Min niese har forsvunnet.

[Gjest Gjest]

Idag fikk jeg en trist beskjed.

Min niese på 18 år unnlot å svare på skoleplassen hun hadde fått i sommer. Hun reiste istedenfor til Oslo for å lete etter en jobb og ett sted å bo. Hun har en halvsøster som bor i Oslo, å denne halvsøsteren er narkoman, noe hun har vært i 4 - 5 år nå.

Ettersom jeg har fått forståelse for så reiste niesen min til Oslo i juni eller juli. Grunnen til at jeg ikke ahr hørt noe om dette før nå, regner jeg med at er for at i vår familie så skal fasaden være så bra. Vonde, triste og vanskelige ting skal vi helst ikke snakke om.

Hun har enda ikke fått hverken jobb eller leilighet, men hun har visst fått en kjæreste som er 31 år, å han er kles designer.

Jeg synes det var så ufattelig og trist at niesen min har gjort dette. Foreldrene sier at det er lite de kan gjøre siden datteren er 18 år. Min mor har prøvd å ringe niesen min uten å få svar, og sendt mld til hennes tlf.

Ikveld etter at jeg fikk høre dette så prøvde jeg å ringe, men fikk ikke svar. Sendte derfor en mld jeg også, men har ikke fått svar på den heller.

En annen av hennes søsken reiste til Oslo for å hente søsteren hjem, men klarte ikke å få henne med.

Jeg er så urolig for niesen min nå. Hadde hun enda hatt en jobb og bolig i Oslo så ville det vært forståelig at hun flyttet, men siden hun ikke har hverken inntekt eller bolig så er jeg redd for hva dette kan medføre. Redd for hva hun kan finne på å gjøre for å tjene noen raske kroner. Redd for hvilket miljø hun har havnet i siden hun ikke kjente noen andre i Oslo enn sin narkomane søster.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, jeg er bare så forferdelig lei meg og redd, og følte bare for å få skrevet det ned.

[nessi]

skjønner godt at du er fortvilet.

Håper hun tar til fornuft og kommer hjem.

[Gjest niomi]

I mangel av gode råd, får du en stor . Håper den hjelper litt!

[Gjest ts - tante]

Takk for klemmer.

Det ble ikke mye søvn i natt. Har nå tenkt litt på om jeg skal reise til Oslo å prøve å spore opp jenta å prøve å få henne med hjem siden ingen av foreldrene har gjort alvorlige forsøk på det. Er klar over at hun er over 18 år, men jeg klarer ikke å slå meg til ro med det.

Prøvde som sagt å ringe + sendte mld til henne igår, men fikk ikke svar. har også prøvd å ringe idag, og resultatet har vært det samme. Jeg tror at enten så er hun så klar over at hun har tatt "dårlige" valg, og skammer seg for det, hun er nok også redd for å møte skuffelsene til familien, eller så har hun kanskje havnet i dårlig miljø.

Men hun burde kjenne familien så godt at hun burde vite at vi alle er klar over at man kan ta dårlige valg, men ofte kan det rettes opp igjen. Man må kanskje noen ganger ta noen valg som kanskje ikke er like heldig for å ta lærdom av det, å det er noe vi alle har gjort, å noe vi sikkert kommer til å forsette med alle sammen. Akkurat nå er vi bare glad for å få livstegn fra henne.

[Gjest Solveigh]

Skjønner ærlig talt ikke helt hva det er du skal hente henne hjem for jeg. Vet du at hun går på gaten og ikke har noe sted å bo? Syns du skrev at hun hadde fått seg kjæreste, kan ikke det da bety at hun bor hos denne kjæresten? Kanskje får pengestøtte fra sosialen slik at hun har så hun klarer seg? Syns du skriver som om jenta er sporløst borte og totalt ute av kontroll uten at dette kan være reelt i virkeligheten.

[Gjest ts - tante]

Skjønner ærlig talt ikke helt hva det er du skal hente henne hjem for jeg. Vet du at hun går på gaten og ikke har noe sted å bo? Syns du skrev at hun hadde fått seg kjæreste, kan ikke det da bety at hun bor hos denne kjæresten? Kanskje får pengestøtte fra sosialen slik at hun har så hun klarer seg? Syns du skriver som om jenta er sporløst borte og totalt ute av kontroll uten at dette kan være reelt i virkeligheten.

←

Nå har vel ikke jeg nevnt med ett ord at hun går på gata

Jeg vet at hun ikke har jobb, å at hun ikke har noen fast sted å bo. Hun bor litt hos sin narkomane halvsøster, også bor hun sikkert litt hos kjæresten sin.

Ingen i familien vet hverken navnet på kjæresten eller hvor han bor. Foreldrene vet heller ikke hvor halvsøsteren bor.

Hun har ikke meldt flytting til Oslo, og kan derfor ikke få sosialstøtte derfra.

Men det er sånne likegyldige mennesker som deg som gjør det enkelt for en tenåring til å forsvinne på denne måten. Du ville vel tatt en sånn episode helt med ro du. Vær totalt likegyldig til hva personen dreiv med eller havnet borti.

Du er kanskje en einstøing uten familie også sånn at du ikke vet hvordan det er å ha følelser som gleder og bekymringer for andre enn deg selv.

Den søskenflokken denne jenta tilhører er faktisk vant til og vokst opp med at jeg er der for dem. Har alltid vært det, og vil alltid fortsette å være det. Vi har alltid hatt et nært forhold, og de ungene har flere ganger kontaktet meg hvis det er noe. Jeg har alltid tatt del i bekymringer og gleder som angår disse barna. Noe jeg selvsagt fortsatt gjør.

[Gjest Gjest]

Ute og prøver vingene sine, vel! Hun kommer tilbake når hun er lei. Forhåpentligvis mer selvstendig og fornuftig. Når man er i en sånn situasjon som henne, er det mange valg å ta, og det er her hun må stole på seg selv. Jeg tror hun har godt av å klare seg på egenhånd litt, ingen har godt av å få sydd puter under armene heller. Hun er da voksen nok...

Hilsen ei jente som stakk av hjemmefra som 16 -åring, og som heeelt på egen hånd skaffet seg jobb, leilighet og samboer og er lykkelig den dag idag.

[razmatazz]

Enig med siste gjest her (gjest kl. 15.59). Jeg skjønner frustrasjonen og bekymringen for henne, men en 18-åring må få lov til å prøve seg litt på egenhånd uten at hun skal bli hentet hjem. Det går som regel bra til slutt. Og ofte er det slik at hvis man blir nektet noe blir det enda viktigere å være opprørsk, spesielt for en 18-åring som ønsker å være selvstendig

[Gjest Bellatrix]

Jeg skjønner at du er bekymret, men når hun er over 18 er det lite du kan gjøre. Med mindre du mener at hun er forsvunner på ordentlig (noe jeg trodde pga tittelen på tråden) så nytter det ikke å gå til politiet og etterlyse henne heller. Det virker som dere vet en del om hvor hun er og hvordan hun har det så helt borte kan hun jo ikke være.

[Gjest ts - tante]

Jeg er enig i at ett sted skal man begynne å prøve seg ut på voksenlivet for å bli selvstendig. Men det er da vanlig at familien vet hvor de befinner seg, og også at de vet mye om hva de driver med - om de går på skole eller jobber osv.

En gjest her sa at stort sett så går det bra, å det gjør det nok, men det er jo også endel tilfeller der det ikke går bra.

Bellatrix, vi vet at hun er i Oslo, vi vet at hun delvis bor hos en halvsøster (som er narkoman) vi vet at hun ikke har jobb, og vi vet at hun har kjæreste, men vet ikke hverken navn eller bosted til kjæresten.

Det at hun ikke svarer på henvendelser fra familien er det som uroer meg. Klart hun skal ta valg i livet, og de er det ingen som skal ta for henne, men de valgene hun nå har tatt berører veldig mange mennesker som er urolig for henne.

Når man skal prøve ut voksenlivet så bør man også tenke konsekvens og hva man utsetter andre for. Det er noe vi alle som har passert den alderen måtte gjøre, og vi må fortsatt gjøre det.

[Tiit]

Skjønner godt at du er bekymret. Jeg danner meg et bilde ut fra det du forteller om at jenta har foreldre som i praksis ikke bryr seg så mye om hva barna deres driver med, så hvorfor skal hun da egentlig bry seg med å ha kontakt og varsle hvor hun er. Foreldre sår det de høster. Men jeg syns det er fint at du bryr deg. Ikke legg ballen død før du vet om hun har det bra. Tilby henne deg selv og din omtanke fortsatt. Dersom hun har mobil, kan du sende henne noen omsorgfulle meldinger i tida fremover, og be henne ta kontakt. Dersom du ikke får noe svar, ville jeg vurdert å sjekke litt ut med politet i Oslo hvordan du kan gå frem for å finne ut mer om hvor hun kan befinne seg. Dersom hun ber deg om å få være i fred, er det noe annet. Men helt fravær av respons syns jeg er bekymringsfullt dersom overhodet ingen har fått respons fra henne på 3 mnd. Lykke til!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Til Tiit

Jeg er dypt uenig med deg og bruke ordtaket: "Man høster som man sår" i denne situasjonen. Det er en fordømming av noen foreldre som du aner ikke noe om. Og INGEN foreldre kan forsikre seg mot at barna kan havne på såkalt gal vei.

[Tiit]

Til Tiit

Jeg er dypt uenig med deg og bruke ordtaket: "Man høster som man sår" i denne situasjonen. Det er en fordømming av noen foreldre som du aner ikke noe om. Og INGEN foreldre kan forsikre seg mot at barna kan havne på såkalt gal vei.

←

Det var kanskje litt for hardt sagt i forhold til denne konkrete situasjonen som TS forteller om. Vi kjenner ikke disse foreldrene, og kan ikke si at det er de som er skyld i den manglende kontakten med datteren. Men generelt, vil jeg si at foreldre i stor grad sår det de høster i forhold til barna. Selv om det ikke er noen garantier for noe som helst.

Det var ikke min mening å drive med skyldfordeling. Det jeg ønsket var å gi støtte til TS om at hun bør fortsette å bry seg om sin niese, og vise det i praksis, fordi jeg ut fra det hun skrev fikk inntrykk av at foreldrene til jenta ikke var så aktiv i forhold til å finne ut av det med datteren.

[Gjest Gjest]

Reis til Oslo og se etter henne du tante. Kanskje du kunne ringt Oslo politikammer og nevnt saken for dem, så kan de kanskje gi deg noen tips om hvor du bør kikke.

Uansett hva som har skjedd, så vil hun være glad for at du bryr deg.

Hvis hun har havnet på skråplanet, så er det viktig å få kontakt med henne så fort som mulig, så hun ikke eventuelt havner enda lenger utpå.

[Gjest *kosejoker*]

Kjære trådstarter.

Jeg snakker utfra en annen 18-årings syn. Du tenker kanskje at jeg som er så ung har lite livserfaring, og snakker kun ut fra en ungdoms syn, men deg om det. først av alt skjønner jeg godt at du er fortvilet. Det er tungt, og det er tydelig at du bryr deg om jenta. Likevel er jeg nesten 100 % sikker på at å dra dit for å få henne med deg hjem vil bare gjøre ting vondt verre, at hun blir enda mer sikker på at hun skal klare seg der, uten hjelp fra andre. Enig med andre her, som har skrevet at du i stedet bør sende omsorgsfulle meldinger, slik at hun vet at hun har noen der, om det skulle skje noe. Men prøv for all del ikke å gjøre noe som tvinger henne til å dra hjem. Hvordan tror du hun føler det da? At hun i allefall ikke skal hjem til "det der". Jeg vil ikke uttale meg om foreldrene, for føler jeg vet for lite om hvordan de ellers har vært der for henne i oppveksten. Men kjære TS, ikke tving henne til å dra hjem. At hun har fått kjæreste er positivt, etter min mening, og om du skulle ta skrittet og dra til Oslo, dra dit for å se hvordan hun har det, på besøk og som ei tante hun kan snu seg til.

Det er i allefall mine tanker.

[Gjest Bellatrix]

At hun har fått kjæreste er positivt, etter min mening,

Det trenger det ikke å være.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva du burde gjøre trådstarter, men la i hvert fall jente få vite at du bryr deg.

[Gjest *kosejoker*]

Det trenger det ikke å være.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva du burde gjøre trådstarter, men la i hvert fall jente få vite at du bryr deg.

←

Nei, det jeg mente, var at det er positivt i forstand om at hun har et annet sted å være enn kun hos sin narkomane halvsøster..

Men selvfølgelig, ettersom man ikke vet noe om denne fyren kan han jo være en hvilken som helst person. Tar selvkritikk på den uttalelesen!

[Gjest Bellatrix]

Nei, det jeg mente, var at det er positivt i forstand om at hun har et annet sted å være enn kun hos sin narkomane halvsøster..

Men selvfølgelig, ettersom man ikke vet noe om denne fyren kan han jo være en hvilken som helst person. Tar selvkritikk på den uttalelesen!

←

Da er vi enige.

[Gjest *kosejoker*]

[Gjest Gjest]

Kjære trådstarter.

Jeg snakker utfra en annen 18-årings syn. Du tenker kanskje at jeg som er så ung har lite livserfaring, og snakker kun ut fra en ungdoms syn, men deg om det. først av alt skjønner jeg godt at du er fortvilet. Det er tungt, og det er tydelig at du bryr deg om jenta. Likevel er jeg nesten 100 % sikker på at å dra dit for å få henne med deg hjem vil bare gjøre ting vondt verre, at hun blir enda mer sikker på at hun skal klare seg der, uten hjelp fra andre. Enig med andre her, som har skrevet at du i stedet bør sende omsorgsfulle meldinger, slik at hun vet at hun har noen der, om det skulle skje noe. Men prøv for all del ikke å gjøre noe som tvinger henne til å dra hjem. Hvordan tror du hun føler det da? At hun i allefall ikke skal hjem til "det der". Jeg vil ikke uttale meg om foreldrene, for føler jeg vet for lite om hvordan de ellers har vært der for henne i oppveksten. Men kjære TS, ikke tving henne til å dra hjem. At hun har fått kjæreste er positivt, etter min mening, og om du skulle ta skrittet og dra til Oslo, dra dit for å se hvordan hun har det, på besøk og som ei tante hun kan snu seg til.

Det er i allefall mine tanker.

←

Å forsøke å tvinge henne blir helt feil - så der er jeg enig med deg. Ellers er ejg uenig i resten. Hadde jeg vært tante, så hadde jeg reist til Oslo. Tante høres så fornuftig ut, at hun vil nok fikse et møte på en god måte. Har jenta havnet utpå med narkotika, er det viktig å forsøke å hjelpe før det går for lang tid.

Kosemeldinger på sms er for lettvint.