Gå til innhold

Min niese har forsvunnet.


Fremhevede innlegg

Gjest prestekrage
Skrevet (endret)

Får umiddelbart en ide på hvordan i allefall høre ett livstegn fra henne. Tviler på at en "tenker på deg- hvordan har du det melding" vil gi noe respons. Men hva med et språk de fleste hører på- penger? En melding om at om hun kan ta kontakt dersom hun har behov for å låne/ få penger? Så er det kanskje lettere å få en respons i allefall.

Vet jeg høres forferdelig kynisk ut nå, men noen ganger i livet må man bare ta alle hjelpemidler i bruk.... Og det allerviktigste for dere nå, vil jeg tro, er å i allefall få et lite livsteng?

Sender masse positive tanker...

Endret av prestekrage
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_Marthe_*
Skrevet

Jeg forstår ikke at foreldrene ikke bryr seg :overrasket:

Selv har jeg en 20-åring som min mann og jeg har vært og hentet rundt omkring midt på natten - da han havnet i et belastet rus-miljø. Selvom barna våre er myndige kan vi ikke slutte å bry oss ... det nytter ikke å lukke øynene.

Hadde dette vært min datter så hadde jeg reist til Oslo og tatt henne hjem med makt.

Skrevet

Det er ikke enklere å havne i et dårligere miljö i lille Oslo, enn det er i en liten bygd.

Skrevet
Jeg forstår ikke at foreldrene ikke bryr seg  :overrasket:

Selv har jeg en 20-åring som min mann og jeg har vært og hentet rundt omkring midt på natten - da han havnet i et belastet rus-miljø. Selvom barna våre er myndige kan vi ikke slutte å bry oss ... det nytter ikke å lukke øynene.

Hadde dette vært min datter så hadde jeg reist til Oslo og tatt henne hjem med makt.

Klart når det er datteren deres det er snakk om. Men her er er det snakk om tantebarn...

For meg så lukter det ugler i mosen i utgangspunktet...

Jeg kommer selv fra en familie hvor noe slikt kunne ha skjedd. Og jeg har også foreldre hvor fasaden skal være bra. Og hvis noen skulle gjort noe som å "hente meg hjem igjen" vill det vært min tante...

Den gangen da jeg flyttet ut var det en god grunn til det. Og ikke ti ville hester ville fått meg hjem igjen. Jeg hadde ikke kontakt med min familie på nesten et halvt år. Selv i dag har jeg kun sporadisk kontakt med min mor.

Dette tror jeg er mye om at jenta var i en tilværelse fra før av som hun ikke vil være i. Ikke noe vi kan gjøre noe med!

Ikke noen vits for deg som tante å reise for å hente henne hjem.

Send a heller masse varme tanker, men INGEN formaninger... Det skyver henne bare enda lenger bort...

Ta heller å vend blikket mot foreldrene til jenta.

Hva har de gjort for å få datteren på kjøret til behandling?

Hva har de gjort for å støtte opp om ungene sine?

I mine øyne har de skyvd begge bort, og sitter med stoltheten igjen. Utad kan de si at de har prøvd "alt". Men ikke F om jeg tror dem!

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt at dere tror det bare er å dra til Oslo og hente henne hjem. For det første så vet jo ikke ts hvor hun er, og har ingen adresse på kjæresten eller halvsøsteren. Å lete rundt på måfå i Oslos gater etter en myndig jente som ikke vil bli funnet og som ikke vil hjem synes jeg virker litt lite gjennomtenkt. Prøv heller å finne en annen måte å vise henne at du/dere bryr dere om henne og fortell henne at hun må ta kontakt hvis hun trenger hjelp på noen måte.

Gjest ts - tante
Skrevet

Takk alle sammen for oppmuntring og støtte.

Jeg fikk kontakt med jenta her om dagen. Jeg sendte mld der jeg lot henne få vite at vi bryr oss om henne, å at hun ikke må være redd for å ta kontakt om det skulle være noe. Samtidig fikk jeg sagt ifra at det var dumt å unnlate å gi fra seg livstegn siden hun da risikerte at politi ble kontaktet, og at det gjør oss urolig å ikke høre noe fra henne.

Heldigvis så sendte hun mld tilbake da, og jeg fikk en dialog med henne. Vi får bare prøve å jobbe videre utifra det, å jobbe med henne og ikke mot henne.

Jeg skjønner at det å dra til Oslo for å hente henne kanskje var litt lite gjennomt, men det var nå tanken som først slo meg.

Akkurat nå er jeg bare utrolig glad for å ha fått kontakt med jenta.

Ang. foreldrene, så bryr de seg om ungene, men på sin måte. De er skilt, har aldri klart å samarbeide om barna, eller hatt felles grenser. De har vel mest brukt kjeft der de kunne brukt handling i større grad å kanskje med mere hell.

Gjest *kosejoker*
Skrevet

Så positivt at du fikk svar. Fikk du noen svar da? Om hvor hun er eller hva hun gjør om dagen?

:klem: til deg.

Gjest Bellatrix
Skrevet
Takk alle sammen for oppmuntring og støtte.

Jeg fikk kontakt med jenta her om dagen. Jeg sendte mld der jeg lot henne få vite at vi bryr oss om henne, å at hun ikke må være redd for å ta kontakt om det skulle være noe. Samtidig fikk jeg sagt ifra at det var dumt å unnlate å gi fra seg livstegn siden hun da risikerte at politi ble kontaktet, og at det gjør oss urolig å ikke høre noe fra henne.

Heldigvis så sendte hun mld tilbake da, og jeg fikk en dialog med henne. Vi får bare prøve å jobbe videre utifra det, å jobbe med henne og ikke mot henne.

Jeg skjønner at det å dra til Oslo for å hente henne kanskje var litt lite gjennomt, men det var nå tanken som først slo meg.

Akkurat nå er jeg bare utrolig glad for å ha fått kontakt med jenta.

Flott. Dette er et steg på veine så får dere ta det videre herfra. Lykke til!

Skrevet

Veldig fint at du har fått kontakt. Det er sikkert viktig for henne å vite at du er der for henne. Kanskje tar hun kontakt dersom hun trenger hjelp.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...