bubbel Skrevet 1. oktober 2006 #1 Skrevet 1. oktober 2006 Nå er jeg så lei av at barnefar til stadighet ikke klarer å levere ungene hjem til ruktig tidspunk. så når tlf ringte idag og han sa at de ble forsinket , svarte jeg tilbake at da fikk han ha de til i morgen......ok for han (sa han) Men hva skjer.... joda etter en stund ringer barna på døra og far har dratt uten ett ord... hva kan man gjøre med sånne håpløse tilfeller ? Noen råd tips ????
Gjest Pet Skrevet 1. oktober 2006 #2 Skrevet 1. oktober 2006 Jeg synes dere er akkurat like barnslige og dumme. Ungene visste vel at de skulle til deg i dag, regner jeg med, og plutselig skal de ikke det allikevel fordi far en forsinket? Skulle han si at nei, dere får ikke dra til mamma allikevel i dag? Det hadde han tydeligvis ikke gjort, da, i og med at ungene kom. Og så setter han ungene på trappa og drar? Skam dere, begge to!
Wonders Skrevet 1. oktober 2006 #4 Skrevet 1. oktober 2006 (er du så tynn du da, La Flaca. jeg ble oxo kallt det )
Litt Lost Skrevet 2. oktober 2006 #5 Skrevet 2. oktober 2006 Jeg synes det er ganske bra gjort at han ringer og gir beskjed om forsinkelsen. Dersom han var en uansvarlig forsentkommer hadde han kommet når det passet han uten å gi beskjed. Se det positive i det negative. Er forøvrig enig med Pet. Slik du svarer barnefaren er det ikke sikkert han vil ringe og gi beskjed flere ganger. Hvorfor trenger dine barn å ringe på døren? Jeg går alltid rett inn når jeg er hjemme. Hvorfor er det problematisk at han kommer for sent? Da jeg var skilsmissebarn og hadde vært det ene eller andre stedet, var det aldri snakk om faste tidspunkter å komme hjem til den ene eller den andre de dagene det var overflytting. Når jeg skulle hjem igjen til pappa, var han hjemme og jeg kunne komme når jeg ville. Når jeg skulle hjem til mamma, var hun hjemme. De ga beskjed dersom de skulle noe, slik at vi visste hvilke tidspunkt hjemmet var tomt i alle fall. Nøkkelen er uansett kommunikasjon når foreldre skilles, og tanken om hva som er det beste for barna.
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2006 #6 Skrevet 2. oktober 2006 Kommer han å henter barna når han skal da, eller er det bare leveringa det er problemer med ?
bubbel Skrevet 2. oktober 2006 Forfatter #7 Skrevet 2. oktober 2006 (endret) Det som er greia her , er at han egentlig skal levere mandager og for å hjelpe han i fårhold til jobben sin sa jeg at han kunne komme med de på søndag , men da skulle han overholde tidspunktet. Å til deg som lurer på om barna må ringe på hjemme ....Nei det må de ikke , men de syns det er gøy. Det som irriterer er ikke akkurat den halvtimen , dete r prinsippet. Man holder vel avtaler alle andre steder , Han gjør det ene og alene for å irritere og på en måte si at det alle andre sier ikke gjelds , bare han, og hannes ting. Når det gjelder henting er det ofte jeg må stille opp der også , siden han ikke rekker å hente før stengetid i b.hagen og sfo. Jeg føler at jeg gir og gir og får bare dritt tilbake , begynner å bli litt lei ja. Endret 2. oktober 2006 av bubbel
Gjest allium Skrevet 2. oktober 2006 #8 Skrevet 2. oktober 2006 Det som er greia her , er at han egentlig skal levere mandager og for å hjelpe han i fårhold til jobben sin sa jeg at han kunne komme med de på søndag , men da skulle han overholde tidspunktet. Å til deg som lurer på om barna må ringe på hjemme ....Nei det må de ikke , men de syns det er gøy. Det som irriterer er ikke akkurat den halvtimen , dete r prinsippet. Man holder vel avtaler alle andre steder , Han gjør det ene og alene for å irritere og på en måte si at det alle andre sier ikke gjelds , bare han, og hannes ting. Når det gjelder henting er det ofte jeg må stille opp der også , siden han ikke rekker å hente før stengetid i b.hagen og sfo. Jeg føler at jeg gir og gir og får bare dritt tilbake , begynner å bli litt lei ja. ← Saken er jo den at det er ingenting du kan gjøre med det. Hvis han kommer for sent for å hente, kan du ta med deg ungene og dra, hvis du hadde planlagt å dra et sted, men du risikerer beskyldninger om sabotasje. Og andre situasjoner, som at han leverer for tidlig eller for sent, må du bare svelge. Du har ingen sanksjonsmuligheter. Dermed straffer du bare deg selv (og muligens barna) ved å gå rundt og ergre deg. Innstill deg på at det er sånn, og lev med det.
Gjest Gjest Skrevet 2. oktober 2006 #9 Skrevet 2. oktober 2006 Nå er jeg så lei av at barnefar til stadighet ikke klarer å levere ungene hjem til ruktig tidspunk. så når tlf ringte idag og han sa at de ble forsinket , svarte jeg tilbake at da fikk han ha de til i morgen......ok for han (sa han) Men hva skjer.... joda etter en stund ringer barna på døra og far har dratt uten ett ord... hva kan man gjøre med sånne håpløse tilfeller ? Noen råd tips ???? ← Et godt tips er å være fleksibel og rund i kantene. Tro meg, det er til det beste for barnet om små ubetydeligheter (for det er det det er) skal skape krangel og dårlig stemning mellom foreldrene. Jeg og min eks følger dette eksempelet og vår datter ser at både mamma og pappa kan stille opp for hverandre og vi prøver å samarbeide godt. Min manns barn derimot opplever krangel, sure miner, dårlig stemning og to foreldre som ikke klarer å svelge en eneste kamel, noen av de. Nå er det full krig igjen og vi kommer ikke til å få se ungene på en god stund. Dette fordi ubetydeligheter som henting og bringing når det er snakk om 20 min avstand og begge har bil, hvem som sier ditt og datt og tidspunkt som overhodet ikke lar seg rikke på er det viktigste.... helt håpløst. Ikke lag et problem av noe som kan løses på en grei måte og ikke heng deg opp i detaljer. Det handler ikke om å ha rett.Ungene vinner på at dere samarbeider.
bubbel Skrevet 2. oktober 2006 Forfatter #10 Skrevet 2. oktober 2006 Jeg er helt enig med dere alle. Men syns det er så urettferdig at det skal være sånn enveiskjøring hele veien. Men det er vel bare noe man må finne seg i .
Gjest allium Skrevet 2. oktober 2006 #11 Skrevet 2. oktober 2006 Jeg er helt enig med dere alle. Men syns det er så urettferdig at det skal være sånn enveiskjøring hele veien. Men det er vel bare noe man må finne seg i . ← Visst er det urettferdig. Men det er sånn det er, og som det heter: Det viktigste er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Tro meg, dette vet jeg litt for mye om. Det er trist å ha endt opp med å betrakte det som skulle være en voksen, ansvarlig mann, som en upålitelig guttunge. Og ikke minst er det trist at barna vet at de ikke kan stole på faren sin; det har han selv sørget for. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det.
Frk Johansen Skrevet 2. oktober 2006 #12 Skrevet 2. oktober 2006 Kjenner meg veldig godt igjen, bare at min ex ikke sier at han er forsinket engang, han bare kommer en time eller to etter avtalen og jeg kjenner at jeg blir provosert, noen ganger kunne jeg rukket helt andre ting før barna kommer men blir gående og vente og det værste er at jeg fakisk blir redd, redd for om han i det hele tatt kommer! Har heldigvis aldri opplevd det, men den usikkerheten han gir meg tærer, og han fryder seg så nå forventer jeg aldri ungene til avtalt tid lenger, jeg bare passer på å levere de som vi har avtalt. Lykke til videre!
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 3. oktober 2006 #13 Skrevet 3. oktober 2006 har heldighvis ikke det problemet! Men skjønner deg utrolig godt, og ikke holde avtaler der det frekkeste jeg vet! Å sløse med andres tid er å sløse med det viktigste man har! Jeg hadde ikke funnet meg i det om jeg var deg! For meg høres det ut som du er "rund nok i kantene" allerede, og han kommer bare til å ta seg mer og mer til rette jo mer fleksibel du blir! Prøv å stoppe den onde sirkelen før den går utover ditt og dermed ditt barn sitt humør! Stå på krava dine, ellers kommer ingen til å gjøre det for deg!
Gjest Gjest_alene_* Skrevet 5. desember 2008 #14 Skrevet 5. desember 2008 Hei! Synes det er trist at mennesker ikke klarer å respektere andre sitt liv og tid. Men det er ikke ungene sine feil. Jeg ville ha kontaktet familierådgiver for samtale, og foreslått at om du kunne oversende en logg pr.mnd på e-mail for brudd på samværsretten. For da kan familirådgiver innkalle han til samtale på hvordan han ønsker å løse sitt brudd på samværsretten. Du trenger ikke å være tilstede da dette bare vedkommer han. Ikke bruk opp energien på å erge deg over han. Husk på at vips så er det ungene som flytter ut. Skal et menneske endre seg må man ville det selv eller hjelp fra proffesjonelle fagfolk. Og i ditt tilfelle blir det familierådgivers ansvar. Lykke til hilsen en alenemor hele året
Gjest Gjest_Kari_* Skrevet 5. desember 2008 #15 Skrevet 5. desember 2008 Mulig jeg har gått glipp av noe vesentlig her, men jeg synes det er ts som er den som reagerer verst her. Far ringer og sier han er en halvtime forsinket og hun reagerer med å si at da får ikke barna komme hjem? Noen av de viktigste kvalitetene i et samarbeid om barn er fleksibilitet, å få barna til å føle seg ønsket og ikke blande de inn i konflikten. Jeg registerer at her synder ts på alle områder og får i tillegg applaus, ganske utrolig!
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2008 #16 Skrevet 5. desember 2008 Mulig jeg har gått glipp av noe vesentlig her, men jeg synes det er ts som er den som reagerer verst her. Far ringer og sier han er en halvtime forsinket og hun reagerer med å si at da får ikke barna komme hjem? Noen av de viktigste kvalitetene i et samarbeid om barn er fleksibilitet, å få barna til å føle seg ønsket og ikke blande de inn i konflikten. Jeg registerer at her synder ts på alle områder og får i tillegg applaus, ganske utrolig! jeg er enig i dette. Om ts synes det er irriterende at han ikke kommer til avtalt tid så gjør følgende: 1. Gjør det du hadde planer om,f.eks en tur på butikken og send en sms til far om at du ikke er hjemme nå. 2. Om du er hjemme,så slapp av! Det er nok ikke bar far som er vanskelig. Ts er med på å heve konfliktnivået med å si at han bare får ha de en dag til. Å spise kameler må de fleste som har barn med en eks gjøre. Jeg har særkullsbarn,er mor og stemor og både jeg og min mann spiser kameler på kryss og tvers. Det er stadig de to andre partene som "får viljen sin." Men vi ønsker å holde konfliktnivået nede. Ungene merker dårlig stemning.
Gjest Gjest Skrevet 5. desember 2008 #17 Skrevet 5. desember 2008 Kjenner meg veldig godt igjen, bare at min ex ikke sier at han er forsinket engang, han bare kommer en time eller to etter avtalen og jeg kjenner at jeg blir provosert, noen ganger kunne jeg rukket helt andre ting før barna kommer men blir gående og vente og det værste er at jeg fakisk blir redd, redd for om han i det hele tatt kommer! Har heldigvis aldri opplevd det, men den usikkerheten han gir meg tærer, og han fryder seg så nå forventer jeg aldri ungene til avtalt tid lenger, jeg bare passer på å levere de som vi har avtalt. Menn som ikke overholder avtalene om tidspunkt for henting og bringing av barn for samvær, må fratas retten til samvær. Dersom barna leveres 2 timer for sent, betyr det at han har kidnappet barna disse to timene. Dette er straffbart, og du burde anmelde ham for kidnapping!! Du må uansett ikke finne deg i at barnefaren behandler deg og barna så uansvarlig.
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2008 #18 Skrevet 15. desember 2008 Menn som ikke overholder avtalene om tidspunkt for henting og bringing av barn for samvær, må fratas retten til samvær. Dersom barna leveres 2 timer for sent, betyr det at han har kidnappet barna disse to timene. Dette er straffbart, og du burde anmelde ham for kidnapping!! Du må uansett ikke finne deg i at barnefaren behandler deg og barna så uansvarlig. Herregud ro deg ned a.. Ikke rart rettssystemet er overfylt når de gir alenemødre som deg fri rettshjelp..
Gjest Gjest Skrevet 15. desember 2008 #19 Skrevet 15. desember 2008 Herregud ro deg ned a.. Ikke rart rettssystemet er overfylt når de gir alenemødre som deg fri rettshjelp.. Skjønte du ikke at det der var ironi?
Mamma1 Skrevet 16. desember 2008 #20 Skrevet 16. desember 2008 Noen ganger så er denne avtalebrytingen så ille at man skulle ønske det gikk an å gjøre noe med det. Hvorfor kan mor straffes med dagbøter om hun nekter samvær, men far får ingenting om han nekter å ha samvær? Min sønn hadde det helt jævlig pga dette. Han var 4 år og gledet seg stort hver gang pappaen skulle komme. Vi brukte å kjøre et stykke hver for å møtes, så vi sto der da, og ventet på en pappa som aldri kom. Gutten ble så lei seg og såret at jeg gråt mange bitre tårer pga dette. Faren ga aldri beskjed før vi hadde stått og ventet en stund.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå