felles dårlig samvittighet

[Gjest StoreSky]

Til siste gjest: forferdelig at noen er så nedlatende..

Men kan ikke si jeg fikk noen særlig bra svar på HVORFOR barn på 1 år ikke skal i barnehagen. "fordi de i mitt hode er babyer" -er jaggu ikke et godkjent svar! Og utfra det utsagnet tolket jeg at du ikke vet så mye om små barn..?

Jeg er Førskolelærer, utdannet innen pedagogikk (som EN DEL av utdanningen), jeg har lært om utvikling i motorikk, sanser, bevegelser, språk, kognetiv utvikling og mye mer.

Har 7 års erfaring fra barnehage, både som assistent og som førskolelærer.

Og tro meg! Barn på et år er, BARN, full av personlighet, livsglede, uttrykk og sosialt behov. De er i rivende utvikling når det gjelder språk, bevegelse, sanser og sosialt samspill, etc etc-

De viser stor glede ved å se oss voksne og andre barn, de storkoser seg på tur med hele flokken, synge sammen, lese, leke, spise og sove, kose! Og det er slett ikke alltid at vi voksne som er den foretrukkne, de vil heller være med de andre barne på oppdagelsesferd i alt det spennende som livet kan by på. Og det håper jeg at vi gjør i vår barnehage!

Fordi barn gir hverandre noe helt unikt som vi voksne aldri kan erstatte. Nemlig en likeverdig lekekamerat, som er på samme nivå i størrelse, interesse, utfordringstrang, sosialt nivå.

Min oppgave som pedagogisk leder er IKKE å sitte å lære de en haug med saker. Min oppgave er å være tilstede for barna i deres utforskning av verden. Om det så er naboens nese, lyset som skinner gjennom gardinene, en rar lyd fra kjøkkenet, en sang, en bok.

Og ja. Jeg er IKKE for at alle skal i barnehage. Det bestemmer heldigvis mor&far! For noen familier passer barnehage, for andre er det andre ting som er bedre. Og sånn skal det være.

Men jeg er opptatt av at når barna først er i en barnehage, så skal det være god kvalitet over tilbudet. Nemlig kos, nærhet, omsorg, trygghet i første rekker. Så kommer alt det andre av seg selv. Barn er nemlig naturlig nyskjerrig, så jeg (og ingen) trenger å prakke på noe som helst. Derfor trenges det førskolelærere og erfarent personell i alle barnehager.

men hej! kanskje MIN avdeling er bare heeeelt unik..?? For hos oss så kjemper foreldrene om å få plass, for de er så fornøyde. Både barn og voksne vel og merke.

[Malama]

Ok, så har jeg ikke barn da. så heng meg.

Og jeg vet utmerket godt at barn på ett år er små barn, ikke direkte babyer, og har sin egen personlighet.

Og jeg sier ikke at de ikke har godt av barnehage, bare at ikke barnehage er det enste saliggjørende, samt at det kanskje ikke er nødvednigvis et gode for de yngste barna å være der hele dagen, hver dag. Det er slitsomt for de små, og de er SMÅ barn. De har godt av sosialisering og pedagogikk, men de har godt av noe mer ro og ferre folk å måtte forholde seg til av og til også.

Og selvsagt er det forskjell på barn, alle barn er forskjellige, alle bayer er forskjellige, og derfor finnes det ikke en fasit for dette.

Jeg må da likevel få lov til å mene at jeg personlig kanskje synes at full dag i barnehagen hver dag for et ett år gammelt barn, gjerne kan være litt i meste laget. (Det var ikke jeg som tok opp det tema, men jeg sa meg enig i det, derfor svarer jeg nå)

Men det betyr ikke at jeg synes barnehage er "den store synden". Bare at jeg ikke synes det å være hjemmeværende er den store synden mot barna heller.

På lik linje med at barnehageforeldre sikkert er lei av at noen, slik som trådstarter her, vil si at de ikke gjør det beste for barna sine, og at de har, eller burde ha, dårlig samvittighet, så er jeg lei av å få høre hvor fælt og slemt gjort mot barna det er å ikke sette dem i en barnehage så snart som mulig.

[Gjest StoreSky]

"Og ja. Jeg er IKKE for at alle skal i barnehage. Det bestemmer heldigvis mor&far! For noen familier passer barnehage, for andre er det andre ting som er bedre. Og sånn skal det være. " - SKREV JEG.

så kanskje vi er enig da..?

[Malama]

Kanskje det ja. Endret 19. september 2006 av Malama

[Gjest Gjest]

om min ettåring ikke kan tove, så må jeg virkelig si at det bekymrer meg ikke det minste.

[Gjest Turi]

Jeg syns ikke det er forferdelig for små barn å ikke være i barnehagen. Men for min familie ville det vært katastrofe med en mammadalt uten noen selvstendighet, samt en nært forestående skilsmisse (eller sannsynligvis en allerede gjennomført en) dersom jeg hadde vært hjemme med tulla fremdeles nå som hun er 2,5 år. Jeg nøt ett år hjemme, og jeg nøt å komme meg i jobb etterpå. Hadde jeg vært lenger hjemme hadde jeg blitt et uhyre. Dessuten er jeg en mester i å skjemme bort tulla, og hun har godt av å komme i en verden der hun ikke er eneste midtpunkt.

Jeg har dårlig samvittighet for mye, men ikke for at jeg knapt ser tulla.

Jeg ser henne fra 16-20 hver dag, og hele helgene. Jeg har nok mer dårlig samvittighet for at jeg ofte er sliten når jeg er sammen med henne. Skulle gjerne hatt mer overskudd.

Kan jeg gjøre noe med det? Ja, men ikke noe som ville gjort vår totale livssituasjon bedre.

Nja, personlig tror jeg ikke barn TRENGER barnehage i alle fall når de er ett år, og at de ikke nødvendigvis har godt av å være der "hele dagen, hver dag" når de er ett år gammel. Why? Fordi i mitt hode er 1 år gamle barn litt babyer enda.

Men ettersom jeg ikke har barn selv har jeg vel ikke egentlig "lov" til å uttale meg om dette. Også mener jeg at det kanskje kan være litt indviduelt, men generelt sett at en barnehage passer bedre for "barn" enn "babyer"?

←

Du har helt rett - siden du ikke har barn, bør du ikke uttale deg om hva ettåringer har godt av eller ikke. Jeg plasserte min ettåring i barnehagen "hele dager, hver dag", og jeg vil ha meg frabedt at noen som ikke har hatt hverdagsansvaret for en ettåring sier noe om at jeg ikke gjør det beste for mitt barn.

Barnehagen min datter startet i hadde forøvrig en hel avdeling der alle var like gamle - "babyer" som du kaller dem (det slutter de gjerne å være mellom 6-8 mnd, sånn til info). Det ble ikke stilt krav til at de skulle gjøre noe som helst som ikke passet deres hverdag, og ro og trygghet var det viktigste i tilbudet det første året.

[Malama]

Jge sa ikke at jeg vet hva de "har godt av", jeg skre vat de KANSKJE IKKE TRENGER (og ja, jeg står for at kanskje ikke alle har godt av det heller, men litt feilformulert ble det kanskje der, for jeg mener ikke at det er galt å gjøre det, bare at det i alle fall ikke er NØDVENDIG (slik noen skal ha meg til å vite, at jeg MÅ putte barna i barnehage eller skader jeg dem dypt ved å tvinge dem til å være med en hjemmeværende mor) og at det ikke passer for alle.

Jeg har jop formulert mange, mange ganger at jeg sier at det ikke er det samme som passer for ALLE, så jeg har ALDRI sagt hva som du skal gjøre for ditt barn.

Jeg mener at ALLE foreldre skal få respekt for det valget de tar. Enten de putter barna i barnehage eller ikke.

Og jeg står fortsatt for at ikke alle 1 år gamle barn nødvendigvis TRENGER barnehage.

At noen "går på veggene" om de må være hjemme, og at det er best for deres barn, har jeg full forståelse for. At noen faktsik kan finne dette å være en stimulerende oppgave å ha, og trives med det, gi barna stimulering, sosialisering og opplæring, uten at det går utover mors trivsel og helse eller ekteksapet, er heller ikke umulig, det er DET jeg altså mener, og at derfor det ikke trenger å være en synd å ikke sette barn i barnehage, ikke alle bar TRENGER det, særlgi ikke når de er så unge som et år.

Det vil ikke si at jeg noen gang vil hevde å vite bedre enn en mor hva som er rett for HENNES barn. Like godt som jeg også vil hevde en mor ikke vil vite bedre enn meg (som enda er barnløs) hva som passer for ALLE barn.

Greit nok, jeg forum,lerte meg kanskje litt uklart i mott første innlegg, men jeg har da gjort det KLART at jeg IKKE PÅ NOEN MÅTE MENER at jeg ikke mener at det er "galt for alle" eller "galt av deg", det er bare at jeg mener at IKKE ALLE NØDVENDIGVIS TRENGER og at HVER ENKELT FAMILIE MÅ KUNNE VELGE DETTE SELV og at det ville vært fint om ALLE KUNNE RESPEKTERE HVERANDRES VALG!

Slik jeg respekterer fint at du setter dine barn i bernehage fra de er et år gammel, og mener dette er til det beste. Da ER det nok det.

slik skulle jeg ønske alle også kunne reseptere dem som er hjemme med barna, uten å hevde at disse barna da liver fordi de uten unntak ikke får sosialisering, pedagogikk, lære å tove ull og klippe og lime.

For meg har det hele livet vært klart for meg at ideelt for meg ville det vært å få lov til å være hjemmeværende mor. Dette er en drøm, men jeg vet ikke om det vil være mulig or oss, pga økonomi (Jada, som tusenfryd skrev, det handelr om prioriteringer, og vi kunne flyttet til noe mindre og billigere, kvittet oss med bilen, og spart inn på mange andre områder, men det er en annen diskusjon)

Og stadig kommer da tråder som dette. Samme hvem som starter det. Den ene siden mener at å ha barn i barnehage er en synd. Jeg mener ikke det. Den andre siden mener at å ha barn hjemme er en synd. Jeg mener ikke det heller. Jeg mener at den enkelte familie kjenner sine egne brn best, og IKKE ALLE BARN TRENGER å gå i barnehage, og i alle fall ikke hele agen hver dag fra de er ett år gammel.

Jeg er helt sikker på at din datter har det helt fint og har godt av å gå i sin barnehage.

Og du er kanskje slett ikke sikker på om min datter, eller sønn, om jeg noen gang får barn, vil ha det godt av å være hjemme med meg lenger enn "det ene året" (som jeg personlig har planer om å i så fall dele med den tilkommende far, om vi skulle få oppleve dette noen gang) men det er din sak.

Jeg har aldri sagt at jeg vet bedre enn deg hva som er best for din datter.

Jeg skulle bare ønske ikke alle som har barn (i alle fall de som har dem i barnehage) mener at de nødvendigvis vet hva som er best for mine eventuelle barn i samme slengen. Barn er ulike, og ikke alt passer for alle. Mødre er også ulike, og ikke alt passer for alle.

Personlig tror jeg at jeg ville vært lenger unna en "fare for skilsmisse" om jeg fikk være hjemmeværende enn om jeg måtte jobbe, i ren motsetning til deg. Vi er ulike da. Er det noe problem?

Jaja, lusnjpausen over, jobbe videre.

Og tror jeg skal prøve å holde meg unna denne diskusjonen fra nå av. Jeg har jo blitt enig med Sotresky om vi nok er enige. Og det eneste jeg mener er altså at ikke alt passer for alle, og at derfor ikke alle barn trenger barnehage fra det øyeblikk fødselspermisjonen er over.

Og selv om jeg ikke har barn, noe som utelater meg fra å vite ganske mye av det som dere smed dagelig omsorg for barn vet, så betyr ikke det at jeg ikke kan ha DEN meningen likevel. Det handler om respekt for de som velger annerledes, respekt for at ikke alle er like. Og det trenger jeg ikke ha født et barn for å vite.

[Caramba]

Sikkert flott å være hjemmeværende en stund utover permisjon, men for veldig mange av oss så er det ikke et reelt alternativ på grunn av økonomien. Alikevel kan vi være lykkelige for at vi faktisk har muligheten til at mor og far tilsammen kan være hjemme et helt år med barna. Mange land hvor det er utopisk... I Dannmark sender mange barna i vuggestuer fra de er seks måneder, feks. Frankrike har tre mnds permisjon. Vi er ganske heldige.

[Gjest Turi]

Var alt det der svar til meg?

Sånn til info - bare andre halvdel av mitt innlegg var svar til deg .

Om du leser det over ser du at jeg ikke er en av de som hevder å ha fasit for andre enn min egen familie...

Om du ble snurt av mitt svar, får det så være, du uttalte deg ganske så bombastisk om noe på generelt grunnlag, som indirekte rammer bl.a. mine valg. Det var det jeg ville ha meg frabedt.

Akkurat som TS vil ha seg frabedt å bli fortalt av meg eller andre at hennes barn ikke har det bra fordi de går glipp av pedagogisk tilbud i barnehage...

[Malama]

Nja, nei, alt var nok ikke til deg.

Og nei, ejg har aldri, aldri ment å uttale meg bombastisk på generelt grunnlag, heller tvert imot, men har nok formulert mg noe uklart, deretter blit mistolket av andre.

Og beklager det litt lange innleget og muligens "snurte følelsen", jeg skylder her helt og holdet på pms og en mage som sier auau, da er lunta mi beklageligvis litt kort. Men det er nettopp det at også vil ha meg frabedt å få vite at andre vet best for meg. For det ner nettopp andres tidvis bombastiske uttalelser på generelt grunnlag som rammer meg, mens jeg prøver å få frem at jeg mener at det ikke finnes en fasit som stemmer for alle.

Så grunnleggende tror jeg egentlig at du og jeg også er enige, bare at en kombiansjon av min litt dpårlige formuleringsevne, (og motsvar på en som direkte misforsto meg lenger oppe i tråden) sant antakeligvis mine hormoner dekket over dette når det ble en misfortåelse her. Kan vi kanskje bli enige om at jeg slett ikke vet hva som er best for deg, og at vi nemlig er enige om at det ikke er dt samme som passer for alle, derfor ikke mulig med bombastiske uttalelser på generelt grunnlag?

[Gjest squeeky]

Jeg har ikke barn, men har vært i barnehage selv, og jeg ELSKET det! Treffe alle vennene mine, plage "onklene" og "tantene"...gå på turer og være sammen med andre på min egen alder.

Jeg har økonomi til å være hjemme den dagen jeg bestemmer meg for å få barn, men jeg trenger å jobbe. Jeg trenger å være blant andre mennesker med like interesser, som kan gi hjernen min stimulanse. Jeg trenger å ha et liv utenom de 4 veggene. Ikke bare vil jeg bli lykkeligere, men barnet vil få en mor som har mer overskudd og glede de timene jeg er sammen med barnet.

Har ikke noe imot dem som vil ha barnet hjemme, eller bare jobbe deltid, men jeg har ikke tatt skade av å være fulltid i barnehage. Det er selvsagt individuelt, men jeg har blitt veldig selvstendig og åpen for nye mennesker. Samboeren min hadde hjemmeværende mor, og selv om han klarer seg fint, er han ikke like selvstendig som jeg er, selv om han er eldre enn meg.

Klart...han ER trossalt en mann da

[Gjest Bellatrix]

Hvorfor skal disse alternativene nødvendigvis stilles opp mot hverandre? Man kan da være en god mor med barn i barnehage, og man kan fint være sosial selv om man er hjemme. folk må da få finne ut selv av hva som passer for dem.