Ett barn på to skoler

[Tiit]

Noen mener at det er omsorgssvikt som bør meldes som bekymring til barneverntjenesten dersom barnet har delt bosted hos begge foreldrene, og de lar barnet gå vekselsvis på to skoler. Hva mener du?

Jeg mener at barn bør få ha èn klasse, èn lærer og ei skole å forholde seg til. Risikoen for at barnet ikke slår rot noen steder må vel være sterkt tilstede ved at barnet går på to skoler. Hvem vil være venner med en som er tilstede i 14 dager, og så er borte i 14 dager? Opp gjennom skolealder blir venner stadig viktigere for barna, og barn med delt skolegang vil vel ofte kunne ende opp som ensomme barn? Så i bunn og grunn mener jeg at dette må være ei dårlig løsning for barnet, og at foreldrene har mistet barnet ut av fokus om de velger ei slik ordning.

[Gjest Gjest1]

:klø: Går dette an?

[Fibi]

Har aldri hørt om noen som har en slik løsning. Hvis noen gjør det tviler jeg på at det regnes som omsorgssvikt. Skolene må jo godkjenne det, og de er jo også en del av det offentlige.

Men håper virkelig ikke noen vil utsette barna sine for noe slikt.

[Gjest Gjest]

Helt enig! Om foreldre skulle velge en slik løsning, er det i hvert fall ikke barnets beste de tenker på, men hva som blir enklest for dem selv.

[Gjest Gjest]

Det kommer vel mye an på personligheten til barnet, enkelte vil nok trives med det, men andre igjen vil kunne ta skade av det. Om barnet ser ut til å ha det godt på begge skolene så ser jeg ikke det at han/hun bytter hver 14 dag som noe som isolert sett bør være grunn til panikk.

Personlig tror jeg at jeg hadde likt en slik løsning, men så har jeg alltid vært av den typen som liker å forholde meg til ulike mennesker, og få flest mulig nye impulser.

[Gjest regine]

Enn så lenge tror jeg ikke dette er mulig, fordi skolevesenet nekter det. Og godt er det! Imidlertid vet jeg at unger har gått i to barnehager

I mine øyne er dette omsorgdssvikt. Å velge en slik løsning handler kun om foreldrenes behov, ikke om barnas. Foreldrene viser da at de anser seg selv og sine behov for langt viktigere enn ungenen sine.

[Gjest Gjest]

Det har sine positive sider også, barnet lærer seg å takle det sosiale bedre enn andre. Lærer seg å bli kjent med andre personer lettere.

Men sånn fag-læremessig så er det forkastlig, det er umulig for dette barnet å få en oversiktlig læresituasjon. Det er vel i utgangspunktet ikke to skoler som kjører helt likt løp i fagplanen. Man risikerer at denne eleven mister noe av fagplanen

[Malama]

Min bror gikk i klasse med en som gikk på to skoler, for 15-20 år siden. Det var dog ikke snakk om 14 dager her og 14 dager der, det var ca halve skoleåret. (ikke skilte foreldre heller, bare rett og slett at hele familien flyttet frem og tilbake mellom østlandet og vestlandet sånn ca hvert halvår.)

Skolen likte ikke helt dette, med tanke på at de ikke fikk følge eleven hele året, og ikke nødvendigvis fikk beskjed særlig lang tid i forveien før de dro, eller kom. (og, når de dro midt i året tok han med seg skolebøkene. De kom aldri tilbake, så den familien må ha et digert lager av skolebøker fra to skoler for to barn som gikk på skolen på dette viset...)

Jeg vet ikke om jeg ville kalt det direkte omsorgssvikt å ha barnet på to skoler, men jeg kan ikke helt se at skolene ville akseptere en slik "halvtidselev" av og på hver 14. dag. Og jeg kan ikke se at du som privatperson skal anmelde dette som omsorgssvikt iale fall, dersom skolen ser at et barn leider under dette, så er de forpliktet til å ta affære. Og de ser LANGT bedre hvordan dette pårviker det aktuelle barnet enn vi andre gjør.

En sær læsning, dersom det er mulig, men ikke direkte omsorgssvikt. Egoistisk, ja, men ikke omsorgssvikt.

[Gjest niomi]

Det har sine positive sider også, barnet lærer seg å takle det sosiale bedre enn andre. Lærer seg å bli kjent med andre personer lettere.

←

Jeg har en del venner som er diplomatbarn, og de ville aldri utsatt egne barn for det. Man blir rotløs, og får aldri slått seg til ro og blitt fortrolig nok med noen. Og disse barna flyttet kanskje hver andre til tredje år, ofte i en slags sirkel, slik at de kom tilbake til utgangspunktet etterhvert. Å tvinge barn til å leve i en stadig bli-kjent-prosess, kan umulig være sunt for barnet, og vil muligens gjøre at man binder seg dårligere til folk senere i livet..? Vet ihvertfall med meg selv at etter å ha byttet miljø mange ganger som voksen (studier, div. jobber etc.), er jeg møkk lei, og har ubevisst bygd en mur rundt meg selv, da jeg ikke orker flere folk som går inn og ut av livet mitt...

[Annie]

Datteren min gikk i 2 barnehager, men å skulle gjøre det samme med skole var det aldri snakk om.

[Gjest Gjesta]

Å kalle det omsorgssvikt er kanskje å dra det litt langt, men jeg skulle ofret svært mye for å unngå at mine barn havnet i en sånn situasjon.

[Far til 2]

Jeg trodde ikke et barn kunne være innskrevet på 2 skoler samtidig.

På generelt grunnlag vil jeg si at den av foreldrene som flyttet så langt at det var nødvendig å bytte skole bør snarest mulig flytte tilbake til et område der barnet har bodd mesteparten av tiden. Det den ene forelderen gjør med en slik løsning er å frata barnet et etablert og sansynligvis trygt oppvekstmiljø.

[Kykkelikokos]

Er det noen som har noen konkrete eksempler å vise til her?

[Elodi]

Om det er omsorgssvikt synes jeg er vanskelig å svare på.- Men jeg ville ALDRI gjort noe slikt mot mine barn. En skilsmisse kan være opprivende nok for et barn og de bør slippe å ha to forskjellige skolemiljø å forholde seg til i tilegg! Uansett hvor tilpasningsdyktig et barn er tror jeg at dette ikke er bra. Jeg synes ikke det bør være delt bosted(50/50) dersom avstanden er så stor at barnet ikke kan gå i en skole.

[Gjest Gjesta]

Men kan dette egentlig være lovlig?

[Gjest Gjest]

Mye rart man skal blande seg opp i.

[Gjest Gjest]

Men kan dette egentlig være lovlig?

←

Ulovlig tviler jeg på at det er.

Så litt på opplæringsloven, og siterer:

“§ 2-1. Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring.”

Om det er hjemmeundervisning, vanlig skole, privatskole eller en kombinasjon av flere alternativer står det ingenting om at er ulovlig.

Men jeg vil tro at skolene kan sette seg på bakbena, selv om jeg ikke er sikker på om de kan nekte en slik ordning uten at det er en reell grunn til å tro at det er problematisk for BARNET.

[Gjest Fruktfat]

Å kalle det omsorgssvikt er  å dra det litt langt

←

jeg vet om en som bor litt hos moren i tromsø, og litt hos faren i oslo. og h*n går på skolen begge steder, ja. skjønner ikke helt hvordan de tenker, men men.

[Gjest Bellatrix]

Omsorssvikt er kanskje et for sterkt ord å bruke, men det kan umulig være bra for barnet.

[Tiit]

Mange spør om dette er mulig og lovlig, og det er det. Det skjer.. heldigvis ikke så ofte ved delt bosted, men det skjer. Mange barn i Norge har det slik. Dersom ingen bryr seg, kan foreldrene gjøre som de vil. For noen barn er det omsorgssvikt, det er min mening, for barnet blir utsatt for så store påkjenninger at den sunne utviklingen settes i fare. Når foreldrene tenker på sitt eget behov fremfor barnets behov, kan det bli slik.