Overvekt

[Gjest student]

Studere innenfor helse-sektoren og vi har akkurat hatt fokus på overvekt.

Som kjent er overvekt en riskofator for en rekke alvorlige sykdommer (bla diabetes, hjerte og kar sykdommer, gikt, OA, DVT, sleep apnoea, høyt kolesterol, høyt blodtrykk osv), derfor har helsepersonell ansvar for å sette fokus på overvekt og legge til rette for vektreduksjon med oppfølging.

I den sammenheng så ble vi som helsepersonell ikke anbefalt å nevne overvekten før pasieten passerer en BMI på 30 (obese) av foreleser.

Personlig så reagerte jeg på denne annbefalingen da jeg mener at når en kommer inni obese-kategorien så er det en unødvengig lang vei tilbake til en helsemessig fornuftig vekt.

Dette er et utrolig vanskelig og sårt tema som en selvfølgelig må omhandel med stor omhu. Men jeg tror at det kanskje hadde vært lurt å ta tak i saken når en passerer en BMI på 25 (dersom det selvfølgelig ikke er muskler som ligger til grunn for denne BMI verdien).

Har ingen erfaring men vil tror at de som ønsker hjelp også er takknemlige for å få det tidelig før det har utviklet seg til et stort problem.

Når jeg sier ta tak i saken så mener jeg at helsepersonellet forsiktig forteller om risikoen det innebærer å være overvektig, forteller om opplegg og støtte til vektreduksjon. En bør ikke ta tak i dette dersom en ikke er beredt til å trå støttende til, de fleste ønsker jo ikke å være sånn eller få et slikt fokus.

Mitt spørsmål til diskusjon er derfor, når bør en begynne å fokusere på overvekt og dets risikoer?

Bør det snakkes om ved første og beste annledning når vekta begynner å melde seg eller bør en vente til det har blitt et stort problem?

Mener ikke å såre eller å provosere med dette innlegget, ønsker bare å få vite når en bør begynne å tilby hjelp.

Vil også presisere at det er helsemessige årsaker som ligger til grunn for vektreduksjon og ikke kosmetiske. Derfor legger jeg tråden inn her da jeg ønsker å diskutere det på grunnlag av helsemessige risikoer som kan reduseres ved vektreduksjon.

Er altså ikke ute etter en diskusjon rundt selve vektreduksjonen, kun en diskusjon på når det pga helse bør taes opp.

[Gjest gjesta]

Tror jeg hadde satt pris på å få lov til å ta det opp selv dersom det var meg det gjaldt.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at vekt og BMI bør noteres for hver helsekontroll (svangerskap el "vanlig"). Kommenteres som seg hør og bør pga helsefaren ved overvekt, er jo ikke slik at f.eks høyt blodtrykk ikke kommenteres selvom det ikke er høyt nok til å trenge medisinering!

[ashera]

Man bør fokusere på overvekt i den grad det er relevant for sykdommen som behandles. Det er ikke så veldig relevant dersom legen tar opp spørsmålet når pasienten kommer med influensa eller neglsopp(selv om jeg vet at noen overvektige beveger seg lite, spiser feil og derfor kanskje har nedsatt immunforsvar), men svært relevant dersom pasienten har diabetes, astma eller belastningsskader, f.eks - eller hvis man skal ha hormonbasert prevensjon. BMI alene behøver heller ikke være et tilstrekkelig og adekvat mål med hensyn på total helsetilstand. Det fins ulike typer fedme (ballong- eller pæreform f.eks., førstnevnte med mye bukfett er skumlest), ulike årsaker til fedmen, og å være tynn og utrent kan være verre helsemessig sett enn å ha en BMI på 30 og være i god form. En ensidig fokusering på BMI blir derfor feil, man må se på totalbildet. Du har rett i at dette er et sårbart tema for mange, og ting bør alltid tas opp i spørsmåls- og ikke påbuds form.

[Susannah]

Jeg er enig med deg, trådstarter. Dette bør taes opp, selv om jeg ikke helt ser for meg på hvilken måte. Det er et veldig ømfintlig tema og fornektelse og flauhet synes å spille inn før man tar tak i det. Men forhåpentligvis kan det føre til holdnings - og livsstilsendringer når noen med faglig bakgrunn på en saklig måte informerer om farene ved overvekt.

[Gjest Gjest]

Er dette noe du tenker å ta opp med alle overvektige, eller med dem du anser å ha helseskadelig overvekt?

Er selv overvektig og jeg må si at jeg likte den forrige legen jeg var hos. Hun tok blodprøver p.g.a. andre ting og sa at alt så bra ut. Leverprøvene mine var lave og hun sa at overvektige ofte har litt forhøyede verdier. Så sa hun faktisk at det ikke hadde noen hensikt å starte en slankekur/livsstilsendring hvis en ikke er klar for det mentalt. Det er ikke noen vits i å begynne hvis forsøket bare er halvhjertet. Selv vil jeg anse meg for å være i god form selv om jeg er overvektig, trener daglig og spiser ikke så aller verst. Men har vært overvektig allerede fra skolealder.

Ellers tror jeg vel de fleste er klar over det selv at de er overvektige, og vet at det er helseskadelig. Spørsmålet er nok litt om de vet at de kan få den hjelpen de trenger hos helsevesenet, og om de faktisk får de hvis de kontakter helsevesenet. Og selvfølgelig om en ser at overvekten er et problem og ønsker å ta tak i det.