felles dårlig samvittighet

[Gjest obsevvøren]

Det er første gang jeg skriver noe her, men har lest her lenge. Jeg har merket meg at jobbende mødre benytter hver anledning de har til å pøse ut hvor forferdelig det er for barn å ikke være i barnehagen, og at man går i mammafellen om man er hjemme en stund. Også at pappa heller burde være hjemme, og at hjernen råtner om man er hjemme med barna.

Kan dere ikke inrømme at dere har dårlig samvittighet for at dere knaapt ser barna deres?

Og kan dere ikke gjøre noe med det, og forandre livsitusjonen deres?

[suzie]

he he...

kom det fra en hjemmeværende mor med dårlig samvittighet for at barna ikke får den sosiale stiumulansen og treningen som de trenger... ?

morsomt!

[Gjest observøren]

Jeg er en hjemmeværende mor som med hånden på hjertet kan si at jeg kunne ikke hatt renere samvittighet på området. barn trenger faktisk talt ikke å være i barnehage for å få den sosiale stiumulansen og treningen som de trenger.

Tragisk at fok går rundt å sier dette! Skremmer sikkert vekk mange som egentlig kunne tenke seg å være hjemme.

[suzie]

slapp av ... ungene dine har det sikkert supert. Det er bare så idiotisk at så mange er så fanatisk opptatt av at de selv gjør det eneste rette. Uansett om de er i jobb eller går hjemme, eller jobber deltid. Det går an at flere ting er riktig. Jobber man så mye at man treffer ungene i helgene så er kanskje ikke det så bra. Men sånn er det hos de aller færreste som jobber. Jeg jobber fulltid og ungene mine har det supert, både i barnehage/sfo og hjemme på ettermiddagen. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg kunne ikke hatt renere samvittighet.

Hvis man går hjemme og barna knapt nok treffer andre mennesker enn sin sin mor er kanskje ikke det så bra heller. Men - sånn tror jeg faktisk ikke at det er hos så mange hjemmeværende. Tror manger er flinke til å ta med barna sine rundt om. Så da er det ikke krise det heller...

Så mitt råd er: slapp av... ungene har det bra sjøl om foreldrene jobber. Du trenger ikke å forsvare dine valg. De er helt sikkert riktige for deg og dine barn!

[Tusenfryd]

Jeg innrømmer med hånden på hjertet at hadde vi hatt økonomi til det, hadde jeg mer enn gjerne vært hjemme. Mammafellen lager man seg selv og unger kan utmerket godt sosialiseres uten å være i barnehage. Er det ikke jevnaldrende som også er hjemme med mor, så finnes det park - noe som er et glitrende tiltak.

Dessverre er det ikke sånn her at vi kan velge, så dårlig samvittighet? Ja, plenty - vil du ha litt av meg?

(Og før noen tar meg på det, selvsagt kan vi velge ved å selge hus og hjem og ikke reise på ferier, kjøpe en cd, abonnere på avis etc. men det er en annen diskusjon)

[Gjest Gjest]

jeg jobber deltid (som nevnt ovenfor) og har ungene i park (også noen har nevnt ovenfor), mannen min jobber vanlige tider. vi har ettermiddagene sammen, kveldene sammen. og ungene og jeg har laaange deilige morgener hver eneste dag. (jobber natta).

vi har et godt liv.

[Gjest Gjest]

Jeg er en av de som ikke trives som hjemmeværende i det hele tatt. Jeg blir faktisk sur og gretten og ikke noen god mor i det hele tatt (ikke god kone heller for den saks skyld). Så selv om mannen min hadde tjen 1 mill i måneden tror jeg at jeg hadde valgt å jobbe. Kanskje ikke i full jobb men litt hver dag.

Sånn som det er nå jobber jeg full tid. Fordi jeg vil. Barna går i barnehage og trives der. Jeg er heldig og har en litt fleksibel jobb og kan av og til hente tidlig. De ukene hvor det skjer mye og barna er lenge i barnehagen har jeg dårlig samvittighet, samtidig som jeg alltid prioriterer mindre tid i barnehagen i ferier (6 uker sommerferie, fridager/korte dager i alle skoleferier).

Når det gjelder kvinner som er hjemmeværende skjønner jeg ikke helt hvorfor de vil det. Men det er bare fordi jeg selv mistrives sånn. Har ei god venninne som gjerne skulle vært hjemme lenger med barna sine, og hun stortrives som hjemmeværende. Hvorfor ikke?

Jeg tror nok at mange barn har godt av litt tid i barnehage sammen med andre barn, men det er jo en mellomting mellom 9 timer hver dag og ikke barnehage i det hele tatt. Alle familier må finne den løsningen som passer best for dem.

Jeg er forøvrig lærer i barneskolen og det hender ofte at vi ser forskjell på de barna som bare har vært hjemme og de som har gått i barnehagen. De som har gått i barnehage har en del grunnleggene kunnskaper inne (har øvd på å klippe og tegne osv.). For fremmedspråklige barn er det veldig viktig med språkinnlæringa som barnehagen gir. Jeg synes oppriktig synd på de som kommer på skolen og ikke kan ett ord norsk eller kan så dårlig norsk at de ikke skjønner hva som foregår.

Når det er sagt ser vi også barn som har hatt hjemmeværende foreldre som er kjempeflinke med språk og andre ting. De har foreldre som har jobbet med dette på hjemmeplan (-og klarer man det spiller det ingen rolle om barnet går i barnehage eller ikke).

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg kunne gjerne vært mer hjemme om vi hadde hatt økonomi til det. Men i stedet er pappaen mye hjemme - det må da være like bra?

Har for øvrig vært i flere barnehager i forbindelse med jobb - det var trist å se hvor mye skrik og gråt det var der.

[lille_knirk]

Jeg tror nok ikke en 1 åring har veldig stort utbytte av å være i barnehage, så dersom jeg får råd og mulighet når permisjonen min går ut vil jeg prøve å få vært hjemme med sønnen min et år til. Men etterhvert som han blir større er det nok mer artig å leke med andre barn enn å gå hjemme med mamma hver eneste dag. Synes ikke man skal ha dårlig samvittighet for at barna er i barnehage, tror nok de fleste bare har godt av det

[Kykkelikokos]

Niesen min på 1,5 år trenger sårt å få komme i barnehagen. Med en gang hun ser en unge så løper hun etter ungen og skal leke. Hun trenger å få sosialisere seg med andre barn og leke sammen med dem. Foreløpig går hun hjemme med mamma, som prøver så godt hun kan å sosialisere tulla, men det blir ikke helt det samme som å være i barnehagen.

[Holly Hobbie]

Diskusjonen for/mot barnehage er vel en annen enn for/mot aa vaere hjemmevaerende? Barn som har hjemmevaerende moedre/fedre gaar vel ofte i barnehage, om ikke fulltid saa hvertfall noen dager i uken?

Uansett tror jeg heller ikke det er spesielt gunstig aa sende en ettaaring i barnehage hver dag. Tror ikke de trenger daglig stimulans fra tre-fire forskjellige voksenpersoner og massevis av andre barn for aa utvikle seg. Men samvaer med andre barn og voksne i mindre porsjoner tror jeg er bare sunt helt fra barn er bitte smaa.

[Fjellrypa]

Jeg kjørte min niese på 20 mnd i barnehagen her om dagen. Så fort jeg nevnte ordet "barnehage" sa hun "hadet mamma" og satte kursen mot døra. Pludret hele veien i bilen om at hun skulle leke med barna, og det første som møtte meg da jeg åpnet bildøren var et kjempestort smil. Ungen bare stålte, og hadde absolutt ikke tid til å gi tante en klem før hun løp inn til de andre.

Det er sikkert ikke alle som har det sånn, men jeg kan i alle fall ikke se at noen bør ha det minste lille snev av dårlig samvittighet for å sende den ungen i barnehagen!

[Malama]

Diskusjonene barnehage/ikke og hjemmeværene/ikke blandes ofte sammen, du har rett i det, Holly.

Jeg tror ikke alle barn nødvendigvis må i barnehage, og jeg tror ikke alle nødvendigvis har best av å ikke gå der. Jeg er enig med deg i at jeg ikke egentlig tror det er ideelt for et 1 år gammelt barn å være i barnehage hver dag. Og ejg er tilhenger av at den enkelte skal få velge den løsningen som passer sin familie bet.

Om økonomien hadde tillatt det hadde jeg vært hjemmeværende. Med eller uten barn, avhengig av om/når vi evt får noen. Jeg kan ikke egentlig fordra å ha en jobb. Det handler ikke om at jeg mistrives på jobb (selv om jeg nå bruker lunsjpausa mi på å surfe KG i dag. Det kommer dog mer av at vi ikke har internett hjemme enn at jeg ikke vil spsie sammen emd de andre) eller at jeg "bare vil sløve", men rett og slett at jeg ville stortrivdes som hjemmeværende.

Det ville ikke si det samme som at mine barn i så fall ikke skulle fått sosialisert seg med andre barn, og ja, om der ikke var andre barn i nabolaget de kunne leke med på dagtid, så er park eller deltidplass i en barnehage noe som kunne vært aktuelt etterhvert.

Og jeg kan love at man fint kan ha "øvd på å klippe og lime og tegne" uten å gå i barnehage, jeg hadde LANGT mer erfaring på dette området enn noen av mine klassekamerater som hadde gått i barnehage, til tross for at jeg aldri har gått i barnehage. Men at det for fremmedspråklige barn er uvurderlig med den norskopplæringene de kan få før skolestart, det er det nok ingent vil om. Det kan hindre at disse barna blir skoletapere. Her handler det dog om norksopplæring i barnehage, ikke om hjemmeværende mor eller ikke. Dette ER faktsik separate diskusjoner, som Holly sier.

Dessverre er det slik at svært mange ser sin løsning som "den eneste rette". Fulltidsarbeidende sier at å ikke ha barna i barnehage er en stor synd mot barnet. Jeg har følgelig et svært dårlig utgangspunkt i livet siden jeg ikke har gått på barnehage. Jeg kunne jo ikke blitt sosialisert med nabobarna og barna mamma var dagmamma for, tegnet, klippet og limt hjemme med min mor, lært å dele på oppmerksomheten både med min bror og disse dagbarna når jeg ikke gikk i barnehage. Jeg er en taper allerede... Og hjemmeværende sier at å ha barna i barnehage er en stor synd, og alt det grufulle en utsetter disse barna for...

Nei, det er nok ikke sort/hvitt dette her.

Og det vil det aldri bli.

enn så lenge får jeg jobbe videre, i min 100% stilling, men barnløs som jeg er har jeg ingen barn i barnehage, og drømmer videre om en lottogevist som skal la meg kunne si opp jobben. Å være hjemmeværende mor er nok en barndomsdrøm. Det ville passe meg som person. Enn så lenge er jeg alltså flltidsarbeidenede barnløs. Og ikke at jeg egentlig mistrives med det heller, og har i det minste ikke dårlig samvittighet da

[Gjest StoreSky]

Dere som mener/tror at barn på et år ikke har godt av å være i barnehage, hvorfor det? Hva er begrunnelsen?

Når er eventuelt barnet passe til å gå i barnehagen? 1,5 år?2 år? 3 år? mer?

Bare lurer jeg.

[Holly Hobbie]

Jeg tror ingen barn er like, er ikke noedvendigvis noe fasitsvar paa det. Uansett har jeg ikke noe religioest forhold til barnehager, og tror ikke det er det eneste rette i alle situasjoner. Men tror nok de fleste 3-aaringer har godt av aa gaa noen timer i barnehagen de fleste dager, avhengig av hvor mye kontakt med andre barn han/hun har hjemme. Men som sagt - tror ikke en bestemt loesning er riktig for alle barn. Vi voksne er jo individer med ulike behov, synes vi burde innse at barn ogsaa har forskjellige personligheter.

[Malama]

Nja, personlig tror jeg ikke barn TRENGER barnehage i alle fall når de er ett år, og at de ikke nødvendigvis har godt av å være der "hele dagen, hver dag" når de er ett år gammel. Why? Fordi i mitt hode er 1 år gamle barn litt babyer enda.

Men ettersom jeg ikke har barn selv har jeg vel ikke egentlig "lov" til å uttale meg om dette. Også mener jeg at det kanskje kan være litt indviduelt, men generelt sett at en barnehage passer bedre for "barn" enn "babyer"?

[Susan Sto Helit]

Merkelig diskusjon...

Men det ser jo ut til at de fleste av oss er enige.

Tror ikke det finnes noen riktig løsning for alle.

Jeg tror ikke jeg, mitt barn og mitt hjem ville hatt særlig godt av at jeg var fulltids-hjemmeværende over tid. Jeg er nemlig av typen som trives hjemme, men sjelden gjør noe som helst huslig. (Derimot har jeg veldig godt lag med barn! )

Gleder meg til å få mitt eget lille knøtt snart, og å bruke en stund på å kose meg hjemme med h*n.

Men jeg vil nok etter en stund føle et sterkt ønske om å komme meg ut og på jobb igjen. (Heldigvis med store muligheter for ammepauser, og derfor samvær med barnet. )

Babyen vil da være hjemme med far. (Sansynligvis lenge.) Deretter vil vi nok være nødt til å sende h*n i barnehage, dersom vi er heldige og får plass. Tror kanskje den ideelle løsningen hadde vært delvis barnehage og delvis hjemmeværende far, og kan vi det en periode, så tror jeg vi går for det.

Men barn er forskjellige, og det er vi voksne også. Derfor hadde det i en ideell verden vært mulig å tilpasse foreldres arbeid og barns tid i barnehage etter den enkelte families behov.

[Gjest regine]

og så lurer jeg bittelitte granne på hva trådstarter egentlig mener sånne som jeg skal gjøre da..... som IKKE har en mann til å forsørge meg.....

Er man alene med barn så er det eneste alternativet å jobbe.... jeg har alltid jobbet fulltid, og det har jeg måttet for å ha mat på bordet og tak overhode til ungen min og meg.

Har vel ikke akkurat inntrykk av at det er mange som mener at alenemødre IKKE skal jobbe, for at ungene ikke skal gå i barnehage. Snarere tvert i mot.

Jeg får vel si det med Peer Gynt - om jeg hamrer eller hamres, likefult så skal det jamres

[Gjest Gjest]

De som har gått i barnehage har en del grunnleggene kunnskaper inne (har øvd på å klippe og tegne osv.).

←

Det tror jeg så gjerne Jeg er førskolelærer, er hjemme med ungene i permisjon og jeg kan love deg at vi ikke tegnet, nesten ikke hatt en sang eller to, ikke malt, ikke bakt boller og vi har ikke hatt noe som ligner på barnehagehverdagen,-bortsett fra utelek!! Og slik skal det fortsette.

Alt det får de lære seg når de begynner i barnehagen når de blir tre og to år. De er veldig rask motorisk, i strålende rampestrekhumør og vi koser oss med å gjøre akkurat som vi vil, uten dårlig samvittighet.

Ære være barnehagen, men jeg har fått litt overdose av alt som heter pedagogikk.

Er veldig tilhenger av frilek og motstander av å presse barn inn i en agenda.

Vi koser oss

[Gjest Gjest]

Og pedagogikk er da ingen fryktelig ting, tvert imot et redskap for å bedre lære opp barn. At du har fått overdose kan jeg godt skjønne, men det er da ikke det samme som at barna har fått det...?

←

Jo takk, at pedagogikk er et verktøy er jeg klar over , og barna har selvfølgelig ikke fått overdose ped siden de ikke går i barnehage

Jeg ble bare litt mettet av enkelte av mine daværende medarbeidere som så flott proklamerte at "vi er da tross alt pedagoger" og kikket skjevt på foreldre mens de ristet på hodet over alle uvitende foreldre der ute.

Førskolelærere vet best, må vite Det var ofte en meget nedlatende holdning til foreldre, bak deres rygg. Noe jeg fant utrolig provoserende.

Nei, det var helst den eldre garde som hadde den holdningen, heldigvis