Master or not to master?

[Gjest ugh]

Hei!

Jeg har et ørlite, stort problem. Faktisk et luksusproblem, vil mange kanskje si.

I vår gikk jeg ut fra universitetet med bachelor med to fordypninger. Jeg hadde da studert ved dette universitetet i 5 år, og var rimelig godt fornøyd og lei av å studere.

Likevel søkte jeg meg videre på Masteren innen mitt fagområde - bare for å ha det gjort, liksom.. Jeg trodde at jeg garantert ikke ville komme inn siden det kun tas opp 5 stk, og søkte egentlig bare fordi man skal jo liksom ha master i dag... Dessverre, må jeg vel si, kom jeg faktisk inn..

Så, det som skjedde videre var at jeg takket ja til plassen, men fikk også innvilget å ta studiet deltid pga. at jeg må jobbe. (Har over 300 000 i studielån, så nok får være nok!). Drømmen var og er jo å få en fast jobb innen det området jeg har utdannelse innen, men det er mange om beinet og det tar som regel år før man får så mye som et vikariat - langt mindre fast jobb. Med andre ord jobber jeg mye på oppdrag/frilans, og klarer meg nå akkurat slik at jeg kan betale husleia. Likevel jobber jeg i praksis 100% eller mer med å knytte kontakter, sondre terrenget m.m. for å kunne få flere oppdrag.

Med andre ord er jeg så fullt opptatt med å tjene penger til livets opphold, samt skaffe meg relevant erfaring, at hele masterstudiet bare har falt i vasken. Jeg har ikke hatt anledning til å komme på forelesningene, og har heller ikke hatt tid til å lese pensum. Fikk nettopp vite at vi om knape to uker skal ha eksamen, og sliter derfor maks. Jeg kan nemlig ikke prioritere å lese til eksamen pga at jeg må jobbe, og er derfor ganske redd for at jeg stryker. Dessuten har jeg verken interesse eller engasjement i det faget jeg skal ta, noe som ikke akkurat gjør det lettere.

Både magefølelsen og intellektet sier meg at dette ikke er liv laga, og at det eneste riktige er å slutte. Lagde en liste med for og imot, som ser noe slik ut:

- FOR - Er jo i teorien interessert i fagområdet masteren tar for seg, og det er derfor sikkert problemstillinger der som er interessante å skrive om. Kunne dessuten vært fint å ha en master for å ha krav på høyere lønn. Er dessuten et godt alternativ til "noe å gjøre" hvis jobbingen ikke går seg til. I tillegg er det en "skjelden" og attraktiv master.

- IMOT - Er fantastisk lei av å studere og lei av både personene og opplegget ved instituttet. Er også ganske usikker på om det er et poeng å ha master innen faget - det arbeidsgivere vil ha er erfaring og atter erfaring, og bryr seg ikke om du har 0 eller 300 vekttall bare du kan gjøre jobben bra. Uansett om jeg får meg jobb med relevans eller ikke, så MÅ jeg jobbe for å ha til salt i maten, så tiden strekker seg heller ikke til.

Ser jo av innlegget jeg skriver at jeg selv ville rådet meg til å slutte..

Problemet er bare at jeg ikke får meg selv til å slutte...Er jo en master som veldig mange søker på, men som få kommer inn på. Føler derfor at jeg bare er utakknemlig som ikke engang prøver..

Dessuten er det jo mulig at jeg har større sjans på faste jobber innen bransjen med en mastergrad, selv om all erfaring og insdie information sier det motsatte...

Æsj...hva ville dere gjort?

[Gjest beekeeper]

Jeg tror ivertfall at du ikke må bekymre deg så mye for studielånet, om dette gjør at du får høyere lønn så vil det jo lønne seg i lengden?

Uansett, om du er så umotivert som det du er, tror jeg det er vanskelig å fortsette. Men om du bare trenger en liten spark i røven, så synes jeg du skal få rævva i gir å begynne å lese!

[Gjest Gjest]

Er det en toårig master? Hvor lang tid vil det ta å fullføre på deltid? Hadde jeg vært deg hadde jeg enten sluttet på jobben for å kunne konsentrere meg fullt om studiene og levet av studielån, eller sluttet med studiene og konsentrert meg fullt om jobben. Hvis du velger å studere på heltid så blir du fortere ferdig og du kan da fokusere 100% på jobben.

Lykke til med valget!

[Gjest Ugh]

Takk for innspill!

Grunnen til at jeg kombinerer skole og jobb er fordi jeg ikke vil ha mer lån. Får ikke stipend grunnet formue, og derfor ender jeg opp med over 500 000 i lån hvis jeg skal studere fulltid.

I bransjen er det heller ikke utdannelse, men erfaring som belønnes. Med andre ord ser jeg ikke for meg at 5 år vs. 7 år med universitetsstudier gjør stor forskjell - master eller ikke master. Er i midten av 20-årene nå, og føler at jeg må opparbeide meg erfaring framfor mer utdanning.

Takk for sparket bak, forresten. Sitter å leser nå! Eller før jeg kom inn hit igjen...

[Ciara]

Takk for innspill!

Grunnen til at jeg kombinerer skole og jobb er fordi jeg ikke vil ha mer lån. Får ikke stipend grunnet formue, og derfor ender jeg opp med over 500 000 i lån hvis jeg skal studere fulltid.

I bransjen er det heller ikke utdannelse, men erfaring som belønnes. Med andre ord ser jeg ikke for meg at 5 år vs. 7 år med universitetsstudier gjør stor forskjell - master eller ikke master. Er i midten av 20-årene nå, og føler at jeg må opparbeide meg erfaring framfor mer utdanning.

Takk for sparket bak, forresten. Sitter å leser nå! Eller før jeg kom inn hit igjen...

←

Men hvis du har formue, hvorfor må du ha studielån da? Kan du ikke leve på oppsparte midler en stund?

Jeg har ikke egentlig noen gode råd, men dersom jeg skulle rådet deg til å droppe masteren, ville det heller være fordi du ikke virker særlig engasjert, ikke pga økonomien.

[Gjest Gjest]

Det blir i hvertfall ikke vanskeligere å få jobb med master for å si det sånn. Aner ikke hva du studerer, men kan det være en mulighet å flytte til utlandet etter endt utdanning for å få litt erfaring? Så ta med erfaringa hjem igjen?

Du skriver

Er også ganske usikker på om det er et poeng å ha master innen faget

også

I tillegg er det en "skjelden" og attraktiv master

Virker som du ikke vet. Kan du ikke riknge til arbeidsgivere å spørre dem hva de synes? Hva ville de heller hatt? Master eller flere år med sånn jobb som du har nå?

Jeg ville begynt å lese nå hvis du tror det er noe som helst sjanse for at du kan stå på eksamnene.

[Gjest Ugh]

De fleste arbeidsgivere jeg har snakket med, bryr seg ikke om du har master eller ei. Det er kun hvis man skal ha jobb innen universitetet eller andre utdanningsinstitusjoner at dette lønner seg, og i enkelte tilfeller er nødvendig for å få innpass.

Jeg per i dag ikke interesse for å jobb i det offentlige, men i den private sektoren slik jeg gjør nå. De fleste jeg jobber sammen med har omtrent samme utdanning (lengde og nivå) som meg, eller så har de bare erfaring.

Kan kanskje hjelpe at jeg sier at det dreier seg om medie-, info- og/eller reklamebransjen - hvis noen lurte.

Redaktøren i et tidsskrift som jeg skriver og fortograferer for har for eksempel ingen studiepoeng, men lassevis med erfaring. Jeg har heller ikke blitt bedt om å vise fram vitnemål for noen av de andre jeg arbeider for - kun å ta med arbeidsprøver.

Når det gjelder formuen, så består den av aksjer og kan derfor ikke leves av...

[Gjest Gjest igjen]

Det virker som du har bestemt deg for å droppe masteren. Grunnen til at det virker slik er at du stadig forsvarer det å ikke ha master. Ingen vits i å ha det hvis du tror at du aldri får bruk for det.

[Gjest Ugh]

Ser det selv, gjest, men er fortsatt usikker. "Alle" sier jo at man bør ha en master, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Mye forskjellige signaler ute å går, selvfølgelig avhengig av hvem man snakker med og hvor/med hva de jobber.

Ofte må man jo gjøre ting man ikke vil for å få ting man vil ha, men jeg vet ikke helt om det blir så mye gain av denne painen...

Noen andre som var usikre i forhold til master? Hvilke erfaringer har dere?

[Gjest gjesta]

Jeg ville tatt master, rett og slett for å opparbeide meg faglig tyngde. Men det virker egentlig som om du har bestemt deg for ikke å fortsette?

[Ciara]

Du sier at de fleste i din bransje ikke har master. Men dersom du er i medie/reklamebransen er jo dette en tøff bransje, og det kan kanskje lønne seg å ha en master veldig få andre har? Det lille ekstra som frister arbeidsgivere til å gi deg relevant erfaring.