Utdanning lønner seg ikke!

[Gjest surva]

Diskuterte hvorvidt det lønner seg og utdanne seg i dag og ble litt grinete. Et grovt overslag på hva jeg "taper" på å utdanne meg (tapt inntekt, studielån og renter) og kommer på drøyt 2,5 mil!!!!

Som om det ikke er nok så får jeg en start lønn på 310 000kr etter 5års universitets utdannelse (regner ikke med strø fag jeg tok i 1 1/2år).

Hvorfor skal det straffe seg økonomisk å ta utdannelse?

Klarer jo aldri å ta igjen disse tapte pengene...

Får trøste meg med at jeg kanskje har blitt litt klokere og at jeg får en mer spennede jobb enn om jeg hadde fortsatt i ferskvaren på Ultra :klø: :lese:

Flere som frustrer litt over det samme?

[Ciara]

Jeg er i samme situasjon som deg, men jeg tenker egentlig ikke så mye over det. Vi får selvfølgelig håpe vi blir bedre lønnet etterhvert, men når jeg nå engang har valgt et fag som forholdsvis mange andre har, da kan jeg jo egentlig takke meg selv. Jeg visste jo hva jeg gikk til. Og uansett har jeg stortrivdes med studiene og føler jeg har lært utrolig mye

[Gjest gjest1]

Det kommer sikkert mye an på hva man utdanner seg til, men ja, økonomisk lønner det seg ikke noe spesielt her i landet... Særlig for de av oss som havner i offentlig arbeid. På universitetet, hvor jeg jobber, er resultatet b.l.a. at det er umulig her å tiltrekke seg professorer fra utlandet, pga at de må gå så kraftig ned i lønn (og opp i andre utgifter) når de kommer til Norge.

Men for de av oss som har hatt, og vet å sette pris på, en spennende og interessant studietid, og får interessante jobber etterpå (selv om de er dårlig betalt) er det verdt det likevel mener jeg. Så får man bare slutte å være så opptatt av lønna, og ha en levestandard som lønna legger til rette for. Slutte å drømme om bil, båt OG hytte

[Gjest surva]

Sant det, er bare så lei av å leve på studielån og av å vite at nærmere 3000 kr hver måned de neste 22 årene går til å betale for studiene mine.

Men ville ikke vært uten utdannelsen min da, bare litt survete i dag

[Ciara]

Men ville ikke vært uten utdannelsen min da, bare litt survete i dag 

←

Det er lov Det meste ordner seg etterhvert, men det er jo lett å se mørkt på tingene i blant.

[Amanlis]

Sant det, er bare så lei av å leve på studielån og av å vite at nærmere 3000 kr hver måned de neste 22 årene går til å betale for studiene mine.

←

3000 i kvartalet håper jeg du mener?

[Gjest Gjest]

3000 i kvartalet håper jeg du mener?

←

Nope måneden.

[punktom]

Nope måneden.

←

Hvor mye studielån har du?

Med seks år med studielån betaler jeg halvparten av dette i måneden.

[Gjest Gjest]

Et år fra videregående + 7 år høyere når jeg er ferdig = bikker så vidt 500 000 og kommer til å få næremere 3000 i måneden.

[punktom]

Et år fra videregående + 7 år høyere når jeg er ferdig = bikker så vidt 500 000 og kommer til å få næremere 3000 i måneden.

←

ouch.

Jaja. Du visste vel om utdanningen du tok ville gi deg høy lønn eller ikke? Tross alt finnes det utdanninger som gir deg bra lønn.

[Gjest Gjest]

Valgte utifra intresse og ikke lønn.

Kommer nok muligheter til å gå opp en del etter hvert.

Men så lenge jeg har råd til tak over hodet og til å begynne med sprangridning igjen så har jeg det som plommen i egget.

Har jo valgt utdannelse fordi jeg ville, og liker jo både studiet og jobben som jeg får, er bare så kjedelig at det ikke skal lønne seg mer.

[Gjest Gjest]

Selv om begynnerlønnen er lav, går man jo gjerne opp i lønn etterhvert. Selv har jeg hovedfag, og begynnerlønnen min var på 290 000, altså nesten 100 000 mindre enn en mekanikerkompis av meg. Men han kommer neppe til å gå noe særlig mer opp i lønn, i motsetning til meg. Jeg tror det lønner seg i det laaange løp. Og selv om det ikke skulle lønne seg økonomisk, vil jeg mye heller tape litt økonomisk på å ha en type jobb jeg liker, enn å være stuck i et kjedelig, lett rutineyrke.

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg har nå 7 års høyere utdannelse etter videregående, og sitter også med en masse studielån. Men det har aldri falt meg inn å irritere meg over hva jeg taper økonomisk på å ha studert.

For det første står jeg vesentlig mye sterkere når jeg søker jobb, og har et mye bredere grunnlag for å utføre jobben jeg er satt til bra. For det andre har jeg ikke bare lært fag. jeg har lært mye om meg selv, psykologi, etc etc.

For meg er den personlige utviklingen, selvsikkerheten utdannelsen gir meg, kunnskapsnivået jeg besitter kontra ustuderte, såpass viktig at jeg nok heller aldri kommer til å irritere meg over studielån og tapte inntekter.

Hvem mener du eventuelt skulle dekke disse pengene, i en tenkt situasjon hvor man ikke taper på å studere. Man studerer jo for seg selv og for sin egen del, og ikke for andre? Det å studere lenge er jo et valg vi selv har tatt?

Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke forstår ditt grunnlag for å irritere deg over at du tar en lang utdannelse som vil gi deg såpass mye som den jo faktisk gjør.

[razmatazz]

Jeg har nå 7 års høyere utdannelse etter videregående, og sitter også med en masse studielån.  Men det har aldri falt meg inn å irritere meg over hva jeg taper økonomisk på å ha studert.

For det første står jeg vesentlig mye sterkere når jeg søker jobb, og har et mye bredere grunnlag for å utføre jobben jeg er satt til bra.  For det andre har jeg ikke bare lært fag.  jeg har lært mye om meg selv, psykologi, etc etc.

For meg er den personlige utviklingen, selvsikkerheten utdannelsen gir meg, kunnskapsnivået jeg besitter kontra ustuderte, såpass viktig at jeg nok heller aldri kommer til å irritere meg over studielån og tapte inntekter.

Hvem mener du eventuelt skulle dekke disse pengene, i en tenkt situasjon hvor man ikke taper på å studere.  Man studerer jo for seg selv og for sin egen del, og ikke for andre?  Det å studere lenge er jo et valg vi selv har tatt?

Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg ikke forstår ditt grunnlag for å irritere deg over at du tar en lang utdannelse som vil gi deg såpass mye som den jo faktisk gjør.

←

Signerer denne. Jeg sitter også med stort studielån etter 7 år på universitet, og har nok også tapt økonomisk i forhold til å gå rett i jobb. Likevel, så lenge jeg klarer meg økonomisk (og det gjør jeg), ville jeg aldri vært verken utdannelsen min eller livet som student foruten! Det har vært en fantastisk tid som jeg virkelig har kost meg med (eeelsker faget mitt). Og jeg føler meg priviligert som får jobbe med det jeg liker aller best her i verden resten av livet! Synes faktisk det er verdt noen kroner, jeg

[Gjest Gjest]

I de fleste andre land (unntatt de skandinaviske) er det en selvfølge at det skal lønne seg å ta høyere utdanning. Det er nettopp derfor at mange tar universitetsutdanning! Det er klart at man får mye tilbake for å studere, men økonomisk har man ingenting igjen for det i dette landet.

[Gjest regine]

Hvis det bare var for selvutviklingens del at en tok en høyere universitetsutdannelse, så hadde det vel vært greit at det ikke lønner seg økonomisk. Og at den enekelte selv måtte betale for dette.

Imidlertid er det helt avgjørende for utviklingen av det norske samfunnet, velferdsstaten etc, at vi har folk med høyere utdannelse. Da er det ganske håpløst at den enkelte selv skal måtte ta hele den økonomiske belastningen med å skaffe den utdannelsen samfunnet trenger.

Alle kan heller ikke velge de fagene som til envher tid er mest lønnsomme, det blir derfor også for dumt å si "jamen, du valgte et "teit"fag - så da kan du ha det så godt".

Og det er et tankekors når landet ikke tiltrekker seg utenlandsk kompetanse fordi lønna er forholdsmessig mye lavere enn de ville fått andre steder. Selv om en del mener at "alt er best i Norge" så kan det nok bli bedre med litt input utenfra.

[Gjest *Snart medlem*]

Nå har jeg ikke tatt en høy utdannelse for å få en høy lønn, men for selvrealiseringens del. Jeg vil heller ha relativt lav lønn med en jobb jeg trives med og arbeidstider som er fleksible, enn høy lønn uten trivsel.

Så lenge jeg har penger så jeg klarer meg er jeg fornøyd. Og det har jeg.

[punktom]

Og det er et tankekors når landet ikke tiltrekker seg utenlandsk kompetanse fordi lønna er forholdsmessig mye lavere enn de ville fått andre steder. Selv om en del mener at "alt er best i Norge" så kan det nok bli bedre med litt input utenfra. 

←

Det er vel også et tankekors at land med større lønnsdifferensiering også som regel har mer sosial uro. De økte lønningene må jo gjerne komme fra et sted, og sammenligner man andre jobbers betaling i disse landene, så ser man fort fra hvem pengene tas fra.

[Gjest regine]

Det er ganske mange land, f.eks. nedover i Europa, hvor det lønner seg økonomisk å ta høyere, akademisk utdannelse, samtidig som det er like sosialt "fredelig" som det er i Norge.

[Gjest Gjest]

For de fleste lønner det seg tross alt, en pleieassistent tjener mye mindre enn en sykepleier for å ta et eksempel.

Selv gikk jeg opp 150 000 i årslønn dagen etter at eksamenspapirene mine var klare. Da hadde jeg tatt utdannelse på deltid ved siden av jobben. Jobben min var den samme, men jeg var ufaglært. Så for meg lønnet det seg absolutt. Og jeg jobber i offentlig sektor.