at man gjør livet "lettere" for andre?

[Gjest gjest1]

En person som velger selvmord gjør ikke dette for å plage sine nærmeste, men tvert imot for å gjøre dem den tjenesten å forlate verden.

En selvmordskandidat tror det er best for både en selv, alle andre og verden at h*n dør, fordi h*n tror h*n bare er til bry, og kan ikke forestille seg at det ville være noe tap.

Det er ikke alle som tror noe på at noen vil gråte over dem, at noen vil stille i begravelsen eller at det vil ha innvirkning på de nærmeste.

Forøvrig syns jeg ikke det er rart man spør seg selv hvorfor en ung person dør.

[Gjest Gjest]

Poenget er vel at de eneste gangene vi ikke får høre dødsårsak direkte, er når det er selvmord. Ikke rart det får et slør av mystikk og tabu rundt seg.

[:-) anna]

Jeg synes ikke det er så forferdelig at folk undrer seg på hva en ungt menneske døde av. Når man møter det uforståelige prøver man å finne noe man kan forstå. Man leter etter en fornuftig forklaring. At et ungt menneske plutselig dør er uforståelig og da prøver man å tenke seg til hva som er skjedd. Det er nok bare slik vi mennesker er. Dessverre er det jo slik at når unge mennesker dør så er det ofte et resultat av at de har ønsket det selv. Så det er jo ikke rart at tanken slår folk. Men det beste er å forholde seg til sannheten, og bevisst prøve å unngå å spekulere før man faktisk får vite hva som har skjedd. Ikke minst fordi de fleste vil forstå at slike spekulasjoner kan oppleves som svært belastende for de nermeste.

Nå har vi jo alle opplevd at et ungt kjent menneske plutselig dør. Jeg synes faktisk det er litt urettferdig av flere i denne tråden å si at media fråtser i ryktene om et slikt dødsfall. Jeg er journalist selv og jeg synes ikke det er et riktig bilde av det som har skjedd i dette tilfellet. I tilfellet vi alle nettopp har opplevd er det f.eks ikke media som har spekulert i hverken det ene eller det andre. Så og si samtlige medier har skrevet det som har blitt sagt fra manager og politi. Jeg har sett ett tilfellle der en avis feilaktig kalte det en "personlig tragedie". Ellers synes det for meg som om media har håndtert saken med verdighet. Og det skulle jo også bare mange.

Spekulasjonene om hva som har skjedd, tror jeg i dette tilfellet at folk flest får ta på sin kappe.

[Gjest Gjesta]

Veldig enig med Anna!

Og jeg ser heller ikke hvorfor det er så ille at man lurer på hvorfor noen er død. Hvis man får høre at noen er død vil vel de aller fleste spørre: "hva døde h*n av"? I mine øyne handler det ikke om grafsing i privatliv, men det handler om å interessere seg for folk man vet om, enten man kjenner de privat eller man digger musikken dems, eller man har hørt mye om dem via media eller folk man kjenner.

Kan dere med hånden på hjertet si at dere ikke tenker "å, hva døde han av?" når dere får høre at en person dere vet hvem er, er død?

Folk man overhodet ikke har noe forhold til vil man kanskje ikke undre seg over. Men kjente personer har de fleste et forhold til, enten de var dedikerte fans eller ikke. Offentlige personer og kjendiser gjør seg bemerket i folks liv.

Og hva med da Diana døde - folk i Norge var jo også veldig opptatt av dette. Hvorfor det? Vi kjente henne ikke, hun var bare en person fra mediene. Jeg tror det bare er å innse at offentlige personer er interessante, og at veldig mange reagerer når en offentlig person dør.

Jeg tror personlig jeg hadde undret meg litt hvis noen jeg sto nær døde, og ingen hadde vært interessert i å vite grunnen.

[Gjest Gjest]

Når det er snakk om selvmord, tenker jeg først og fremst ikke på selve dødsårsaken, men heller på hvordan personen må ha hatt det i tiden før. Det er dét som er det triste synes jeg.

Har aldri opplevd at noen jeg kjenner har begått selvmord, men har vært inne på tanken selv, og det er vondt. Kan knapt forestille meg hvor vondt de som faktisk utfører det må ha hatt det. Derfor syns jeg ikke det er noe egoistisk i det hele tatt. Selvbildet og oppfattelsen av verden er ikke slik den er hos et ikke-deprimert menneske. Man godtar at man ikke skal bestemme over andres liv, men det er jo det man gjør når man mener det er egoistisk å dø.

Reaksjonen etter selvmord skjønner jeg kan være at det var egoistisk. Men man har ikke gått i den andres sko.

[talin]

Nei, det er ikke noe resten av oss har behov for å vite.

[Gjest Gjest]

Da snur jeg spørsmålet - hvorfor er det så ille å fortelle at noen har begått selvmord?

←

I dette tilfelle fordi obduksjonen ikke var ferdig før ryktene begynte å svirre - TENK PÅ FAMILIEN DA......

[Gjest Gjest_Mia_*]

Nettopp. Hva er egioistisk med å tro at man gjør livet "lettere" for andre?

←

Kjære deg, fordi et selvmord rammer IKKE den døde i ettertid, men de som blir sittende igjen med sorgen av den døde - DERFOR VEL

[Gjest Bellatrix]

Kjære deg, fordi et selvmord rammer IKKE den døde i ettertid, men de som blir sittende igjen med sorgen av den døde - DERFOR VEL

←

Dette er jeg klar over, men det tror jeg neppe den som begår selvmord tenker over.

[animelona]

Det er egentlig helt naturlig at man lurer på.

Jeg mener at selvmord er en av de mest egoistiske handlingene man kan gjøre. Dessverre er det mye skam rundt tema, spesielt for de etterlatteog det er synd for de har ingenting å skamme seg voer.

De fleste ganger når noen dør , blir dødsårsaken oppgitt. Ente i avisen eller i praten som går ettepå. Han hadde kreft ... etc, men så fort det er selvmord , blir man stille som østers. Da blir det spekulasjoner da. Skjønner ikke at man rett og slett kan si- H*n vallgte det selv.

←

Hvorfor er det mer egoistisk å ta selvmord? Det er helt grusomt, tragisk og trist, men jeg synes ikke det er egositisk fordi en person som tar selvmord er somregel så langt nede at de ikke tenker på konsekvensene det vil få for de etterlatte... Det er ikke egoisme som driver dem, men et ønske om å forsvinne. Har man et sterkt ego så ønsker man da ikke det? Egoistiske mennesker tar ikke selvmord tror jeg...men det er nå min mening!

[animelona]

Moren til ei i klassa mi tok selvmord da vi gikk på ungdomsskolen. Mange vil sikkert mene at det var blodig egoistisk, men jeg tror at når du velger å ta selvmord på tross at du har barn som er avhengig av deg (hun hadde også en yngre jente) så synes jeg det heller det forteller litt om hvor grusomt hun hadde det og hvor syk hun var... Men dette var off topic, sorry!

[Lana_86]

Jeg er en ekstremt nysgjerrig person, så derfor finner jeg dette av interesse. Selvfølgelig er det tragisk det som har skjedd, men en del av meg vil vite hva og hvorfor. Mulig det er en smule egoistisk, men jeg kan ikke noe for det.

[Gjest Gjest]

Jeg er en ekstremt nysgjerrig person, så derfor finner jeg dette av interesse. Selvfølgelig er det tragisk det som har skjedd, men en del av meg vil vite hva og hvorfor. Mulig det er en smule egoistisk, men jeg kan ikke noe for det.

←

Jo, og det både kan og bør du gjøre noe med.

[Gjest Gjesta]

Jeg er en ekstremt nysgjerrig person, så derfor finner jeg dette av interesse. Selvfølgelig er det tragisk det som har skjedd, men en del av meg vil vite hva og hvorfor. Mulig det er en smule egoistisk, men jeg kan ikke noe for det.

←

Jo, og det både kan og bør du gjøre noe med.

←

Hvorfor det? Hvorfor er det så forferdelig å undre seg over hvorfor noen dør?

Hvis jeg pluttselig dør i ung alder, må folk gjerne spørre seg hva som skjedde med meg, syns nesten det er mer trist hvis ingen hadde brydd seg.

Og når det gjelder selvmord: Dette er jo ekstremt tabubelagt. Er ikke sikker på om det er til det beste for pårørende til de det gjelder. Medisinen er jo å ha mer åpenhet rundt disse temaene. Å være interessert i hva som skjer med andre er ikke det samme som å være skadefro eller kose seg med andres missære. Faktisk tror jeg det er naturlig å søke etter forklaringer på ting som skjer rundt oss.

Endret 4. oktober 2006 av Kosemose

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Hvorfor er det så forferdelig å undre seg over hvorfor noen dør?

Les hva hun skrev du

Å være ekstremt nysgjerrig er aldri av det gode, verken for en selv eller for omgivelsene.

[*melis*]

Når det gjelder kjendiser og sånt så er det nok mest av ren og skjær nysgjerrighet at folk flest lurer (i tillegg til at jeg er enig med kosemose i at det ligger i menneskenaturen å søke etter en forklaring), men jeg personlig synes det er interessant å vite uansett. Det sier jo noe om hvordan vedkommende hadde det før h*n døde, og ikke bare selve dødsårsaken. Derfor synes jeg det er relevant. Når jeg hører om folk som tar selvmord så synes jeg nesten det er enda verre enn om det skulle vært en naturlig død, nettopp fordi det forteller meg at personen ikke har hatt det så bra mens h*n levde. Jeg filosoferer mye mer rundt dødsfall der personen tok selvmord og tenker mye på hvor ille den personen må ha hatt det som ikke så noen annen utvei enn å forlate dette livet.

Endret 6. oktober 2006 av *melis*

[*melis*]

I mine øyne handler det ikke om grafsing i privatliv, men det handler om å interessere seg for folk man vet om, enten man kjenner de privat eller man digger musikken dems, eller man har hørt mye om dem via media eller folk man kjenner.

←