Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Lurifax
Skrevet

Jeg har en venninne jeg har kjent i ca 10 år. Vi har vært bestevenninner, vært med hverandre flere ganger i uka, hatt telefonkontakt nærmest daglig i mange år. Har alltid hatt det gøy sammen, og hun har alltid vært veldig hyggelig og morsom å være med. Men nå de siste månedene har hun helt sluttet å ta iniativ til kontakt.. Sender aldri meldinger el ringer lengre, det er helt ulikt slik hun var før. Da sendte hun mld nesten daglig. Hun har ikke vært på besøk hos meg på månedsvis.. :tristbla: Fant på unnkyldninger for å ikke komme i både min og min sønns bursdag også.

Jeg aner ikke hvorfor det er blitt slik.. Om det er noe jeg har gjort.. Når jeg ringer tar hun tlf kanskje halvparten av gangene, hun svarer som regel (ikke alltid) på sms. Virker normal i tlf, men kommer alltid med unnskyldninger når jeg vil finne på noe. Men sier jeg kan komme til henne. Vi har også en annen felles venninne som hun heller ikke tar kontakt med.

Trodde knapt hun gikk til noen, men har nå fått høre gjennom andre at hun er endel sammen med en annen venninne hun har, og hun besøker visst henne.. :overrasket:

Vil også nevne at hun har slitt endel med depresjoner og sosial angst før, og at hun har opplevd endel det siste året. Hun har opplevd 2 dødsfall i nær familie, faren hennes døde brått i hjerteinfarkt og en annen i familien fikk kreft og døde etter 4 mnd. Hun fikk også en datter for 10 mnd siden(som jeg knapt får sett), hennes første barn. Ble ikke engang invitert i dåpen.. (og hun var fadder da min sønn ble døpt..).

Synes det er vanskelig å vite om hun bare har nok med seg selv, eller om hun prøver å kutte meg ut siden hun aldri tar kontakt lengre. Har ikke ringt henne på 14 dager nå, og har ikke fått så mye som en liten sms av henne eller noe.

Vi er begge i midten av 20-årene forresten, og begge har samboere og altså et barn hver.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vel, det kan godt hende at hun bare trenger litt tid for seg selv..

At den andre venninen kanskje....hmm..hvordan skal jeg si dette....

kanskje den andre venninen er mer til hjelp for henne nå, enn du?

Jeg har også en vennine som jeg ikke tar så mye kontakt med lengre, nettopp fordi vi er på foskjellige plasser i livet, og det er 2 andre venniner jeg føler forstår meg bedre. Men jeg er allikevel glad i henne..

Men det er min erfaring.

Eller kanskje dere rett og slett har vokst fra hverandre?

Skrevet
Vel, det kan godt hende at hun bare trenger litt tid for seg selv..

At den andre venninen kanskje....hmm..hvordan skal jeg si dette....

kanskje den andre venninen er mer til hjelp for henne nå, enn du?

Jeg har også en vennine som jeg ikke tar så mye kontakt med lengre, nettopp fordi vi er på foskjellige plasser i livet, og det er 2 andre venniner jeg føler forstår meg bedre. Men jeg er allikevel glad i henne..

Men det er min erfaring.

Eller kanskje dere rett og slett har vokst fra hverandre?

Jeg tror dette kan stemme. Greit nok, da jeg "bare" hadde barndomsvenninnene mine var jg mye sammen med dem og holdt mye kontakt selv etter at vi hadde flyttet til nye steder. Men eter hvert som jeg har blitt kjent med flere har jeg også fått flere venner som på en måte "treffer" flere sider av meg - noen jeg ville hatt lettere for å snakke med i en sånn situasjon som venninna di er i, f eks. det at jeg i en tid trekker meg tilbake fra noen er nesten mer ubevisst, fordi noe(n) andre/annet er nok for meg, og i hvert fall ikke for å avvise.

Samtidig er det jo litt synd om hun faktisk ønsker å opprettholde kontakten med deg (jeg er i hvert fall fortsatt like glad i mine barndomsvenner), men oppfører seg som hun gjør. Kanskje du bør fortelle hvordan du opplever det, men helst uten å "kreve" at dere må ha mer kontakt, så hun får mulighet til å forklare situasjonen?

Skrevet

Jeg kan sette meg litt inn i din venninnes tankegang tror jeg. Jeg har opplevd veldig mange tøffe tak den siste tiden. Jeg orker ikke å kontakte venner nå.. jeg orker ikke alltid å møre opp på fester osv. Jeg har rett og slett trukket meg unna.

Jeg har gjordt dette for at jeg trenger tid til å sørge. Jeg vil helst være alene med smerten. Det er utrolig vondt å ha det sånn.. men jeg orker rett og slett ikke å sitte sammen med venner som prater om sine "problemer".

Nå er faren at jeg mister noen venner på veien og det er fryktelig tragisk. Det er ikke alle som forstår at man trenger litt tid for seg selv.

Det jeg savner er å få en koselig msn.. eller et koselig brev.. der det kan stå "jeg er glad i deg" eller noe lignende. Det kommer desverre aldri :( De fleste vennene mine forstår ikke hvor vondt jeg har det desverre.

Håper du ikke gir opp venninna di. Ikke mas på henne. Men gi henne heller ikke opp. Send noen koslige ord til henne der du sier du bryr deg.

Gjest Lurifax
Skrevet

TS her.. Jeg er litt redd for at vi vil gli helt fra hverandre til slutt sånn som det er nå. Er jo grenser for hvor lenge en orker å ta iniativ når det er så lite respons å hente.. :forvirret:

Virker forresten som om det er meg spesielt hun unngår kontakt med, hørte hun var på helgebesøk hos svigerinna i en annen by nettopp også..

Gjest Lurifax
Skrevet

Jeg har forresten prøvd å ta dette opp med henne flere ganger, sier at hun aldri tar kontakt lengre(uten å være bebreidende), men da bare snakker hun det bort.. Sa at også andre reagerer på hennes oppførsel (andre vi kjenner lurer på hva som skjer med henne, om hun har gått i hi)..

Skrev en sms til henne i dag, ikke noe svar der gitt.. :forvirret: Spurte om jeg og ei venninne kunne ta oss en tur en kveld.

Skrevet

Jeg synes egentlig ikke noen måneder uten så mye kontakt er så farlig eller urovekkende, jeg. Hvis hun har opplevd endel kjipt, og kanskje er inne i en dårlig periode psykisk, føler hun kanskje ikke så mye hverken for å treffe dere eller forklare ("unnskylde") hvorfor hun ikke orker. Det er jo litt dumt, da, hvis det faktisk hadde vært nok for dere å høre henne si dette direkte. Jeg tror kanskje jeg ville droppet å ta kontakt med henne så ofte nå for tiden, og kanskje heller sendt en og annen "tenker på deg"-melding for å opprettholde LITT kontakt. Så får dere heller se om hun dukker opp igjen seinere, eller om dere rett og slett har vokst fra hverandre.

Gjest Lurifax
Skrevet

Synes det er litt trist at vi knapt får sett hennes lille datter også da, har bare sett henne ca 5-6 ganger. Men forstår jo at alt er tøft for henne. Først mistet hun faren mens hun var gravid, deretter fikk en annen i familien kreft og døde når jenta var bare 6 mnd.. Hun har opplevd endel her i livet ja, mer enn de fleste, før alt dette også..

Virker visst helt egoistisk jeg ifølge svarene jeg har fått.. :forvirret:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...