Orker ikke mer!

[Gjest Sliten nå...]

Nå er jeg helt nede, føler jeg.

Jobber i en liten butikk, det er meg, sjefen og en til som jobber fullt. Resten er ekstrahjelper. Så skal sjefen opereres og er sykmeldt i to uker. Alt faller på meg. ALT. Greit nok det. Men så blir den faste ekstrahjelpa som har tatt alle vaktene til sjefen også sykmeldt. Brukket ben. Hvem er igjen da, jo, jeg og sistemann på 100%. Så blir hun også syk. Spyr som en gris. Da er det meg igjen - hurra. Og med ingen andre til å jobbe dagvakter, siden resten er studenter, så jobber jeg plutselig for både to og tre stk i to uker.

Det ble heldigvis ikke så mye overtid på meg, siden kveldene stort sett ble greit dekt av ekstrahjelpene - men det var jo selvsagt noe å rydde opp i hver morgen og mange telefoner på kveldstid siden noen av ekstrahjelpene ikke har all verdens erfaring.

Jeg er så sliten. Helt tom. Sjefen kom tilbake i dag og lurte på hvorfor salget var så dårlig i forhold til i fjor. HALLO! Jeg har så vidt klart å holde butikken åpen, for f***. Alt jeg har gjort får kritikk. Alle mine forslag er dårlige. Alle mine grunner til at det har gått som det har gått er dårlige unnskyldninger. Nå vil hun gjøre alt selv og se om hun får det til bedre. Vær så god. Er det min tur til å være sykmeldt i to uker nå? I morgen har hun fri. På onsdag skal hun i møte. Så er jeg alene på jobb igjen med ekstrahjelpene som må leies rundt i butikken. Hurra. Lurer på hvem som får pes på torsdag fordi ting ikke er gjort sånn som hun ville.

Vurderer å gå til legen og be om 50% sykmelding. Så kanskje jeg klarer å være blid mamma i stedet for sint mamma for jenta mi på 18 mnd som ikke skjønner hvorfor mamma sier nei hele tiden.

Mest lyst har jeg til å finne meg noe annet. Men det er det som er så jævlig - egentlig liker jeg jo jobben min kjempegodt! Jeg har sagt fra meg en høyere stilling for å få komme tilbake til den butikken og den stillingen jeg har nå, på grunn av arbeidsmiljøet! Vet virkelig ikke hvor jeg skal snu meg nå.

Noen som har noen gode råd?

[Gjest Blondie65]

100 % sykemelding - slik at du får hvilt deg. Eller en uke ferie. Hvis du går 50 % der får du ikke roet deg nok.

Du trenger en tenkepause - den foregår best helt borte fra jobb.

Et annet alternativ: fortell sjefen hvor sliten du er og hvor lei deg du ble da du ble kjeftet på etter en utrolig slitsom periode. Si at du vet ikke hva du skal gjøre nå - at du er utrolig skuffet. Si at du gjerne tar i mot konstruktiv kritikk, men at akkurat der og da med alle syke var det ikke så mye hipp-hurra å bidra med siden det var mer enn nok å få åpnet hver dag.

[Gjest Gjesta]

Problemet med små bedrifter er jo gjerne at sjefen merker det direkte på lommeboka når salget går ned. Kan da fort bli litt lite konstruktiv kritikk.

Snakk med henne. Siden du skryter av arbeidsmiljøet er hun vel stort sett ålreit. Kan hende hun ikke har skjønt hvor mye du har måttet jobbe mens hun var borte... OG få deg litt fri, alle trenger det i blandt. Spesielt etter en slik periode.

[Gjest Gjest]

Dra til legen og få 100 % sykmelding slik at du virkelig får slappet av en stund.

[Gjest Gjest]

Men hvis TS går ut i sykemelding også, hvem skal styre skuta da?

Hva med å ansette noen dere kan inge til når det trengs, som ikke har fast % hva h*n skal jobbe??

Skjønner at du er sliten altså, forstå meg riktig. Men slik er det jo inn i mellom. Og da kunne det kanskje vært greit med tilkallingspersonell?

[Gjest Sliten nå...]

Men hvis TS går ut i sykemelding også, hvem skal styre skuta da?

Hva med å ansette noen dere kan inge til når det trengs, som ikke har fast % hva h*n skal jobbe??

Skjønner at du er sliten altså, forstå meg riktig. Men slik er det jo inn i mellom. Og da kunne det kanskje vært greit med tilkallingspersonell?

←

Først, takk for forståelsen alle sammen. Jeg er virkelig helt ferdig. Brukte en halv dorull som nesetørk i går kveld.

Vi har jo ekstrahjelper. Tre stk som kan jobbe på dagtid, og to stk som kun kan jobbe kvelden siden de er studenter. Problemet var bare det at av de tre som kan jobbe på dagtid, så er det bare en av dem som er dyktig, og hun brakk selvsagt beinet. Nr to er forholdsvis ny, og må som nevnt leies rundt for å få gjort noe, og nr tre er... vel, hadde det ikkevært krise, så hadde hun ikke fått noen timer, for å si det sånn. Og av oss tre som jobber fullt, så er det bare jeg og sjefen som kan ta varebestilling og ta oss av papirarbeid osv. (ikke bare fordi nr 3 ikke klarer, men som vanlig medarbeider har hun ikke tilgang til det som vi i lederteamet har på dataen - og det skal hun jo heller ikke ha).

Dermed blir det jo jeg og sjefen. Selvsagt kunne vi jo ha lånt folk av en butikk i nærheten, hvis vi kunne stolt på at vi fikk beholde de vi fikk låne. Sjefen der har en lei tendens til å ta folk tilbake når hun har lånt dem bort. Så det tør jeg ikke mer.

Greia er litt det at når sjefen er på jobb, så har hun jo meg, men når sjefen ikke er på jobb, så har jeg faktisk ingen å rådføre meg med. Jeg er fullt kvalifisert til hennes jobb (har hatt samme stilling tidligere), men da selvsagt med en assisterende å samarbeide med. Og hun er så forbanna kjapp til å si at "sånn gjør vi det IKKE mer" før jeg, som jo har valgt å gjøre det på den og den måten, får evaluert saken og kommet med andre forslag. Selvsagt har jeg allerede kommet til samme konklusjon, at det gjør vi ikke mer, men det kommer jo ikke fram når hun bare slenger det ut med en gang. Jeg ser ut som en nikkedokke uten egen vilje når jeg er helt enig med henne, og er "negativ og vanskelig" når jeg har noe å utsette på hennes ideer.

Høres jo rart ut, for vi samarbeider vanligvis veldig bra, men man kan kanskje si at når det kommer litt dumper i veien, så sporer vi av med en gang.

Blæh. Skal prøve å få avspasert de fem overtidstimene mine i morgen. Hente jenta mi tidlig og bruke tid sammen alene. Gjøre noe annet en stund. Og så får jeg prøve å snakke med sjefen på torsdag.