Ett barn på to skoler

[Gjest Tweek]

Når mine foreldre skilte seg flyttet mamma 10 min kjøretur unna for at vi kunne forsette på samme skolene og at de ikke var langt mellom dem hvis vi trengte noe eller kunne gå på besøk.

Var jo en sykkeltur/busstur unna.

Det syntes jeg var kjempegreit

[Kykkelikokos]

Jeg venter fremdeles på et konkret eksempel hvor dette er tilfelle.

[Gjest Fruktfat]

Jeg venter fremdeles på et konkret eksempel hvor dette er tilfelle.

←

navn og tlfnr du venter på?

jeg vet som sagt om et tilfelle.

[Gjest Gjesta]

Jeg syns absolutt det høres ut som omsorgssvikt. Å flytte barn rundt på en sånn måte er definitivt ikke noe noen barn profiterer på, tvert i mot. Jeg tror det er de færreste voksne som hadde taklet å skulle forholde seg/omstille seg på samme måte som vi forventer at barn skal

[Trebarnsmor]

Så lenge foreldre er helt ok og barnet det samme, så ser jeg ikke grunn til å melde fra til barnevernet. Jeg syns vi alle burde passe på oss selv, før vi blander oss inn i andres liv. Det kan jo hende ting er ok for disse menneskene. Det er ikke mishandling, og det er ikke for å være stygg mot barnet. De prøver nok å finne en løsning. Derfor vil jeg at familien burde være i fred, uten at noen utenforstående skal hakke og bry seg. Selvfølgelig, jeg kunne ikke gjort dette selv. Men det betyr ikke at jeg vet best.

Det bare irriterer meg at alle bedrevitende melder andre til barnevernet så lett.

Jeg gjør det jeg syns er best for mine, så får andre gjøre det som er best i deres situasjon, så lenge det ikke handler om ekstrem omsorgssvikt og mishandling.

Endret 23. september 2006 av Trebarnsmor

[Tiit]

Det bare irriterer meg at alle bedrevitende melder andre til barnevernet så lett.

←

Er det det som skjer da?

Min erfaring er at terskelen for å melde bekymring for barn til barneverntjenesten er rimelig høy, og at de som gjør det venter lenge, og har ei velbegrunnet bekymring for barna. Men det kan hende at du har ei anna erfaring på det området.

[Far til 2]

Er det det som skjer da?

Min erfaring er at terskelen for å melde bekymring for barn til barneverntjenesten er rimelig høy, og at de som gjør det venter lenge, og har ei velbegrunnet bekymring for barna. Men det kan hende at du har ei anna erfaring på det området.

←

Jeg tror ikke barnevernet vil ta tak i saken fordi de etter min mening har liten mulighet til å vinne frem i saken, som "barnemishandling". Om det skal bli bedre for barn som utsettes for dette må det være politikerene som lager et lovverk mot det. Men det er også vanskelig ettersom det sansynligvis skjer veldig skjeldent, og at det er vanskelig å definere som barnemishandling.

Når mine foreldre skilte seg flyttet mamma 10 min kjøretur unna for at vi kunne forsette på samme skolene og at de ikke var langt mellom dem hvis vi trengte noe eller kunne gå på besøk.

Var jo en sykkeltur/busstur unna.

Det syntes jeg var kjempegreit

←

Dette er et eksempel for hvordan foreldre som ønsker at barn skal få det bra håndterer et slikt problem. Personlig synes jeg 10 minutters kjøring også er for langt å flytte ettersom det bør legges opp til at foreldrene bor innenfor samme "skole rode". Det siste er avhengig om hvor tett befolket området er og hvilke avstander som er "normalt" (i Finnmark er det f.eks. sikkert større avstander enn i Oslo).

Det hele bunder ut i hvilke rettigheter vi skal gi foreldrene, kontra hvilke rettigheter vi skal gi barna. Så lenge vi lar politikerene lager en barnelov som ivaretar foreldrene fremfor barna vil vi naturligvis kunne oppleve slike misbruk av lovverket.

Misbruket av lovene skjer sikkert altfor ofte selv om delt skole er veldig skjeldent.

[Gjest Gjesta]

Så lenge foreldre er helt ok og barnet det samme, så ser jeg ikke grunn til å melde fra til barnevernet. Jeg syns vi alle burde passe på oss selv, før vi blander oss inn i andres liv. Det kan jo hende ting er ok for disse menneskene. Det er ikke mishandling, og det er ikke for å være stygg mot barnet. De prøver nok å finne en løsning. Derfor vil jeg at familien burde være i fred, uten at noen utenforstående skal hakke og bry seg. Selvfølgelig, jeg kunne ikke gjort dette selv. Men det betyr ikke at jeg vet best.

Alle er vi forskjellige, men tro det eller ei, man har i dag noe kunnskap om barns utvikling som de aller fleste fagfolk kan enes om at er ganske generelle. Det betyr ikke at alle barn tar skade av det samme, men det handler om hva som er ekstreme stressfaktorer og hva som er gode og dårlige oppvekstvilkår.

Noen foreldre setter egne behov foran denne kunnskapen (og sunn fornuft i mange tilfeller - de aller fleste kan vel tenke med seg selv hvor "fint" det hadde vært å leve et slikt dobbeltliv. Så kan man multiplisere dette, siden voksne generelt takler stress bedre enn barn og voksne også har fordelen av å ha større kontroll over sitt liv enn barn har). Jeg mener i allefall at foreldre har ansvar for å ordne seg slik at barna slipper leve i en slik situasjon. Mulig det koster og at foreldrene må forsake en del, men såpas syns jeg man skylder barn man har satt til verden.

Det bare irriterer meg at alle bedrevitende melder andre til barnevernet så lett.

Jeg gjør det jeg syns er best for mine, så får andre gjøre det som er best i deres situasjon, så lenge det ikke handler om ekstrem omsorgssvikt og mishandling.

←

Alle gjør vel så godt de evner, men innimellom lider barn likevel. Som også Tiit sier, tror jeg terskelen til å melde er svært høy hos de fleste. Man vil gjerne være 100% sikker på at man gjør det rette og at man har en god grunn for å melde. De færreste syns det er "kjekt og greit" å melde bekymring til barnevernet. Når barn som opplever omsorgssvikt blir voksne, er det jo nettopp det de sier: "Hvorfor var det ingen som så/hvorfor var det ingen som grep inn, de måtte jo se hvordan jeg hadde det, etc".

Hva som er omsorgssvikt og mishandling varierer jo tydeligvis fra individ til individ, men det som er så bra er at de som jobber i barnevernet er skolert til å skille ut dette. En annen fin ting med barnevernet er at de (som så mange later til å tro) IKKE er ekstremt opptatt av å "ta fra" foreldre barna sine. Typiske bv tiltak er ikke å hente ut barn, men heller ting som foreldreveiledning, MST, avlastningshjem, barnehageplass, støttekontakt osv.

[Gjest Gjest1]

Jeg kan ikke se at dette på noen måte kan tjene barnet. Dette må være en løsning som utelukkende tjener foreldrene. Og dermed bør det egentlig ikke være lovlig.

Her bør skolen ta ansvar dersom foreldrene ikke klarer det.

[Gjest Annbjørg]

Dette vil jeg absolutt kalle omsorgssvikt. Har overhodet ingen tro på at dette på noen måte er bra for barnet.