Er det noen her som er døve?

[Gjest Tweek]

Jeg vet ikke om dette er riktig plass, men jeg lurer så.

Er det noen av dere KG-brukere eller gjester som er døve?

Jeg lurer på hvordan hverdagen deres er, og hvordan dere takler å være det?

Har dere alltid vært døve?

Belkager hvis dere syntes jeg er litt frekk, men jeg er bare en nysgjerrig liten unge

[Gjest Norwegian Blue]

Jeg gikk på hestelinje på ei som var døv og nesten blind. Og i år er det to som er døve. Og de er med å rir som oss andre og gjør andre aktiviteter sammen med resten av oss. Jeg blir skikkelig imponert jeg. Det er mye jeg ikke hadde tord å gjøre hvis jeg ikke hørte eller så. Men når man er vant til det blir det vel noe annet. Spennede hvis det er noen her inne som kan fortelle hvordan de oppfatter hverdagen.

Tror at hvis jeg skulle velge mellom å være døv eller blind ville jeg klart velget døv. Ellers er jeg litt døv akkurat nå *tett i øra*

[Gjest Tweek]

Jeg ville å være døv, tenk å ikke kunne se noenting!

tenkt å være i en ulykke for så å bli blind, det ville vært det verste.

[Lenemor]

Jeg for min del ville blitt blind... Tenk å ikke få hørt noen si noe fint til deg, eller høre musikk?? Hadde ikke levd lenge jeg da! Bare min lille digresjon..

[Gjest Frk Åberg]

Jeg var litt borti en som var nesten døv en gang. Jeg tror hun gikk i en spesialklasse for døve på videregående. Og hun hadde en ganske vanskelig hverdag. Hun hadde en del døve venner, men virket veldig isolert fra resten av omverdenen.

Nå er det kanskje litt stygt å si hva man helt ville vært av døv og blind, av respekt for de som er døve eller blinde, men jeg ville faktisk foretrukket å være blind.

På mange måter virker det umiddelbart verst å være blind, men etter å ha fått inntrykk av at hvor ensomme en del døve er, så ville jeg ikke vært døv. Jeg har også hørt at det er en del døve som er deprimerte, uten at jeg vet så mye om det.

Og bare tanken på at du ikke kan uttrykke deg ordentlig til folk som ikke kan tegnspråk eller når du gjør det skriftlig. Det må være utrolig frustrerende. Har hørt noe om døve barn som er så sinte fordi de ikke klarer å gjøre seg forstått. Må være fælt.

For min del vet jeg også at savnet etter musikk ville vært enormt stort.

[Brunhilde]

Jeg vil helst være som jeg er og ha (forholdsvis) godt syn og god hørsel...

Bortsett fra det så leste jeg en gang om en undersøkelse som var gjort. Denne undersøkelsen viste at det var de blinde som taklet handikappet sitt best, uvisst av hvilken årsak.

Jeg har en person i omganskretsen som er hørselshemmet, ikke døv, og jeg ser hvor mye det plager vedkommende i hverdagen. Jeg kjenner ingen som er blinde.

[Gjest Gjest]

Jeg var litt borti en som var nesten døv en gang. Jeg tror hun gikk i en spesialklasse for døve på videregående. Og hun hadde en ganske vanskelig hverdag. Hun hadde en del døve venner, men virket veldig isolert fra resten av omverdenen.

Nå er det kanskje litt stygt å si hva man helt ville vært av døv og blind, av respekt for de som er døve eller blinde, men jeg ville faktisk foretrukket å være blind.

På mange måter virker det umiddelbart verst å være blind, men etter å ha fått inntrykk av at hvor ensomme en del døve er, så ville jeg ikke vært døv. Jeg har også hørt at det er en del døve som er deprimerte, uten at jeg vet så mye om det.

Og bare tanken på at du ikke kan uttrykke deg ordentlig til folk som ikke kan tegnspråk eller når du gjør det skriftlig. Det må være utrolig frustrerende. Har hørt noe om døve barn som er så sinte fordi de ikke klarer å gjøre seg forstått. Må være fælt.

For min del vet jeg også at savnet etter musikk ville vært enormt stort.

←

Det er også lettere å ta "hensyn" til en blind ute i samfunnet, i og med at de er lettere å "oppdage". (Hvit stokk eller førerhund)

Det å være døv er ikke lett når det kommer til kommunikasjon. Det er svært få av oss som snakker tegnspråk (skulle forøvig ha vært et 2.fremmedspråk på skolen).

Min onkel ble døv i godt voksen alder, og jeg regner med at var verre for ham enn for min venninne som ble født døv. Han måtte lære seg en helt ny måte å kommunisere på, han måtte bygge seg opp et nettverk rundt seg, og han savnet veldig å kunne ha en "normal" samtale med sine venner. Han ble veldig isolert, i alle fall i begynnelsen, men det virker som om det går bedre nå.

[Gjest Tweek]

Mhm, mer fornuftig å lære tegnspråk enn nynorsk (for dere som snakker den bokmål)

Gikk i klasse med en på ungdomskolen som var halvt-døv eller noe sånn, men da hadde vi inne ei dame som snakket tegnspråk til han mens læreren snakket.

Men vi kunne snakke til han og sånn som vanlig

[Gjest gjesta]

Jeg for min del ville blitt blind... Tenk å ikke få hørt noen si noe fint til deg, eller høre musikk?? Hadde ikke levd lenge jeg da! Bare min lille digresjon..

←

(Jeg trodde "alle" ville velge å beholde synet. Det er det eneste fornuftige for meg, i alle fall. Heldigvis blir vi nok aldri stilt overfor det valget. )

[Gjest Gjest]

For min del vet jeg også at savnet etter musikk ville vært enormt stort.

←

En kan faktisk "høre" musikk selv om man er døv. Vibrasjonene gjør at også døve får en følelse med musikken, og min døve venninne likte veldig godt å "lytte" til musikk. Hun likte best å "lytte" til klassisk musikk, fordi mye av pop-musikken lød for likt i hennes "ører".

Eneste gangene hun likte pop-musikk best, var når hun skulle danse. Hun hadde en enorm rytme-følelse, og "tolket" variasjonen i musikken imponerende måte.

[Gjest Gjest]

Jeg for min del ville blitt blind... Tenk å ikke få hørt noen si noe fint til deg, eller høre musikk?? Hadde ikke levd lenge jeg da! Bare min lille digresjon..

←

Jeg hører tungt,derfor leser jeg på lepper veldig enkelt. Noe jeg måtte ha lært meg for å kunne fungere når det er feks støy eller mange som snakker samtidig.

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

(Jeg trodde "alle" ville velge å beholde synet. Det er det eneste fornuftige for meg, i alle fall. Heldigvis blir vi nok aldri stilt overfor det valget. )

←

Jeg ville valgt vekk synet framfor hørselen også. Et liv uten musikk? :hår: Fysj!

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg ville valgt vekk synet framfor hørselen også. Et liv uten musikk? :hår: Fysj!

←

Jeg har tenkt på dette, og har alltid tenkt at jeg ville beholde hørselen. Men jeg er ikke helt sikker likevel. Begge deler ville uansett vært helt grusomt.

Nå kjenner jeg ingen døve, men jeg kjenner ganske mange med så nedsatt hørsel at de må bruke høreapparat. Men de er jo i den heldige situasjonen at de har muligheten til å høre likevel.

En jeg kjenner i denne situasjonen sier han slår av høreapparatet når ungene bråker for å slippe å høre på, så han har jo en fordel i noen tilfeller

[Malama]

Som noen har skrevet over, å leve som døv er ikke et liv uten musikk.

Jeg har gått i klasse med en døv gjennom nesten hele barneskolen. Så jeg lærte faktisk tegnspråk på barneskolen jeg. Klasselærren vår i 1-4 tok det på strak hånd da hun fikk denne eleven i klassen i 2. klasse, da gikk hun på kurs og lærte seg tegnspråk, og sørget for at hele klassen fikk jevnlig undervisning i tegnspråk, av tolken hans. Han hadde jo selvsagt tolk i klassen, som også var spesiallærer for ham, for han var ikke bare døv men utviklingshemmet grunnet en hjerneskade, men det var veldig fint at vi lærte tegnspråk slik at både vi og læreren kunne kommunisere med ham, sånn om enkle ting i alle fall. (vi fikk ny lærer de siste to årene, og hun gadd aldri lære seg et eneste tegn og snakket kun med ham gjennom tolken, og da tok det slutt på våre tegnspråktimer også)

Det som "holdt ham tilbake" fra likeverdig kontakt med os var ikke det at han var døv, men hjerneskaden hans. I klassen under oss gikk det også en døv elev, men han var elelrs frisk, og således langt mer integrert i klassen, han fungerte jo helt fint.

Jeg ville nok også valgt å beholde synet om jeg måtte velge, men vil jo selvsagt aller helt beholde både syn og hørsel...

[Gjest Bellatrix]

Nå kjenner jeg ingen døve, men jeg kjenner ganske mange med så nedsatt hørsel at de må bruke høreapparat. Men de er jo i den heldige situasjonen at de har muligheten til å høre likevel.

En jeg kjenner i denne situasjonen sier han slår av høreapparatet når ungene bråker for å slippe å høre på, så han har jo en fordel i noen tilfeller

←

Det gjør jeg. Før jeg begynte med høreapparat var livet utrolig slitsomt og jeg delvis isolerte meg da det å føre en samtale, høre hva som ble sagt på et møte o.l. var veldig vanskelig. Etter at jeg fikk høreapparat har jeg fått en nye og bedre tilværelse. Herlig å hør hva folk sier og samtigig kunne ta ut høreapparatet når ungene bråker for mye (jeg sette de selvsagt i igjen hvis de vil meg noe).

[miow]

Dette er et spørsmål jeg ikke vil ta stilling til. Det som skjer det skjer, og jeg hadde nok blitt like knust i alle tilfeller, døv eller blind.

Må bare nevne at jeg har møtt på ei jente noen ganger som er døvstum, og hun er den mest sjarmerende personen jeg noen sinne har møtt! Herre fred, for ei søt jente. Jeg ble nesten lesbisk.

(ja hun er like gammel som meg da, ikke sånn lita jente)

[Gjest Gjest1]

Mamma hører veldig lite, men fungerer bra med høreapparat. Jeg vet for lite om sykdommen hennes til at jeg vet om det vil bli verre.

Selv ivlle jeg uten tvil valgt å være døv fremfor blind. Som døv kan du ihvertfall ta deg frem her i verden uten stokk og hjelp av andre.