Hva om han ikke vil holde tale?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i flere bryllup, kun i ett av de bryllupene holdt brudgommen tale, jeg tror ikke det er så vanlig med tale som alle tror.

←

Jeg har vært i 11 bryllup. I kun ett av disse holdt ikke brudgommen tale, og det var forde han hadde migrene og lå i et annet rom. I det samme antall bryllup så kan jeg løst anslå at litt over halvparten av jentene holdt tale, og resten skrev sang.

Men, har ikke noen lyst til å holde tale, så skal de da ikke tvinges heller, uansett hvem de er. Men en liten oppmuntring kan da ikke skade, så lenge denne gis slik at det ikke fremstår som noe en ikke kan si nei til.

Alternativ til tale er forresten sang, eller en liten hilsen skrevet på ark og puttet i sangheftet. Eller ganske enkelt et hyggelig brev som bruden får til frokost. Men noen ord er det hyggelig å få, og det er også godt å sette ord på ting.

[Susan Sto Helit]

Gah, saueflokkmentaliteten altså.. "Alle andre gjør det, da må du også".

  Om det er vanlig eller ikke bør overhodet ikke være noe argument for  om han skal gjøre det eller ei. Arme mann.

←

Synes du skulle lese innlegget mitt en gang til jeg!

Jeg sa hun kunne opplyse han om at det var en tradisjon at brudgommen holdt tale. (Ikke si at hverken hun eller andre forventet det. )

Og så kunne de sammen finne ut av hvordan de kunne gjøre dette i sitt bryllup. Kanskje de kunne lagen en tale fra dem begge som hun leste?

Eller en lysbildefremvisning, eller bytte ut talene sine med en eller to sanger?

Kanskje det aller beste for han er at de forteller gjestene at det ikke skal holdes noen taler?

[Gjest Madam Felle]

Prat med han i god tid, og spør om han har tenkt til å holde tale.  Du kan gjerne også nevne at det er vanlig at brudgommen holder tale.

Uansett hva de over sier om saueflokk-mentalitet, etc, så er det faktisk sånn at enkelte tradisjoner ligger såpass dypt at folk vil reagere på at brudgommens tale.  Jeg føler faktisk selv at det hører et bryllup hjemme at både brud og brudgom holder tale.

Jeg holdt tale i mitt eget bryllup.  Var så kvalm gjennom hele forretten, fordi jeg gruet meg, men så utrolig glad jeg var for at jeg hadde holdt talen da jeg var ferdig! 

Personlig synes jeg det er tull å ikke skulle gjøre ting bare fordi man gruer seg.  Det er jo sånt man blir sterkere av!

Hilsen en som hater å snakke i forsamlinger, og som blir klam i kroppen bare av tanken...

←

Og siden gjestene mest sannsynlig kjenner brudgommen, vil de forstå hvorfor det ikke kommer en tale fra den kanten. Så nei, jeg ville ikke reagert, om jeg kjente brudgommen og visste han slet med slike ting.

Men enkelte vil nok reagere, og da spesielt de som gjør det uten å tenke seg om. Eller sånne som deg, som mener at slik skal det være enten man vil eller ikke fordi man liksom blir sterkere av det. Vel, jeg tror faktisk ikke alle blir sterkere av det, for enkelte kan faktisk bli regelrett dårlig av det. Og skal en virkelig la eventuelt brud og brudgom bli dårlige på sin dag, bare fordi det er forventet at de holder tale?

[Kylling]

Mannen min holdt ikke tale. Han hater å snakke i forsamlinger, og aldri i verden om jeg ville presse ham til å gjøre noe slikt på hans største dag. Da ville han gått og gruet seg i lange tider, og jeg synes da vitterlig at bryllup skal være lystbetont for begge parter.

Jeg fikk en veldig fin sang da..

[Gjest Gjest-hovedinnlegger]

Hei alle svarere og debatantare. TUsen takk for alle svar.

Jeg ser nå at jeg kanskje har vært litt "rask" med forventningene mine.

Jeg er helt enig med manga av dere at jeg ikke skal presse han til noe han ikke vil. Hvis det er sånn at han rett og slett synes det er for tøft skal jeg ikke presse på, og ikke bli skuffet dersom det ike skjer. Han elsker meg jo ikke noe mindre av den grunn, det ser jeg jo..

Dog ønsker jeg meg veldig at han går gjennom en slags "ilddåp" for min skyld.

Men da igjen er det en veldig god ide at vi snakker om forventningene våre, og at jeg tar det veldig forsiktig, og sier hva jeg ønsker. Helt enig i at man kan ønske seg noe, men ikke kreve det. Det går an å spørre litt forsiktig hva slags forhold han har til taler, og hva mine ønsker er.

Når det er sagt kan en tale være av flere type innsag. F eks sang, fremført av andre, fremført av seg selv dersom man tør, et dikt, en allsang eller også video/bilder på lerret/prosjektor.

Jeg syns bare det er veldig romantisk når mannen kan si eller gjøre noe til sin kommende "frue" på den store dag, og det å kunne si det høyt for flere (og ellers og da men nå er det jo bryllup vi snakker om)ser jeg på som et tegn på styrke. Sånn oppfatter jeg det, og jeg sier ikke at en mann som ikke gjør det er noe mindre sterk, bare sånn at dere ikke tror jeg stigmatiserer her.

Jeg har faktisk også tenkt til å holde tale til han, og jeg har også lyst til å lage en fremvisning på skjerm med bilder og video med musikk til. (Faren min har et veldig bra kamera og er en kløpper på å sette sammen film og bilder med musikk, så det skal jeg benytte meg av)

Jeg syns det er kjemepefint at bruden også holder tale, eller iallfall er min ideologi at det er veldig fint å si eller gjøre noe for hverandre og overraske hverandre med kjærlighetserklæringer på den store dag. Det krydrer dagen/festen/feiringen, og livet generelt, etter min mening.

Og dere som hevder at det ikke blir forventet at mannen holder tale, så tror jeg nok at flertaller har en viss forventning om flere taler i et bryllup, både fra brudgommen, noen fra familienfra både brud og brudgom og fler og flere anser en tale fra bruden selv som naturli. Jeg personlig synes det er kjempekoselig med taler i et bryllup, men det viktigste er at de selv ønsker å gjøre det og at det er personlig fra den/de det kommer fra. I min familie har vi en tradisjon på lage sanger til hverandre og det er også en fin måte å si noe til personen som hedres/feires. Noe oppmerksomhet synes jeg det er flott at man kan gi de som feires.

Men dere har fått meg til å tenke. Ingen press, men jeg tror jeg vil si at jeg gjerne ønsker å ha flere taler i vårt bryllup og at jeg selv tenker på å gi han en. Han vet jo likevel ikke hva jeg skal si, eller hva jeg skal gjøre. Så overraskelsesmomentet kan jo fremdeles være til stede selv om han vet på forhånd at det vil skje.

Noen som har noen innvendinger på temaet?

Tusen takk fro svarene, dere fikk meg til å tenke litt på nytt, på en måte som er mye bedre og som gjelder samlivet generelt. Tusen takk

[Gjest gjest igjen]

Bare en ting til.

Jeg kommer til å være kjempenervøs for å hold tale. For det første begynner jeg bare å grine når jeg skal si noe personlig, noe som er ganske plagsomt.

For det andre blir jeg helt skjelven og svett og synes ikke det er no behagelig å stå foran andre og si noe.

Men jeg vil holde en tale til mannen min for å gi han det. Han fortjener å høre hvor god han er og bli "hedret" på sin store dag.

Og dessuten tenker jeg at hvis jeg er kjemegodt forberedt så vet jeg hva jeg skal si, jeg kan lese det opp også, så jeg blir sikrere på oppgaven.

Jg er litt enig i hun som sa at man blir sterkere av å gjøre noe man er litt redd for, men likevel presse seg gjennom det. For jeg vil gi han den "erklæringen" (hvis han gjerne vil da, og det tror jeg gjerne at han vil), og da får jeg svette litt for hans skyld!!

[Gjest Cosmic Girl]

Men jeg vil holde en tale til mannen min for å gi han det. Han fortjener å høre hvor god han er og bli "hedret" på sin store dag.

Jg er litt enig i hun som sa at man blir sterkere av å gjøre noe man er litt redd for, men likevel presse seg gjennom det. For jeg vil gi han den "erklæringen" (hvis han gjerne vil da, og det tror jeg gjerne at han vil), og da får jeg svette litt for hans skyld!!

←

Det er akkurat det jeg mener; man holder jo ikke en tale for sin egen skyld, men for å hedre den personen som man holder tale til. Og det synes jeg man skal gjøre i et bryllup! En annen ting, er at folk aldri er så positivt innstilt til en tale som de er i bryllup.

Høres ut som du har tenkt nøye gjennom tingene, og det er, som du sier, mulig å gjøre andre ting enn å stå rett opp og ned og tale.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

til TS for fint innlegg, flott å se at du tar til deg det alle de ulike sier på en så fin måte.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig usikker på om min kommende tør å holde tale.

Jeg har aldri sett han si noe i store forsamlinger, han liker det ikke. Han er litt den tøffe typen, som egentlig er ganske usikker (noe han har vanskelig for å innrømme, men som en dame forstår av kroppspråket...)

Men jeg ønsker å inderlig at han skal si noen nære ting, og noen ting han vanligvis ikke sier til andre, om meg.

Men som erklæres på denne dag... (ikke ukjent for dere...? )

Hva om jeg blir skuffet?

Han har giftet seg en gang før, men da var stilen en helt annen. Dama var ikke jålete, og det var et veldig enkelt og lite bryllup.

Nå derimot vet han at jeg ønsker meg et romantisk bryllup. Ikke sånn kjempesvært, noe i underkant av 50 gjester. Det kommer heller ikke så mange han ikke kjenner, og stilen kommer ikke til å være stiv.

Likevel tviler jeg på om jeg får tale..

Hjelp!

Noen andre i samme situasjon? burde jge fortelle han at jeg forventer at han sier noen ord, da blir det liksom ikke så romantisk heller. Tenk om han ville overraske...

←

Det er DERES bryllup saa ikke press ham til noe han ikke vil. Kan ikke han heller skrive talen enten saa alle kan lese den eller enda mer personlig bare til deg?