Pappabarn sliter mest

[Gjest Gjest]

Det finnes sikkert mange meget flinke alenepappaer i dette landet, men denne undersøkelsen viser også at barna kan komme dårligere ut en andre. Hva kan det komme av? Er det slik som artikkelen sier at fedre generellt er slappere og mindre engasjert i barna en mødrene? Eller har det andre årsaker.

Undersøkelsen skal nå gå mer i dybden på årsakene og det blir spennende. Samtidig er det tydelig, blandt 2550 skoleelever fra 7-9. klasse at det beste er å vokse opp med bege foreldrene. Delt omsorg er også bra, såfremt foreldrene klarer å samarbeide. For meg kan det virke som at barn kommer best ut fra en eventuell skillsmisse der begge foreldrene er voksne nok til å ikke la konfliktene gå utover barna.

http://www.aftenposten.no/livet/article1454279.ece

Sammenlignet med gruppen ikke-skilte familier var resultatene i alenefar-gruppen alarmerende, skriver forfatterne. Det var betydelig flere unge med utagerende adferd i denne gruppen. Med hensyn til alkoholbruk, røyking og bruk av narkotika var risikoen tre-fire ganger høyere enn blant unge i ikke-skilte familier. Ikke uventet kommer unge som vokser opp med begge foreldre best ut i de fleste sammenligninger.

[Gjest Elfrida]

Artikkelen peker på flere mulig forklaringer på forskjellen. Det kan være slik at det er vanskeligere familieforhold eller høyere konfliktnivå mellom mor og far der hvor far har hovedomsorgen, noe jeg ikke har vanskeligheter med å tro.

I tillegg sier forskerne selv at antallet alenefedre-familier var såpass lite at det kanskje ikke var 100 % representativt.

Jeg tror ikke at menn er dårligere foreldre enn kvinner, men det kan være at samfunnet har andre forventninger til menn som gjør det vanskelig for dem å sette familien først. I tillegg kan det hende at noen som følge av sin oppdragelse og livserfaring ellers ikke har fått den trening i omsorg de burde ha fått.

[Hermione]

Eg trur at litt av forkaringa ligg i at ein del av dei barna som bur hos far etter skilsmissen har hatt ein turbulent oppvekst og muligens også adferdsproblemer allerede FØR skilsmissen. Ser for meg at ein 10 åring med voldelige tendensar oftare vil bli plassert hos far fordi mor ikkje klarar å håndtere han/ho. Det er altså ikkje det at barnet bur hos far som er årsaken til problema.

[Vingedama]

Artikkelen peker på flere mulig forklaringer på forskjellen. Det kan være slik at det er vanskeligere familieforhold eller høyere konfliktnivå mellom mor og far der hvor far har hovedomsorgen, noe jeg ikke har vanskeligheter med å tro.

I tillegg sier forskerne selv at antallet alenefedre-familier var såpass lite at det kanskje ikke var 100 % representativt.

←

Veldig enig i dette. Vi må være forsiktige med å trekke forhasta konklusjoner her. Media fremstiller dessuten slike rapporter på en veldig tabloid måte, ofte litt løsrevet fra hva det egentlig dreier seg om. Gjelder å selge nyheten. Av de alenefedrene jeg kjenner til, og det er ikke så mange, er barnets mor fratatt daglig omsorg fordi hun har tippa helt over og knapt kan ta vare på seg selv. Ikke så rart at de barna sliter litt mer.

[Caramba]

Hvis det har vært en opprivende rettsak om foreldreretten først, og enten mor eller far har "vunnet" hovedomsorgen, så kan jeg tenke meg at dette slår svært negativt ut for barna. Sikker på at det er veldig mye sant i det at jo bedre foreldrene klarer å samarbeide, jo bedre går det for ungene.

Der hvor en alenefar har fått hovedomsorgen har det kanskje vært en ganske opprivende forhistorie, hvor mor har havnet på sidelinjen av en eller annen grunn. Hvis barna frivillig velger å bo hos far så er det sikkert en litt annen historie, særlig hvis moren syntes det var helt greit.

[Far til 2]

Det må utvilsomt bli litt "synsing" i en sak som dette da vi ikke har noen indikasjoner på hvorfor det er som det er.

Men de fleste synes å være enig i at det skal mye til for at far får omsorgen. Dette innebærer at alenfedre oftere fungerer HELT ALENE som foreldre. Det er 3 årsaker til dette.

Alenefedre inngår langt mer sjeldent nye forhold, dvs forblir singel etter samlivsbruddet. I slike situasjoner blir det bare en til å ivareta barnas behov for omsorg/oppmerksomhet utenom korte helgebesøk hos samværsforelder.

Den 2. årsaken er at alenefedre oftere får en slik rolle fordi myndighetene ikke regner mor som egnet til omsorg (ref Hermione og lubelillen), eller at det tilfeldigvis er mor som velger å flytte ut av felles bolig og ikke far.

Den 3. årsaken er at det er like mange alenefedre som alenemødre som trenerer samværet.

Ihht St.meld 29 2002-2003 fra BfD er det 70.000 barn som savner samvær med samværsforelder. Om jeg husker rett utgjør dette ca 1/8 av alle barn under 18 år i Norge (og ca 1/4 ? av alle barn som har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene). Sansynligheten for å treffe på barn med tilpassningsvanskligheter hos alenefedre er naturligvis større når vi tar hensyn til denne typen informasjon (ref. Elfrida).

Men jeg antar at dette er informasjon som blir nærmere undersøkt. desverre er det ingen direkte referanse til undersøkelsen slik at vi må forholde oss til det mediene beskriver.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er unyansert å påsta at fedre kun får omsorgen der mor er ute av bildet. I dag er det faktisk mange instanser som "heier" frem faren ved samlivsbrudd. Det kan ofte skje at det er faren som får foreldreretten hvis det er konflinkt og begge er egnet.

[Far til 2]

Jeg synes det er unyansert å påsta at fedre kun får omsorgen der mor er ute av bildet. I dag er det faktisk mange instanser som "heier" frem faren ved samlivsbrudd. Det kan ofte skje at det er faren som får foreldreretten hvis det er konflinkt og begge er egnet.

←

Det er riktig det du sier mht at det er feil å beskrive problemet slik jeg har gjort. For det er faktisk mange barn som blir fratatt retten til samvær med sin fullt ut oppegående mor pga et vanvittig lovverk.

Men det er også en kjennsgjerning at barn fratas retten til samvær med far oftere enn samvær med mor. Og når det er slik er det desverre lett å tro at barn som blir boende hos far altid har en uegnet mor. Jeg beklager om det var et slikt uttrykk som kom frem av mitt innlegg. Det er ikke meningen å kritisere kvinner som ikke har daglig omsorg.

Det som var budskapet i mitt innlegg var at det er langt færre barn som får lov å bo hos far (evt like mye hos begge) dermed kan utvalget av undersøkelsen bli noe skjev.

[Lipstick]

Jeg tror barn trenger en mor og en far, rett og slett. En stabil oppvekst med to trygge foreldre er selvfølgelig det beste.

Men desverre fungerer ikke alle forhold så veldig bra, og da mener jeg det er bedre å skille lag enn å holde fast på et dårlig familieforhold. Barn som gjennomgår brudd mellom foreldrene sine har det ofte veldig vanskelig mens det pågår. Dette kan gå ut over skoleprestasjoner osv. Nevøene mine bor 50/50 hos mor og far nå, og særlig den største gutten på 4 år slet veldig når foreldrene skilte lag for et år siden. Han svarte med å være ''umulig'' både i barnehagen og hjemme, fikk mye kjeft, noe som bare gjorde vondt verre. Nå var jo disse barna ganske små og forstod ikke mye av det som foregikk, jeg tror det kan være enda vanskeligere for større barn når foreldre går fra hverandre.

Jeg er litt i mot svartmaling av aleneforeldre, uansett om det gjelder fedre eller mødre.

[Gjest regine]

De undersøkelser som er foretatt av norske dommer i barnefordelingssaker, viser med all tydelighet at det er like "lett" for far å få hovedomsorgen som for mor. Dette gjelder saker hvor begge foreldrene i prinsippet anses som like godt egnet.

Det er altså ikke slik at i de tilfeller hvor det blir rettssak - så får far omsorgen kun der mor er totalt uegnet.

En annen interessant sak er jo at som regel har alenefedre høyere "status" enn alenemødre. Blant annet tjener menn fortsatt ca 20% mer enn kvinner. I tillegg får alenefedre i mye større grad enn alenemødre anerkjennelse for at det kan være tungt å ha mer eller mindre aleneansvar for barn.

Sånn sett er det egentlig rart at tendensen i samtlige undersøkelser av denne typen viser at barna ikke klarer seg så bra når de bor hos far.

Men - det undersøkelsen uansett med all tydelighet får fram, er at det er altoverskyggende for BARNA at foreldrene greier å samarbeide. Uavhengig av valgt omsorgsløsning.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes man skal ta artikkelen som et varsku - ikke om at fedre er uegnet som alene foreldre - men hvor galt det kan gå dersom man ikke tar nok hensyn til barna. Det er alt for mange foreldre av begge kjønn som bruker barna som brekkstang til å hevne seg på den andre part.

Artikkelen - i alle fall i Bergens Tidende - konkuderte med at de fleste barna som var i hjem der fedre hadde alene eller hovedomsorgen kom fra hjem der det hadde vært store problemer før skilsmissen. Undersøkelsen blir derfor grovt urettferdig hvis den skal brukes som mal på fedres omsorgsevne generelt.

Som en sa lenger oppe: Barn har bruk for to foreldre - hvis disse er skilt må de legge seg ekstra i selen begge to for at barna ikke skal lide under det. Mange er flinke og enkelte er totalt uegnet og burde vært fradømt foreldreretten.

[Gjest Gjest]

De undersøkelser som er foretatt av norske dommer i barnefordelingssaker, viser med all tydelighet at det er like "lett" for far å få hovedomsorgen som for mor. Dette gjelder saker hvor begge foreldrene i prinsippet anses som like godt egnet.

Det er altså ikke slik at i de tilfeller hvor det blir rettssak - så får far omsorgen kun der mor er totalt uegnet.

De undersøkelsene som er gjort handler om saker som faktisk havner i rettssystemet. Det er nok sannsynligvis slik at fedre har en høyere terskel for å dra saken dit - altså at han bedømmer sine sjanser for å vinne som så store(ofte fordi mor helt klart er uegnet)

En annen interessant sak er jo at som regel har alenefedre høyere "status" enn alenemødre. Blant annet tjener menn fortsatt ca 20% mer enn kvinner. I tillegg får alenefedre i mye større grad enn alenemødre anerkjennelse for at det kan være tungt å ha mer eller mindre aleneansvar for barn.

Sånn sett er det egentlig rart at tendensen i samtlige undersøkelser av denne typen viser at barna ikke klarer seg så bra når de bor hos far.

Du legger til grunn statistikk som gjelder for alle menn og kvinner (uavhengig av livssituasjon)

Faktum er at sjansene er større for at en alenefar jobber mindre enn en "familiefar", mens en alenemor sannsynligvis jobber mer enn en "familiemor".

[Gjest regine]

De undersøkelser som er foretatt av norske dommer gjelder faktisk saker hvor BEGGE foreldrene anses som egnet. Det er altså ikke slik at i de tilfeller saken havner i retten antar far at han i utgangspunktet har "større" sjanse enn mor fordi hun er uegnet.

Hvorfor er det så viktig å hevde at mor må være uegnet for at far skal få omsorgen?

Det er nesten komisk hvordan en undersøkelse som dette forsøkes "bortforklart" med en hel masse begrunnelse, hvor ALLE har det til felles at det ikke handler om at far er uegnet og at derfor sliter barna.....

For all del - jeg syns det er bra at man ikke "kaster seg" over undersøkelsen og bastant slår fast at far ER uegnet. Eller forsøker å bruke den for sine egne tvangstanker om at ting etter brudd MÅ ordnes slik og sånn.

Samtidig er det med en viss undering jeg registrere den forskjellsbehandling av far kommentarere til denne undersøkelsen legger for dagen, i forhold til kommentarer på undersøkelser hvor det er mor som kommer dårlig ut. DA er det langt mellom forklaringsmodeller som støtter mor, snarere er det bred enighet om hvor skadelig mor egentlig er for barna sine.

[Gjest Gjest]

De undersøkelser som er foretatt av norske dommer gjelder faktisk saker hvor BEGGE foreldrene anses som egnet. Det er altså ikke slik at i de tilfeller saken havner i retten antar far at han i utgangspunktet har "større" sjanse enn mor fordi hun er uegnet.

Hvorfor er det så viktig å hevde at mor må være uegnet for at far skal få omsorgen?

Før en rettssak er selvfølgelig i utgangspunktet begge ansett som egnet - det er jo nettopp det en rettssak skal avklare - hvem som er best egnet.

Om du har vært tilstede ved en slik rettssak vil du vite at argumentasjonen går på hvem som er best egnet.

Det er nesten komisk hvordan en undersøkelse som dette forsøkes "bortforklart" med en hel masse begrunnelse, hvor ALLE har det til felles at det ikke handler om at far er uegnet og at derfor sliter barna.....

Det er en statistisk kvantitativ undersøkelse som ikke sier noe om årsakene....så det er jo naturlig å spekulere i hvorfor det er slik.

Om du mener det er bortforklaringer så er du velkommen til å komme med egne hypoteser om hvorfor menn er dårlig egnet som fedre.

Det blir omtrent som årsaksforklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn.

Samtidig er det med en viss undering jeg registrere den forskjellsbehandling av far kommentarere til denne undersøkelsen legger for dagen, i forhold til kommentarer på undersøkelser hvor det er mor som kommer dårlig ut. DA er det langt mellom forklaringsmodeller som støtter mor, snarere er det bred enighet om hvor skadelig mor egentlig er for barna sine.

Hvilke undersøkelser er det du sikter til her?

[Gjest Mayamor]

Det finnes gode/dårlige fedre/mødre og alle variabler av barna deres.

Du har barn med dårlige oppvekstvilkår klarer seg bedre enn gjennomsnittet og omvendt.

Men det er vel ingen tvil om at barna trenger stabile omgivelser og helst en mor og far som er enige/harmoniske/klare i forventninger/rettningslinjer etc. Men at det kan være direkte skadelig for barna at mor og far holder sammen, er vel heller ingen nyhet. Ei heller at hvem som helst kan bli gravide/gjøre en annen gravid. Det er ikke et kvalitetsstempel på en god mor/far.

Men skremmende lesning var det. Og viktig at det settes fokus på barna våre.

Mayamor

[Gjest regine]

Gjest: i en rettssak om omsorgen for barn, mellom to foreldre, så er det IKKE primært foreldrenes egnethet som vurderes, men barnets beste.....

Foreldrene anses nemlig som "egnet" i de aller, aller fleste tilfeller, slik at det skal graverende "mangler" til hos den ene for at dette blir et stort tema.

Den som har vært gjennom rettsvesenet (noe jeg faktisk har) vet at en av de tingene det legges vekt på er at man IKKE sverter "den andre forelder". Det slår nemlig veldig lett tilbake på en selv. Så da gjelder det å få fram den andres "mangler" ved å vise til konkrete handlinger og konkret oppførsel. Men det betyr ikke at det legges vekt på av dommer.

[Gjest Mayamor]

Barna blir hørt fra de er 7 år og fra de er 12 år skal det bli lagt vestentlig vekt på.

Men det vil jo ikke si at barna velger den som er best for en.

Eller at foreldrene er i stand til å si det uten å tenke på seg selv og sine behov/lengsler...

Mayamor

[Gjest Gjest]

Gjest: i en rettssak om omsorgen for barn, mellom to foreldre, så er det IKKE primært foreldrenes egnethet som vurderes, men barnets beste.....

Foreldrene anses nemlig som "egnet" i de aller, aller fleste tilfeller, slik at det skal graverende "mangler" til hos den ene for at dette blir et stort tema.

Den som har vært gjennom rettsvesenet (noe jeg faktisk har) vet at en av de tingene det legges vekt på er at man IKKE sverter "den andre forelder". Det slår nemlig veldig lett tilbake på en selv. Så da gjelder det å få fram den andres "mangler" ved å vise til konkrete handlinger og konkret oppførsel. Men det betyr ikke at det legges vekt på av dommer.

←

Og hvordan tror du retten kommer fram til barnets beste?

Selvfølgelig vil en vurdering av foreldrenes egnhethet spille inn...spesielt i saker hvor det er konkrete fakta som gjør den ene foreldren mindre egnet...eksempelvis rus, psykiske problemer etc.

Selv om alle foreldre er egnet i større eller mindre grad, så må retten ta en beslutning om hvem som skal få hovedomsorg.

Jeg snakker ikke om sverting av den andre..men å påpeke faktiske forhold som vil gjøre at barnet får en dårligere oppvekstsituasjone hos denne foreldren.

[Gjest regine]

Og hvordan tror du retten kommer fram til barnets beste?

Selvfølgelig vil en vurdering av foreldrenes egnhethet spille inn...spesielt i saker hvor det er konkrete fakta som gjør den ene foreldren mindre egnet...eksempelvis rus, psykiske problemer etc.

Selv om alle foreldre er egnet i større eller mindre grad, så må retten ta en beslutning om hvem som skal få hovedomsorg.

Jeg snakker ikke om sverting av den andre..men å påpeke faktiske forhold som vil gjøre at barnet får en dårligere oppvekstsituasjone hos denne foreldren.

←

Det er mange faktorer som spiller inn når "barnets beste" skal vurderes og retten skal avgjøre omsorgssituasjonen. Som mayamor også trekker inn - barn ned til 7 år skal høres, og da vil også deres mening tillegges vekt. Mer ettersom alderen økes. Men dog uten at dette på noe vis skal innebære at barnet selv skal bestemme.

Rettens utgangspunkt er at begge foreldrene er egnet. Det man ikke kan bevise blir av retten ansett som sverting. Selv om dette er faktiske forhold. Det er dessverre et faktum at i en del tilfeller så kan man ikke dokumentere de faktiske forhold godt nok. Da tar ikke retten i særlig grad hensyn til det, uavhengig av om det er mor eller far disse forholdene gjelder.

Dermed vil retten like gjerne falle ned på den "minst egnede" hvis den andre oppfattes som svært negativ til denne.

[Gjest Gjest]

En mor må være ekstremt forsiktig når hun skal forklare en rett hvorfor hun mener faren er uegnet. Det er veldig tilbøyelig for å kalle alt for sverting for så å gi omsorgen til far selv om han kanskje ikke er egnet. Det er en tendens til å favorisere faren for tiden, så mødre må passe på at alle påstander er ekstremt godt dokumentert.